Norsk on Havn

Eller er det sykeliggjøringen av ADHD som er problemet?

Fri, 24 Oct 2025 16:02:37 +0100

Jeg føler meg ikke syk, og jeg føler at jeg er en del av en solskinnshistorie.

Derfor blir jeg matt når folk, som for eksempel Rakel Haugen Strand i Aftenposten nylig, mener jeg er syk og at min historie er et problem.

Flere av poengene hennes om skolen er jeg hjertelig enig i. Og som lærer er dette ting jeg har sett på nært hold.¹ Men flere ting hun, og flere med henne, sier skurrer fælt for meg…

Solskinnshistoria

Selv om jeg klarte meg fint på skolen (inkludert høyere utdanning) — så har livet likevel vært prega av runder med utbrenthet, angst og enorme mengder selvbebreidelse ovenfor hvorfor ting som er lette for andre kan være så forbaska vanskelig for meg. Derfor var det utrolig verdifullt da jeg, i starten av 30-åra, fikk en ADHD-diagnose. Det er særlig to grunner til denne verdien:

Den ene handler om følelser

Det var deilig å kjenne på at ting falt på plass, og at min egen historie plutselig rimte. Og det er fint å kjenne at jeg ikke er aleine om å ha et hode som fungerer som det gjør.

Det har også vært mye lettere å akseptere at jeg er som jeg er. Og med et rausere sinn klare å gjøre nødvendige tilpasninger i livet for at jeg kan takle det jeg er dårlig på, og tillate meg selv å være god på det jeg er god på.

Den andre handler om rettigheter

For noen kan dette være å få rett på tilpasninger “utover normalen” i skolen. Men som voksen var det viktigste for meg tilgang på medisiner.

Her er greia…

Det finnes to hoved-typer ADHD-medisin — og i tillegg varianter blant disse.
Ulike personer vil ha ulike reaksjoner på disse: Både positive og negative.
Personlig mener jeg “alle” med ADHD bør prøve forskjellige former for medisinering, for å finne ut hva som gir best netto-resultat.
- Og et helt legitimt alternativ her er å lande på “ingen medisinering”.

For meg funka Ritalin helt middels… Men Aduvanz fungerer veldig godt! Jeg er ikke plaga av bivirkninger, og jeg føler meg som en skarpere og mer skjerpa versjon av meg selv. Det gir meg litt samme følelsen som når jeg (omsider) vasker brillene mine, og ting blir litt klarere. Men jeg blir likevel ikke “en annen” selv om jeg vasker brillene mine…

For meg bidro altså ADHD-diagnosen til at jeg både klarte å gjøre ikke-medikamentelle grep i eget liv og sinn, og at jeg har fått tilgang til medisin som gjør hverdagen, og livet for øvrig, vesentlig enklere å håndtere. Jeg ser med andre ord ikke det store problemet…

I en høyrehendt verden er venstrehendte syke

Jeg ser på det å ha ADHD som en variasjon av normalen som hverken har positivt eller negativt fortegn.² Men likevel er realiteten at vi har en verden (og ikke minst en skole) som, i snitt, passer bedre for dem med en nevro-typisk hjerne. Og som en følge av dette, trengs det tilpasninger. Litt som at enhver skole må ha noen venstrehånds-sakser!

Og jeg tror det er viktig at vi beholder en dobbel tilnærming her:

Både fokus på det ikke-medikamentelle (og gjerne starte her — også før diagnostisering),
og på å utforske medisiner.³

Det blir helt feil av meg å si “Men jeg får mye hjelp av medisiner, og har ingen bivirkninger, så alle med ADHD må gå på medisiner!”. Og en nærliggende fallgruve er å neglisjere det første punktet fordi det er lettere å bare “pushe piller”. Sistnevnte ser vi et godt eksempel på når Haugen Strand skriver: “Men en ny studie viser at 98 prosent av barn med diagnosen får tilbud om medisiner. Kun 16 prosent får tilbud om annen behandling.”

Samtidig synes jeg medisinering av ADHD til tider problematiseres overdrevet mye… Noen ganger er dette fra noen med diagnosen som har hatt en negativ opplevelse selv — og som, med kjærlighet(!), ikke ønsker at andre skal få samme negative opplevelse. Men om det er fra slike kilder, eller fra andre (med mer eller mindre peiling), synes jeg man for ofte glemmer alle dem som faktisk får det mye bedre med medisiner.

Det er likevel viktig for meg å påpeke at alt blir mer komplisert når man snakker om barn: Her mener jeg det bør være en høyere list når det gjelder medisinering — samtidig som jeg mener det er viktig å ikke lukke døra.

Det er mange deler av samtalen rundt dette jeg synes er flott og viktig!

Svikter vi en vesentlig del av elevgruppa med måten vi har lagt opp skolen på?

Hvilke ikke-medikamentelle grep kan gjøre livet greiere for personer med ADHD og andre med liknende symptomer? Disse grepene kan blant annet være personlige, på skolen, på arbeidsplassen og i relasjoner.

Rett og slett: I en verden full av menneskelig variasjon, hvordan sørger vi for at den er så grei som mulig for så mange som mulig?

Men når jeg hører at stadig flere får ADHD-diagnose, og at stadig flere får medisiner, så er hovedtanken min: “Så bra!" Jeg tenker ikke: “Ånei, huff — nå er det flere som lærer noe viktig om hjernen sin, og som får prøve medisiner som kan gjøre livet lettere…”

Legg for eksempel merke til når folk bruker begrepet “medisiner” og når de bruker det mer negativt klingende ordet “piller”…

Ta en titt på denne statistikken:

Den omhandler andel rapporterte venstrehendte, fra 1900 til 1940.

En person i 1940, som ser på disse tallene, vil kanskje frykte at: “Om få ti-år vil alle være venstrehendte!” Men ingen er vel overrasket over fortsettelsen:

Tallene er omtrentlig avskrevet en graf fra "The Surprising Geography of Left-Handedness", gjengitt i The Washington Post.

Mest sannsynlig var alltid rundt 12 % av amerikanere venstrehendte. Og den voldsomme økninga, i en periode, handla om økt aksept.

Jeg kan selvsagt ikke si dette med sikkerhet — men jeg tror oppriktig at “økningen” i personer med ADHD primært handler om at vi finner fram til den faktiske andelen.⁴

(Dét sagt, tror jeg også vi har utviklet teknologi, og en økonomi, som er som en parasitt som tærer på folks oppmerksomhet. Og at dette fører til økt rapportering av enkelte ADHD-symptomer. Men dette er en sak for en annen gang!)

Haugen Strand trekker fram at mange på Island tyr til det private for diagnostisering. Kan dette være fordi folk sliter med å bli tatt på alvor av det offentlige? Det å være gnien på en slik diagnose er, samfunnsøkonomisk, å spare seg til fant. Venstrehendte er mye mer produktive når de får lov til å primært bruke venstrehånda!

“Mer fleksibel skolestart” tror jeg hadde vært en fantastisk tiltak, som ikke ville vært voldsomt dyrt. Fantastisk hadde også “mindre klasser” vært — men dette er jo mye mer kostbart. ↩︎
Derfor er jeg ikke så veldig glad i greia med å snakke om “ADHD som en superkraft” heller… Men jeg kjefter aldri på noen som sier det. ↩︎
På samme måte som jeg ikke vil si at en allergiker er “syk”, selv om medisiner til tider kan hjelpe, mener jeg ikke at det er full korrelasjon mellom medisiner og sykdom. Men dette kan andre bedre enn meg! ↩︎
Det samme tror jeg for øvrig om “økningen” i andelen skeive de siste tiårene! ↩︎

Oppskrift: Rød kyllingsuppe

Sun, 28 Sep 2025 16:16:35 +0100

Jeg lagde nylig en suppe, basert på denne oppskriften, som blei ganske så god. Så etter forespørsel har jeg har skrevet ned en oppskrift på denne.

Neste gang jeg lager dette, skal jeg få tatt litt bilder..!

Ingredienser:

Det jeg lagde passer til omtrent åtte voksne. Og da brukte jeg følgende:

Proteiner:
- 1 kg kylling (gjerne lår)
- 300 g bacon i terninger¹
Friske grønnsaker:
- 1 Paprika
- 4-5 sjalottløk
- 3–5 sjampinjonger
- 3-5 hvitløksfedd
- 1 chili
- 20-40 g ingefær
- Frisk basilikum
Diverse:
- 100 g soltørka tomater
- 6 ss rød pesto
- 500 gram pasta
- 4 dl kremfløte²
- 1,4 l kyllingbuljong
- Olje og smør til steiking
Krydder:
- Salt og pepper
- MSG
- Paprika-krydder
- Tørka urter (for eksempel basilikum og oregano)

Men det går helt fint å bytte ut både grønnsaker og proteiner etter ønske! Og MSG er ikke nødvendig, om du ikke har dette.

Framgangsmåte:

Jeg lagde alt i en stor jerngryte, som gjorde at jeg kunne steike alt i denne samtidig som det var her suppa endte opp.

I tillegg bør du ha en stor beholder ved siden av, hvor du kan legge ferdigstekte ingredienser. (For eksempel en ildfast form eller lignende.)

Forbered noen av ingrediensene, og legg klart i fire boller e.l.³ Ting på samme punkt under kan være sammen, og det som ikke nevnes her kan vente.
- Lag strimler av kyllingen.
- Kutt paprika i litt rause strimler, og finhakk sjalottløken.
- Finhakk hvitløk, chili og ingefær.
- Rasp opp på sjampinjongene (som om de var ost).
Steik kyllingen ganske hardt i olje, med godt med salt, pepper, MSG og paprika-krydder ⁴ — og ta den så ut og legg i beholderen ved.siden av. Flott om det er steike-rester igjen.
Steik så baconet, også litt hardt.
Når dette er ferdig, ha i paprika og sjalottløk.
Når løken er blank, ha i hvitløk, chili og ingefær. Steik dette litt, før alt tas ut og i beholderen.
Steik sjampinjongen i smør, med salt og MSG. Gjerne steik helt til den får litt tekstur, og ta så i soltørka tomater.
Når dette er stekt, heller du tilbake alt fra beholderen, og blander. Tilsett så kremfløta og kyllingbuljongen, og kok opp.
Tilsett pastaen, og kok denne al dente.
Rett før servering rører du inn den røde pestoen.
Dryss over frisk basilikum, eller ha den ved siden av til fri benyttelse.

Bon appétit!

Original-oppskriften bruker Nduja — og det tror jeg er helt supert! ↩︎
Det går fint med 3 dl, så du klarer deg med én kartong. ↩︎
Eller på annet vis adskilt. ↩︎
Den kan selvsagt krydres på annet vis også. ↩︎

Det må være lov med kompliserte løsninger på kompliserte problemer

Wed, 12 Feb 2025 20:54:18 +0100

Støtte til Høyre (fra en som aldri vil stemme på dem)

For litt siden presenterte Høyre sine forslag til tiltak mot problemer grunnet høye strømpriser. Og i lys av svake målinger for dem, har blant annet Aftenposten flere ganger kritisert forslagene for å være for kompliserte. Dette irriterer meg. Men jeg mener også det er alvorlig.

For, det viktigste med en løsning er ikke om den er lettfattelig, men om den virker etter hensikten.

Selv er jeg noen som nok aldri kommer til å stemme Høyre – og jeg må innrømme at jeg synes det er bra at Arbeiderpartiet gjør det godt på målinger. Jeg er heller ingen ekspert på strøm-anliggende – men for meg virker det som om Høyres forslag har noen gode ting for seg:

I Arbeiderpartiets forslag, vil de som bruker mest strøm være de som får mest i strømstøtte.
- Dette er hverken særlig sosialt, eller noe som gir riktige insentiver til sparing, ENØK-tiltak, kraftutbygging, osv.
I tillegg har de ikke løsninger for bedrifter.

Men hovedpoenget mitt er ikke om løsninga til Arbeiderpartier eller Høyre er best. Jeg bare vil ikke at media skal mase om at politiske løsninger først og fremst må være enkle.

Det er selvsagt helt greit å mene at en løsning ikke er god, og eventuelt forklare hvorfor. Men hvis ikke, vil jeg heller at de skal hjelpe folk med å forstå – ikke kreve fordumming.

Altså, det er jo fryktelig flott når det enkle viser seg å være det beste. Og det er viktig at politikk kommuniseres på en så lettfattelig måte som mulig. Men verden er ganske komplisert (inkludert kraft- og klimapolitikk) – og ikke alt har enkle løsninger.

Jeg synes særlig en avis som Aftenposten burde holde seg for god til å nøre opp under et forenklet verdensbilde, som først og fremst tjener populistene. Det er utrolig viktig at nyanser har livets rett.

En myte om skriveredskaper i verdensrommet

Legenden vil ha det til at NASA på et punkt oppdaga at kulepenner ikke fungerte særlig godt uten tyngdekraft – og dermed brukte mye penger på å utvikle en penn som kunne skrive i vektløshet. De sovjetiske kosmunautene løste det med å bare bruke blyant.

Denne historia trekkes ofte fram for å vise at “det enkle er ofte det beste”. Men, ikke bare er den usann. I tillegg viser seg at romfart også er ganske komplisert! (Noen vil kanskje til og med kalle det “rakettforskning”.) Og grunnen til at de ikke ønsket å bruke blyanter var at de kan brekke, og at flak fra dem kunne komme på avveie og skade utstyr og personale. I tillegg er blyanter brennbare – noe NASA hadde stor respekt for.

Derfor viste det seg at en bedre løsning var en penn av tungsten og karbon, som skrev ved hjelp av trykk skapt av nitrogen, og med tiksotropisk blekk – selv om den er mer komplisert enn en blyant.

Det kan godt være at Arbeiderpartiets løsning er bedre enn Høyres. Og i såfall er det jo en fin bonus at den er enklere! Men “enkelthet” bør ikke være for høyt på lista over kriterier, når vi vurderer løsninger på kompliserte problemer.

Det er på tide at NRK, og offentlige instanser, går foran og omfavner åpne sosiale medier

Thu, 23 Jan 2025 18:29:44 +0100

I dag kan jeg gå in på nrk.no uansett om jeg bruker Chrome, Safari eller Firefox.

Og jeg kan sende et nyhetstips til 03030@nrk.no uansett om e-postadressa mi er noe@gmail.com, noe@hotmail.com eller noe@mittnavn.no – og uansett om jeg bruker Outlook, Apple Mail, eller Fastmail.

Jeg kan også melde meg på nyhetsbrevet til regjeringa uavhengig av hvilke e-post-leverandør jeg bruker. Og når de sender ut e-poster, så vet de at alle følgerne vil motta dette. Dette er fordi det åpne nettet, og e-post, er bygget på åpne standarder og protokoller.

Internett-domener er også ganske sterke saker: Et kjent tips for å unngå phishing, er å se nøye på domenet – enten i nettleseren eller i e-post-adresser. For det skal ganske mye til at utenforstående får tilgang på noe som slutter på nrk.no eller regjeringa.no.

Men de fleste sosiale medier er ikke åpne på samme måte.

Likevel så synes jeg absolutt det er relevant for både tradisjonelle medier og offentlige instanser og personer å også være på disse.

La oss bruke NRK som eksempel – og først deres Facebook-side, som et eksempel på manglende åpenhet og kontroll:

Fra et brukerperspektiv, er det ikke bra at jeg må ha en Facebook-konto (med alle personvern-implikasjonene dette medfører). Jeg kan ikke følge sida med en SnapChat- eller TikTok-konto – eller en konto som ikke sporer meg. Vil jeg følge NRK der, må de lage (og opprettholde) separate sider der.

Så det er ikke optimalt fra NRKs perspektiv heller! I tillegg er det slik at det er Meta som er ansvarlige for verifiseringen (i motsetning til med domenet). Og selv om NRK har 474 tusen “følgere” på Facebook, så er det algoritmene som bestemmer i hvilken grad det NRK poster når ut. Og det er Meta som har kontroll på disse følgerne – NRK kan ikke ta dem med seg et annet sted.

Tech-milliardrene fra Silicon Valley er ikke våre venner. De holder våt offenlige samtale fanget. Det er en direkte trussel mot demokratiet vårt. - Trygve Kalland

Kallands ypperlige innlegg går mer i detalj på hvorfor dette er noe det er viktig å gjøre noe med. Jeg vil fokusere litt mer på hva vi kan gjøre med det.

Alternativet

Men det kan være sånn at jeg, uansett hvilket type sosialt medium jeg foretrekker, kan følge @forsida@nrk.no, eller @underholdning@nrk.no, og så få hva enn de velger å legge ut der.
At NRK da kun trengte å opprettholde én flate ut mot sosiale medier – en flate de selv har kontroll på og eierskap til.
At brukere kunne vite at det var de offisielle kontoene, ikke fordi et stort selskap langt borte har bestemt det, men fordi at NRK (og andre) kan bevise det gjennom domener.
- At det er NRK selv som har kontroll, så det ikke blir som da Musk plutselig valgte å fjerne verifiseringa av New York Times.
Og at NRK kan velge å flytte følgerne sine til en annen tjeneste, hvis de skulle ønske.

Protokollen

For, på samme måte som e-post, og nettet generelt, er åpent på grunn av protokoller og standarder, finnes dette også for sosiale medier og nærliggende tjenester. Og den mest åpne av disse, som også støttes av W3C (nettets kontrollorgan) er noe som heter ActivityPub.

Det er selvsagt ikke like mange brukere på medier som støtter dette. (De største aktørene har, av åpenbare grunner, kraftige insentiver for å låse ned innholdet sitt og brukerene sine.) Men nettopp derfor er det viktig at allmennkringkasteren og offentlige instanser, som ikke har de samme profitt-drevne kravene, går foran.

Og det er ikke som om dette er noe bare noen ytterst få driver med: Meta selv bygger faktisk ut støtte for dette i Threads (med sine 200 millioner brukere), mens Mastodon¹ er en annen aktør, som alltid har hatt full støtte. Instagram-alternativet PixelFed er an annen tjeneste. WordPress, som over 60 % av alle nettsider kjører på, har også bygget inn støtte, og det samme gjelder blogge- og nyhetsbrev-tjenesten Ghost og nettmagasin-tjenesten Flipboard.

I sterk motsetning til Meta, så er Mastodon er non-profit basert i Tyskland – og hele kildekoden er åpen og tilgjengelig for alle. Så NRK kan altså for eksempel kjøre @nrk.no (og så legge til alle slags brukere og undersider de vil) gjennom Mastodon og ActivityPub – og da vil de ha full kontroll selv, mens brukere kan følge dem med kontoer fra både Mastodon, Threads*, Pixelfed, Micro.blog, valgfri RSS-leser, og mer.

Kollektivet av alle disse tjenesten, som kan snakke med hverandre via ActivityPub, har fått det hyggelige navnet Allheimen.

Sommerfuglen i rommet

Et alternativ, som tross alt er mye mer åpent enn X og Instagram, er Bluesky. Men det er et par grunner til at jeg ikke anbefaler dette i denne saken:

De har valgt å ikke støtte W3C-standarden ActivityPub, og har i stedet gått for å lage sin egen.
- Og denne er laget på en måte som vil gjøre det svært mye vanskeligere for aktører som NRK å drifte selv.
Det vil dessuten være mulig å sette opp en bro fra ting som @forsida@nrk.no, så Bluesky-brukere også kan følge dem.
Og selv om Bluesky har mye edlere hensikter enn de største der ute, så er det likevel risikokapital og Silicon Valley som står bak – som jeg selv tenker ikke trenger mer innflytelse.

Svaret er ikke å lukke ned, men å åpne opp

NRK har snakka om viktigheten av å ikke være for avhengige av tredjeparter, og om å styrke egne plattformer – og dette støtter jeg. Men måten NRK “løste” dette med egne podkaster, var helt feil. For i stedet for å omfavne den åpne standarden bak podkaster² så valgte de å tvinge folk inn i egen app. Dersom de ikke ønsket å bidra til Apple og Spotifys bunnlinje med sitt eget innhold (fair!), så kunne de gjort sånn jeg måtte gå inn på NRK-brukeren min på nettet for å få podkast-strømmene. Da kunne jeg fortsatt hørt på dem i podkast-spilleren jeg foretrekker, men NRK beholdt kontrollen.

I saken nevnt over, sa også rådgiver for sosiale medier i NRK følgende:

Publikums medievaner endrer seg over tid og en allmennkringkaster må endre seg i takt med sitt publikum.

Men jeg vil i tillegg si at en allmennkringkaster også påvirker sitt publikum. Og derfor er det problematisk å basere tilstedeværelsen i sosiale medier på platformer som bidrar til at brukerne låses ned og spores. Og da har jeg ikke en gang nevnt de andre tvilsomme aspektene ved firmaer som Meta, X og ByteDance. NRK kan kombinere det å ha sterke egne flater og det å være til stedet der folk er (som i sosiale medier) – så lenge de velger riktig teknologi.

Offentlige instanser

I tillegg til allmennkringkasteren, så er mye av det jeg har nevnt også aktuelt for offentlige instanser (og personer). Og her vil jeg bruke Politiloggen som eksempel: For det var bra de sluttet å basere seg på en X-konto! Men de valgte altså å lage en egen nettside og egen app (som sikkert ikke var helt gratis). Denne løsninga skalerer dårlig – for det ville være irriterende å måtte laste ned en egen app for hver eneste instans man vil følge.

Hvor mye bedre hadde det ikke vært om politiet satte opp en løsning med for eksempel Mastodon? Politiet ville fått masse kode og infrastruktur gratis (på grunn av åpen kildekode), og likevel hatt full kontroll. Og da ville brukere kunne følge @loggen@politiet.no eller @oslo.loggen@politiet.no, fra den tjenesten de ønsker, og få oppdateringer. Og i motsetning til X, vil man også kunne se strømmen uten å logge inn, og det er ingen reklame eller sporing å spore.

Jeg kunne også abonnert på @skred@varsom.no, og så videre, uten å måtte ha en ny app eller sjekke en ny nettside.

Vi har gjort oss alt for avhengige av noen svært få selskaper – som blir mer og mer problematiske. Heldigvis lages det gode alternativer! Men monopoler og lock-in er fryktelig vanskelig å bryte. Og derfor trenger vi at allmennkringkasteren, og andre offentlige instanser, går foran.

Som ligner på gamle Twitter. ↩︎
RSS. ↩︎

Makspris på strøm er en årlig idé

Thu, 23 Jan 2025 11:26:43 +0100

Fra “strømstøtte” til “strømbonus”

Støre, og Arbeiderpartiet, kom nylig med forslag til strømstøtte. Noen jubler – men makspris (som en fastpris er en variant av), og flat momskutt på nettleie, er ikke optimalt.

Jeg snakker absolutt ikke om at vi bør “bruke” mindre på å gjøre strømregninga grei å håndtere for folk! Men vi bør bruke den samme summen annerledes.

Problemet med makspris og momsfritak

La oss si man går for fastprisen på 40 øre per kWh, at den egentlige prisen er 90 øre per kWh, og så se på noen konsekvenser av en slik ordning:

Familien Andersen (fire medlemmer) skulle gjerne hatt et stort hus, hvis de hadde hatt råd, men bor i en leilighet, og bruker 900 kWh en måned. Dette koster egentlig 810 kr, men de vil få 450 kr i strømstøtte og betale 360 kr.
Familien Hansen (også fire medlemmer) bor i en stor villa, og bruker 2.400 kWh en måned. Dette koster egentlig 2.160 kr, men de vil få 1.200 kr i strømstøtte og betale 960 kr.
Familien Pettersen (også fire medlemmer) bor i en like stor villa – men har jobba for å spare litt på strømmen, så de brukte 2.100 kWh i stedet. Dette koster egentlig 1.890 kr, men de vil få 1.050 kr i strømstøtte og betale 840 kr.

Denne løsninga har et stort problemer: Folk som bruker mindre strøm, enten fordi de ikke har råd til å bruke mer, eller jobber for å spare på den, får vesentlig mindre i støtte.

I eksempelet over så klarte Pettersen å spare 300 kWh av strøm til 90 øre per kWh. Men i stedet for å ende opp med 270 kr mer på konto, så sparte de bare 120 kr! Hvor ble det av de siste 150 kr? Jo, de havna i lomma til Hansen, som ikke gadd å spare.

Og idéen om momskutt på nettleia har det samme problemet. Hvis vi skulle sett på momsen der, ville jeg heller gått for en løsning a la elbiler: At man har momsfritak på de første 500 kronene av nettleia, eller noe sånt.

Strømbonus (eller strømutbytte)

Familiene fikk altså til sammen 2.160 kr i strømstøtte. Hva skjer om vi fordeler det litt annerledes, og på andre premisser? La oss si at vi gjør støtta likere, men at man får litt mer om man har større bolig:¹

Familie	Strømstøtte	Strømbonus (i stedet)
*Andersen* (i leilighet)	360 kr	620 kr
*Hansen* (i villa)	960 kr	770 kr
*Pettersen* (i spare-villa)	840 kr	770 kr

Kan noen forklare meg hvorfor ikke dette er mye mer rettferdig?

Men her er den viktigste forskjellen: Familiene beholder støtta uavhengig av strømforbruket. Det betyr at familien Pettersen, som klarte å spare strøm for 270 kr, faktisk vil sitte igjen med denne summen!

Idéen er enkelt og greit at når inntektene fra norsk kraft går opp, så øker bonusen strømforbrukerne i Norge får. Strømmen vi forbruker vil jo også bli dyrere – men vi får mer igjen for å spare strøm og å gjøre ENØK-tiltak, og vi har fått hjelp til å betale for den.

Et viktig punkt: Jeg tror bonusen ikke bør være kobla til strøm_prisen_, men strøm_inntektene_. Fordi det bør være insentiver for å bygge ut mer kraft, som kan gi større salgs-volum, og som da også kan bidra til inntekter.

Det er mange detaljer som må finnes ut av, og diskuteres, ved denne idéen!²

Skal utdelinga skje gjennom strømselskapene eller annet hold?
Hvis ikke alle skal få nøyaktig samme sum, hvordan skal fordelingsnøkkelen være?³
Hvordan kan vi sørge for at de som blir “lidende” av utbygging av kraft-infrastruktur får noe igjen for dette?
Skal det deles ut like ofte som strømregninga? Hadde det vært mulig å kunne søke om et forskudd for å gjennomføre ENØK-tiltak?
Hvordan kan man likevel sørge for en rimelig forutsigbarhet?
Og hvordan løser vi alt dette for næringslivet?

Den norske kraften kommer fra vår felles natur, og er noe som må komme alle til gode. Den genererer også mye inntekter! Men med strømstøtte basert på forbruk, så har vi lagt opp til at noen med villa, badebasseng, oppvarma oppkjørsel og tre hytter, får mer av dette overskuddet, enn en familie i en vanlig enebolig. Kan noen forklare meg hvorfor dette så selvfølgelig er riktig og rettferdig? Jeg sier ikke at man skal “straffes” for å ha disse tinga! Bare at det ikke gjør en fortjent til en større del av fordelene ved norsk kraft-produksjon.

Mange er i en situasjon hvor det ikke er så voldsomt mye strøm å spare. Klær må vaskes, og mat må lages! Men en slik ordning som jeg skisserer, vil disse få mer hjelp med strømregninga enn i dag.

Å kun basere støtten på forbruk, er en veldig upresis måte å gi mest støtte til dem som i størst grad trenger hjelp med strømregninga – og den gir gale insentiver. Så la oss heller knytte den til inntektene fra å være en del av strømmarkedet. Og så bør heller politikerene diskutere hvordan vi best gjennomfører en løsning basert på et slikt prinsipp.

En løsning som:

Gjør strømregninga relativt forutsigbar, og grei å håndtere for alle,
fordeler inntekter fra vår felles natur på en rettferdig måte,
og som samtidig insentiverer tilstrekkelig kraftutbygging ENØK-tiltak, og å ikke sløse strøm generelt.

Det er nok mer prinsipielt at det er helt flatt. Jeg er ikke sikker på hva jeg selv mener her. Men en grunn til at jeg åpner for en liten areal-komponent i utdelinga er at noen med et hus til 4 millioner har større behov enn noen (som meg) med en leilighet til samme prisen. ↩︎
Og dette er noen av dem. 👇🏻 ↩︎
Jeg kan for eksempel se for meg en blanding av antall personer i husholdninga og areal – med både topp- og bunnfradrag. ↩︎

Telegram-tips for nye brukere

Sat, 28 Dec 2024 13:31:27 +0100

Jeg har tidligere skrevet litt mer grundig om hvorfor jeg synes Telegram er et godt alternativ for chatte-app. Der har jeg også gått mer i detalj når det gjelder gode funksjoner (og noen negative aspekter) – men jeg ville samle noe kjappe tips i en kortere artikkel her.

Komme i gang

Ikke alle disse punktene er obligatoriske – men jeg anbefaler alle:

Start på telefonen din, og last ned og lag deg en bruker (gjerne med profilbilde). Denne sida har lenker til apper for alle platformer.
Pass på at appen har varslinger og andre tillatelser.
Last ned, og logg inn, på andre enheter du bruker, som PC og nettbrett. Jeg liker å ha varslinger her også – men ikke like nødvendig. Den viktigste grunnen er at jeg liker når “meldinger” ikke bare er noe som lever på telefonen. (Er jo også mye bedre å skrive på ordentlig tastatur!)
Gi appen en sjanse. Prøv å bruke den litt, siden den sikkert er litt uvant i starten. Sjansen for at du liker den blir også større om du gjør siste punkt:
Tilpass utseende og slikt til din smak og ditt behov.

Tilpasninger

Jeg anbefaler generelt å trykke litt rundt inne på Innstillinger – men særlig disse to er kjekke å sjekke:

Der kan du tilpasse varslinger (og lyder), og hvordan chattene ser ut. Du kan også tilpasse til enkelt-chatter, hvis du ikke vil at alle skal være like.

Her kan du se hvordan mine chatter ser ut, i lys og mørk modus.

Vanlig kommunikasjon

Noen bruker Telegram nærmest som et sosialt medium – men jeg bruker det bare til enkel kommunikasjon, tekst-chat og video- og lydsamtaler, med familie og venner. Og her er noen gode funksjoner man kan benytte seg av til dette.

Formatere, og planlegge, meldinger

Dette er tinga jeg savner mest når jeg må bruke andre chatte-tjenester! (Noen har noen av disse funksjonene, men ingen andre har alle.)

For eksempel på Mac, så kan man formatere deler av en melding ved å markere teksten, høyreklikke, og så gå på Transformations. (På telefoner marker man teksten og trykker på Formatér.)

Her kan du se at man har følgende muligheter:

Strek gjennom tekst
Understrek
Spoiler (som vil si at teksten skjules fram til mottakeren holder inne over den)
Monospace (teksttype man ofte bruker til koding)
Kursiv
Fet
Hyperlenke
Sitat

Jeg synes dette er en undervurdert funksjon, som kan gjøre meldinger lettere å lese. Særlig det å kunne legge til hyperlenker kan være nyttig her – så ikke lange lenker roter til teksten.

Når du har skrevet ferdig en melding, kan du også holde inne sende-knappen for å få disse flotte valgene:

Man kan legge til en emoji-effekt,
sende uten av mottaker får varsel,
sende når mottakeren åpner appen,
eller planlegge et tidspunkt for sending.

Jeg liker særlig den siste, hvis jeg for eksempel skriver en melding etter vanlige folks leggetid, men tenker den gjerne kan sendes klokka 09:00. Da kan jeg likevel få den ut av hodet.

Svare på, og redigere, meldinger

Hvis du holder inne på en melding i en tråd, får du disse valga:

Hvis du trykker Svar kan du også velge å sitere deler av teksten.

Dersom du holder inne på en av dine egne meldinger, kan du også trykke Redigér. Jeg liker at man både kan redigere og slette meldinger!

Lyd- og video-meldinger

Hvis du trykker på dette ikonet, bytter du mellom å sende en rask lyd- eller video-melding. Hold inne for å spille inn. Du kan også velge om den kan høres mer enn én gang eller ikke. (Dette kan du også velge når du sender vanlige bilder, a la Snapchat.)

Organisering

Dersom du har mange samtaler gående, kan det være fint at man kan sortere dem i ulike mapper. Her er et skjermbilde av mappa jeg kun har gitt et emoji-navn (👨‍👩‍👧‍👦), som er for grupper og enkelt-samtaler med familie:

Man kan også feste enkelt-samtaler, så de(n) alltid er øverst. Jeg har gjort dette med samtalen med kona, for eksempel.

Jeg liker også at man kan gå inn på en enkelt-bruker og få oversikt filer og lenker man har delt med hverandre, hvilke grupper begge er med i, osv. 👇🏻

Deling

Dersom du trykker der jeg har satt blå pil, kan du sende emoji, klistremerke eller GIF-er.

Trykker du på under den røde pilen, får du opp denne menyen:

Video, bilde, m.m.

Du kan trygt dele media fra Galleri der – siden Telegram ikke komprimerer så mye at de blir ødelagt. Men dersom du sender dette via Fil, sendes de helt uten komprimering. Derfra kan man dele filer helt opp til 2 GB!

Posisjon

Hvis du trykke Posisjon, får du opp dette:

Jeg liker at jeg kan dele direktesendt posisjon, i en begrensa periode, for eksempel så folk kan følge med på hvor langt unna jeg er. Dersom begge deler slik live-posisjon, kan man også sette på varsel av typen “gi meg et pling når vi er 200 meter unna hverandre”. Veldig kjekt!

Grupper

I tillegg til solide grunnleggende funksjoner når et gjelder chatter, har Telegram i tillegg noen ekstra fine funksjoner til gruppe-chatter. (Og dette er hvorfor jeg ønsker meg så mange som mulig på plattformen!)

Emner

Dette er ikke nødvendig å skru på for alle grupper – men på noen, kan det være veldig kjekt å dele opp i Emner/under-grupper.

Her har jeg laga et eksempel på en inndeling man kan ha:

🎄 Gaver – for å dele ting som ønskelister
🏠 Samlinger – for å avtale å møtes
❓ Hjelp og råd – for tech-support, praktiske spørsmål, osv.
🧳 Minner – for å dele bilder etter en samling, gamle bilder man har funnet på loftet, osv.
# Generell prat – for øvrig kommunikasjon

Jeg synes slike inndelinger gjør det lettere at ting ikke forsvinner i en strøm av meldinger – men det er jo ikke krise om man ikke alltid legger ting “riktig”!

På samme måte som med enkelt-samtaler, kan man enkelt få oversikt over hva som er delt. Og både dette, og ting som varslings-innstillinger, kan både være på hele gruppa, eller kun ett enkelt-emne.

Avstemninger

Telegram har også fine funksjoner for å lage avstemninger, som blant annet kan være nyttig om man skal finne dagen flest kan møtes i romjula!

Generelt en god app

I tillegg til at jeg liker at appen ikke har reklame[^1] og er enkel å bruke, så liker jeg at den generelle kvaliteten på appen er god. Det merkes i en del små-detaljer. Men både for å oppdage disse, og for å generelt bli vant til den (for noen småting vil jo være ulikt fra det man er vant til), så må man jo gi appen en sjanse.

Selv mener jeg jo oppriktig at den er vesentlig bedre enn ting som Messenger og iMessage – så jeg ville prøvd å bruke den med alle som også er på tjenesten! Også viktig å huske varslinger, tillatelser, og å gi den er grei plassering på hjem-skjermer og slikt.

[^1] Utenom i store, offentlige kanaler (jeg aldri bruker). Og disse bruker ikke sporing for å tilpasses.

🌱 Idéer til kommunikasjon og samarbeid i skolen

Tue, 18 Jun 2024 16:43:13 +0100

I det siste har jeg snakka litt med en gammel sjef/venninne (la oss kalle henne Lise), om hvordan man kan legge opp kommunikasjonskanaler og samarbeid i skolesammenheng. Så jeg har valgt å samle en del av tankene i dette innlegget! Noen nærliggende tanker resulterte også i innlegget om Praksis-regnbuen nylig.

Noe av dette er basert på ønsker og tanker hun hadde. Jeg baserer meg også på at de skal bruke Microsoft Office-pakka. Det er noen detaljer rundt ting som Teams-kanaler og klassenotatblokker jeg ikke er helt sikker på. Så mottar gjerne kommentarer fra folk som har brukt dette mer enn meg! (Eller andre, for så vidt.)

Mitt utgangspunkt er som en teknisk interessert lærer (så ikke skoleleder) — med flere drømmer og idéer enn det jeg har fått testet i praksis. Men jeg har tenkt mye på dette, og erfart en del ting jeg ikke synes har virka så godt, så håper likevel idéene kan være nyttig for noen. Jeg har også forsøkt å lage et system jeg tenker skal fungere for alle — og ikke bare teknisk interesserte.

Med andre ord, gjør deg klar for ukvalifisert synsing!

Planlegg kommunikasjonskanaler

Det kan være lurt å planlegge, og skriftliggjøre, hvor (og hvordan) ulike former for kommunikasjon skal forekomme. Her har jeg prøvd å illustrere mange av kommunikasjonskanalene som kan være relevant for en skole:

Teams har en del funksjoner og fordeler som gjør at man bør legge opp til at ingen intern kommunikasjon skal foregå per mail eller SMS. Når det gjelder ekstern kommunikasjon, varierer det nok en vel fra kommune til kommune. I Oslo er Skolemelding-appen nyttig, for eksempel.

Noen punkter man bør gå igjennom:

Hva skal foregå i chat, og hva skal foregå på vegger? Og i hvilke teams/kanaler?

Hvis man ikke er bevisst på dette, tror jeg mye kan skli over på chat — rett og slett fordi det er litt enklere. Men mye bør nok egentlig være på vegger, av et par grunner:

Dersom den opprinnelige samtalestarteren er et innlegg, og samtalen kommentarer under, er det enklere å holde oversikten. Det er også mye lettere å se bakover i kommunikasjonen. Hvis man ikke har vært med i samtalen fra starten, kan en chat være veldig uoversiktlig — og man kan for eksempel lett gå glipp av originalspørsmålet.
Du kan dempe varsler på spesifikke innlegg. Dette er nyttig dersom en konkret samtale er irrelevant for deg, men du ikke vil dempe en hel gruppechat.¹
Man kan lenke til innlegg. Da kan man for eksempel skrive til noen “Hei, kan du se på dette?”, og lenke rett til innlegget. Man kan også legge inn lenker til hele samtaler i møtereferater (“Som vi diskuterte her, så (…)"), osv.

Alle ansatte må bli opplært i hvordan man tilpasser hvilke varsler man får og når.

Dette er en av de viktigste grunnene til å bruke Teams: Man kan sette tidsavgrensninger, skru av og på varsler fra spesifikke kanaler, osv. Dette må man se på både på enheter som laptoper, og på mobiler.

Det må også snakkes om forventninger: Når kan elever og foresatte forvente å få kontakt med lærere? Hva bør man kunne forvente av kollegaer? Her bør nok også Klubben involveres.

Kanskje man skrur av varsler på alt som har med elever å gjøre klokka 17:00, men lar varsler fra kollegaer være på? Dette kan funke dersom kollegaer kun sender beskjeder på ettermiddag/kveld om noe faktisk er viktig, og ellers er flinke til å bruke en annen god Teams-funksjon: Muligheten til å planlegge når noe blir sendt.²

Skal man gjøre noe ekstra for internkommunikasjon blant elever og foresatte?

For eksempel kan det være greit med en rutine hvor lærere lager gruppechatter når elever har gruppearbeid.

Om noe mer trengs, vil avhenge litt av enkelt-skoler. Jeg synes ikke skoler skal pålegges å fasilitere kommunikasjon mellom foresatte, for eksempel — men det betyr ikke at det ikke kan være nyttig.³

Så få verktøy som mulig

Jeg tror det er lurt å gjøre så mye som mulig i Teams og OneNote. Én av grunnene, er at det kan ha en egenverdi å bruke få verktøy — og da er dette to som dekker veldig mange behov. I tillegg vil begge få større verdi dersom de er svært innarbeida, og “alle” er enige i at arbeid starter (og slutter) her.

Jeg har vært inne på noen av grunnene til at Teams er bedre enn andre former for kommunikasjon. I tillegg til at det har en del skole-spesifikke funksjoner, er det også egna som hub for deling av filer. Alle delte filer bør ligge i en Teams-kanal — og så bør man synkronisere disse til filutforskeren i operativsystemet.

Men dette bringer meg videre til mitt neste poeng: Man bør virkelig prøve å redusere antall filer.

Noen ting må være filer — som presentasjoner og regneark. Men noen “filer” kan være vegg-innlegg, og mange av dem bør heller være sider i OneNote.

OneNote > Word

Av flere grunner mener jeg OneNote bør erstatte nesten all bruk av Word i skolen.

Word har primært to fordeler sammenligna med OneNote:

Mer avanserte funksjoner, som referansebibliotek.
Bedre til ting som skal skrives ut, siden alt baserer seg på A(4)-ark.

Men disse blir, i skolesammenheng, stort sett ulemper.

Når dokumenter ikke skal skrives ut, blir det bare knotete at alt baserer seg på ark: Sånn som at en tabell blir grinete om den er mellom to sider. Dessuten kan man også skrive ut, og eksportere som PDF, fra OneNote også — så slik deling er mulig der også, selv om det ikke er like optimalt.

Og grunnskoleelever trenger ikke de avanserte funksjonene, og da blir de bare i veien og forvirrende.

Jeg mener disse verktøyene har såpass stor overlapp at man bør fokusere på ett av dem. Og siden OneNote har noen viktige fordeler som Word ikke har (sånn som klassenotatblokk, og noen jeg kommer til straks), bør valget falle på OneNote. Det er bedre at elevene (og lærerne, for så vidt) heller fokuserer på å bli trygge på dette ene verktøyet, og ikke splittes mellom to verktøy med ganske like bruksområder.

Jeg har laga noen OneNote-skjermbilder, med tomme strukturer, jeg skal bruke seinere. Men her vil jeg bruke ett til å vise et annet poeng:

Her er vi inne på referatet for et trinnmøte på 8. trinn 12. september. Men i tillegg, så ser vi at de foregående trinnmøtene kun er ett trykk unna. Lett tilgjengelig er også andre ressurser knytta til både 8. trinn, de andre trinna, og skolen forøvrig. Dette er praktisk, enten fordi man bare vil sjekke hva som blei diskutert forrige fellestid, eller hvis man vil lenke til en annen side.

I tillegg ser vi tydelig at vi er i notatblokka “Fellesmøter og -planer”, og da vet vi hvem som har tilgang til denne informasjonen.

Problemet med Word-filer, er at man mister sammenhengen når man åpner fila. Hvilken mappe er vi egentlig i? Hvilke ressurser er “i nærheten” av dette? Hvem har egentlig tilgang?⁴

Så det er særlig tre grunner til at OneNote er godt egna til skolebruk:

Selve lerretet, der man skriver, er mer fleksibelt enn i Word. Dette er spesielt nyttig om man har digital penn: Blant annet kan man sette på ruter, og bruke sidene til matematikk-håndskrift. Man kan også mer sømløst kombinere illustrasjoner, bilder, hånd- og tastaturskrift.
Notatblokk-metaforen gjør at man integrerer mappestrukturer, hierarkier, systemer osv. i samme vindu — i stedet for at dette ligger i filutforskeren som noe separat. Dette gjør det lettere å holde oversikt, og lettere å knytte ting sammen. Man unngår også fenomenet “Uten navn (89).docx”. Man erstatter rett og slett to verktøy med ett.
Det har også flere gode funksjoner for samarbeid - både elev-elev, lærer-elev og lærere/ansatte seg imellom.

Men det har også, særlig, én stor ulempe som det er vanskelig å komme rundt (som Lise minnet meg på): Når man først må forholde seg til filer, er OneNote ganske knotete. For man kan legge dem ved som vedlegg - men hvor er de egentlig da? Jeg tror den beste løsningen er å …

… forsøke å redusere antall filer (gjennom å bruke sider og oppslag, og lenke til disse, i stedet),
og å konsekvent lagre filer i Teams, og så heller lenke til dem fra OneNote ved behov.

(Som programvare-snobb kan jeg også komme på nok av andre ting jeg ikke liker med OneNote — men det er likevel bedre enn mange av alternativa.)

Konkret strukturforslag, teams og notatblokker, for en ungdomsskole

Her kommer et forslag til hvordan man kan legge opp en struktur. Jeg starter med et stort bilde, som kanskje er lettest å laste ned for å få lese.⁵ Alt av navn er ikke så veldig nøye gjennomtenkt. Og tanken er at dette er det minimale antallet kanaler. Jeg ser ikke for meg at noen faktisk bruker såpass få! For eksempel bør man ha kanaler for sosiale ting.

Jeg har lagt opp til fire ulike typer team:

Felles-team (for alle ansatte)
Faggruppe-team (for alle lærere med et fag)
Klasse-team (for ansatte og elever knytta til en klasse)
Fag-team (for ansatte og elever knytta til et fag i en spesifikk klasse)

I tillegg fortalte Lise meg om at det jobbes med en løsning hvor man kan lage egne team, som ivaretar personvernet, for oppfølging av enkeltelever. Disse vil ta komme i tillegg.

Felles-team

Utenom ledelses-kanalen, bør alle være medlem av alle kanalene — og så skrur man bare av varsler i trinna man ikke er en fast del av. At disse likevel er samme sted, gjør det lettere å “stikke hodet inn” på et trinn og gi en beskjed, lese om planer for tentamen, osv. Noe som kan vurderes, er om det kun skal være ledelsen som kan lage nye innlegg i Beskjeder-kanalen, og at man så har en annen kanal hvor alle lærere lettere kan snakke sammen. Man kan også vurdere kanaler uten ledelsen, kanaler for Klubb, osv.

Jeg ser for meg minst én notatblokk knytta til dette teamet: Fellesmøter og -planer. Ledelsen trenger også et område hvor kun de har tilgang — og det greieste hadde kanskje vært om dette var en seksjon i denne hoved-notatblokka. Hvis ikke, kan det lages en egen notatblokk knytta til deres lukka kanal.

Struktur i felles-notatblokka

Her vil det også tvinge seg fram mye flere inndelinger enn jeg har lagt opp til, og forslaget mitt er kun ment for å få fram noen prinsipper.

Her er det altså ett område for hvert trinn, i tillegg til et område som gjelder alle.

En viktig motivasjon for en del av valga jeg foreslår her, er at jeg, da jeg jobba som lærer, hadde et ønske om at mer kunnskap skulle gå fra individuell kunnskap til å bli institusjonell kunnskap.

Hvordan sørger vi for at årets 8. trinn får nytte av lærdommen de som nå har 9. trinn fikk i fjor?
Og hvordan sørger vi for at det ikke bare er noen få personer som vet hvordan vi pleier å arrangere aktivitetsdager?
Hvordan sørger vi for neste års skoleball blir enda bedre enn årets?

Og jeg vil tippe du som leser dette kan komme på mange andre lignende eksempler!

Det er lagt opp til det jeg har kalt Arbeidsområde, som er tenkt som en slags trinnbasert kladdebok. Og så er det andre steder (Generelle planer) hvor mer permanente planer, opplegg, idéer, erfaringer, osv. legges. Idéen er at denne vil bygges opp, og bli bedre og bedre, for hvert år som går. Og grunnen til at det trinn-basert, i stedet for kull-basert, er for å øke overføringa fra en gruppe til en annen. Etter 8. klasse, flytter man inn i et nytt område, i stedet for å knuge videre på sitt eget.

Og alt er i samme notatblokk, så det skal være lettere å finne og lenke til ting fra andre trinn, og for å lette overgangen mellom åra. I tillegg har jeg lagt ting som HR og Fellestider samme sted, så ikke dette skal oppleves som “langt unna”.

Området jeg har kalt Badebakken skole, er tenkt som et sted hvor man bygger opp en felles database med ting som kjennetegner akkurat den skolen man jobber på. Hvordan er det annerledes å være elev, eller ansatt, akkurat her? Hvilke ting i årshjulet påvirker hele skolen? Et eksempel her: På skolen jeg jobba på, gjorde elevrådet mye hyggelig i tilknytning til “Valentins-uka” (uka nærmest valentinsdagen). Idéer og ressurser til dette hører hjemme her.

Faggruppe-team

Eksempel: Matematikk-gruppa

Hvert fag bør ha ett team, hvor alle lærere som har faget er medlem. Her er et forslag til struktur i notatblokka som hører til dette teamet:

Ting som årsplaner og fagrapporter har veldig lett for å bli noe fjernt, som lærere bare plikter seg igjennom når de må. Dersom de faktisk skal bli nyttige må de være synlige og tilgjengelige akkurat der man jobber til daglig.

Grunnet samme argumentasjon som med felles-teamet (og for at det skal være konsekvent), er strukturen trinn-basert, og ikke kull-basert. Jeg har også benytta både inndelingsgrupper, inndelinger, sider og undersider.

Tanken bak “Kompetansemål”, er at man rett og slett kopierer inn læreplanen. Og sammen med de andre områdene, er det svært gode muligheter for flittig bruk av lenking mellom ulike sider i notatblokka!

Klasse-team

Eksempel: 13-A (A-klassen i kullet født 2013.)

Dette er et team for elever og ansatte som forholder seg til en spesifikk klasse. Dette teamet følger elevene i alle tre åra.

Lise hadde hørt om en idé som virker interessant: Å ha en egen notatblokk for vurderinger, som alle fag bruker. Dette gjør det lettere for både foresatte, kontaktlærere og eleven selv, å få oversikt. Men videre nevnte hun at det jobbes med et program/system som kanskje vil ta over denne funksjonen. Jeg har likevel tatt utgangspunkt i den idéen — og da kan bør denne notatblokka være en klassenotatblokk i klasse-teamet.⁶

I tillegg bør det være en kanal for beskjeder (hvor kun læreren kan lage nye innlegg), en klassevegg (hvor alle kan lage nye), en lukka lærer-kanal, og eventuelt en kanal for kun kontaktlærerne.

Her kommer vi til et nytt eksempel hvor jeg ikke har helt oversikten over detaljene: Det trengs en OneNote-komponent for lærere med tilknytning til klassen. Men om dette kan være en del av nevnte klassenotatblokk, eller om det skal være en egen notatblokk knytta til en av lærerkanalen, vet jeg ikke. Som nevnt tidligere, tror jeg det er positivt om det blir gjengs at OneNote (og Teams) _er_ stedet man jobber. Det er _her_ man skriver ned planer, oppfølging, referater, m.m.

Fag-team

Eksempel: Matematikk, 13-A (matematikk i A-klassen for dette kullet)

Den siste team-typen, er fag-team knytta til enkeltfag i spesifkke klasser. Her er alle elevene og alle lærerne som har dette.

Her vil det være en klassenotatblokk, som brukes til hand-outs, elevers kladdebok, osv. Her kan man også ha et område som brukes som tavla i klasserommet, via lærerens enhet. Da vil elever kunne se hva som blei skrevet på tavla forrige time, og det er også lett for læreren å vise noe fra en tidligere time, osv. Teamet bør ellers ha samme kanal-struktur som klasse-teamet.

Dersom man har mye samarbeid på tvers av klasser (med både elever og lærere), kan det være en idé at teamet heller er for faget på hele trinnet. Da blir det heller hetende Matematikk 13, med kanaler for de ulike parallellene.

Oppsummert:

Planlegg nøyaktig hvor, og hvordan, ulike kommunikasjonskanaler skal være.
Det er en fordel å bruke så få verktøy som mulig, og heller (både som individ og institusjon) bli svært kompetent med dem.
- Og dersom man abonnerer på Microsoft-programmer, vil Teams og OneNote kunne dekke svært mye av både det elever og ansatte trenger, på en god måte. Derfor bør man satse på disse, og prioritere å gjøre det de egner seg til med nettopp disse programmene.
Bruk primært 4 typer team:
1. Felles-team
  - Med en notatblokk for møter, planer, institusjonell kunnskap, osv.
  - Alle trinn samla ett sted, men med trinn-baserte (ikke kull-baserte) inndelinger.
  - Et eget område for ledelsen.
2. Faggruppe-team
  - Tilsvarende organisasjon som felles-teamet, men for ansatte tilknytta et spesifikt fag.
3. Klasse-team
  - Team som følger en spesifikk klasse i alle tre åra, som også har alle ansatte med tilknytning til klassen.
  - Klassenotatblokk for vurderinger i alle fag.
  - Eget område for lærerne — og kanskje enda et eget for bare kontaktlærerne. Disse må også ha en OneNote-komponent for alt knytta til klassen og elevene i den.
4. Fag-team
  - Team for elever og lærere som har et spesifikt fag på en spesifikt trinn.
  - Enten ett team per parallell, eller ett team for hele trinnet, med kanaler per parallell.
Skriv ned mye i OneNote — med egne områder for litt mer permanente notater.
Og bruk mye lenking: Særlig til OneNote-sider, og filer og innlegg i Teams,

Men det var mer enn nok ukvalifisert synsing, spør du meg… 😮‍💨

Er det noen tekniske ting jeg har misforstått? Noen behov jeg har glemt? Eller tar jeg rett og slett feil når det gjelder Word vs. OneNote? Ta kontakt!

OBS - denne funksjonen vet jeg Microsoft har knota med. Men den skal være tilgjengelig. ↩︎
Så noe blir sendt nesten morgen 08:15, for eksempel. ↩︎
Jeg har en del tanker om hva det offentlige kan gjøre knytta til kommunikasjon og sosiale medier og ungdom — men dét er et annet innlegg. ↩︎
Man mister litt mindre sammenheng dersom man åpner Word-fila innad i Teams. Men å bruke ett program inni et annet slik, er noe jeg fraråder sterkt, og det er mye bedre å bruke de fullverdige versjonene av program. Dette gjelder også OneNote. ↩︎
Jeg har lagt til noen kommentarer for at bildet skal fungere bedre aleine, og uten dette innlegget. Men noe av dette vil bli repetert under her. ↩︎
Det kan jo være dette nye verktøyet er fryktelig godt egna til formålet — men det vil jo likevel ikke erstatte OneNote helt. Så da har vi et nytt eksempel på hvor vi må spørre oss selv om det er verdt å øke antallet verktøy for å benytte oss av noe som er bedre egna til en spesifikk oppgave. Det er det absolutt noen ganger! ↩︎

🌱 Praksis-regnbuen

Mon, 17 Jun 2024 10:06:23 +0100

Et rammeverk for delt praksis på en arbeidsplass

Idéen til dette rammeverket dukket opp etter å ha jobba noen år som ungdomsskolelærer - men jeg tror absolutt den kan være nyttig for andre arbeidssituasjoner, og andre sammenhenger man må bli enige om praksis, også!

Jeg starter rett og slett med modellen:

Dette er begreper jeg skulle ønske vi hadde når vi diskuterte nye satsinger og praksis, hvordan vi skulle håndtere et nytt 8. trinn, tiltak rundt enkeltelever, osv.

Blå praksis er felles, og noe alle må gjøre.
Grønn praksis er noe alle oppfordres (styrken må diskuteres) til å gjøre.
Gul praksis er det store mangfoldet av praksiser som ikke faller inn under noen av de andre kategoriene.
Oransje praksis er greit, men frarådes (også variabel styrke).
Rød praksis er uakseptabelt, mer eller mindre uansett.

Jeg tror det kan hjelpe både større organisasjoner og små team, dersom det er klinkende klart hvilken praksis som er felles (blå), og hvilken som “bare” oppfordres (grønn). Men da er det også viktig at man, som leder, ikke blir frista til å legge alt man liker i blå praksis. Dersom det blir for mye der, så blir det urealistisk at det virkelig blir felles. Og det eneste man oppnår da, er å miste hele det blå feltet, og at alt blir grønt.

Mottar gjerne tilbakemelding på dette! (For eksempel per e-post.) Jeg regner også med det finnes nok av ting som ligner - så hører gjerne om dét også.

Passer dette inn i din sammenheng? Burde jeg endre navn på noen av kategoriene? Flere eller færre kategorier? Burde jeg legge inn eksempler?

Gøy å høre om noen tar dette i bruk!

🌱 Blymaling er fantastisk

Fri, 17 May 2024 12:06:45 +0100

Om “Nytte” og “Skade”

Link to English version

Hvorfor er folk så negative til å ha bly i maling? Jeg mener, la oss lese på Wikipedia:

Lead is added to paint to accelerate drying, increase durability, maintain a fresh appearance, and resist moisture that causes corrosion. (…)

(…) very popular with artists because of its density and opacity; a small amount could cover a large surface.

Og om alternativene:

Titanium white has far greater opacity and tinting strength than lead white, and it can easily overpower most other pigments if not mixed carefully. Titanium white has been criticised for leading to “chalkiness” in mixtures.

Zinc white dries slowly and creates a relatively inflexible paint film. Critics of the pigment argue that its use leads to excessive cracking and delimitation, even when used sparingly.

Så hvorfor alt hatet mot denne fantastiske teknologien?

Svaret er ganske enkelt: “Nytte” og “Skade” er helt uavhengige faktorer!

Dette blandes ofte i diskusjoner rundt KI: Folk som er bekymra for de skadelige sidene ved teknologien, sier ofte også at de uansett bare er “ubrukelige hallusinasjons-maskiner”. Og andre svarer på kritikk om skadeomfanget ved å peke på nytten.

Det er åpenbart at folka og selskapene som har utvikla disse verktøyene har brukt ganske lite tid på å tenke på nettop skadeomfanget. Og at hovedfokuset har vært på nytten ¹

Kanskje litt mindre åpenbart, er måten en del kritikere skader debatten (og egen sak).

Jeg synes generativ KI kan være veldig nyttig - selv i sin nåværende form. For eksempel, så kan jeg ikke tegne, men tenker ofte i bilder - så å bruke bildegeneratorer hadde vært strålende for bloggen min. ²

Jeg ikke ønsker å bruke tekst-verktøyene for direkte skriving eller oversettelse. Men jeg har noen nyttige kommandoer i Raycast, for å kjapt sjekke grammatikk og generell rettskriving. Og som en programmerings-nybegynner, har jeg fått mye ut av den integrerte chatten - selv om den noen ganger sier ting som dette:

Meg: Do I have to do this to get the negative value?
calc(-1 * var(--my-variable))

Opus: Yes, if you need to use a negative value of a CSS variable, you can use the calc() function to perform the calculation. The syntax you provided is correct and can be used to calculate a negative value based on a CSS variable. (…)

Summary:
Using calc(-var(--my-variable)) allows you to dynamically compute negative values from CSS variables, offering flexibility in responsive or dynamic design scenarios.

Meg: Wait, so I don’t need the -1 part? Do I need the calc at all? Can I just do -var(--my-variable to get the negative value of the variable?

Opus: You can indeed simply put a minus sign in front of the CSS variable to negate its value directly. You do not need to use calc() or multiply by -1 for this purpose. Here’s how you can do it: …

Vel, det siste der er 100% feil. Og det samme var eksempelet med calc(-var(--my-variable)). Men jeg har likevel klart å både gjøre og lære meg mye mer enn jeg hadde fått til uten verktøyet. ³

La oss forestille oss noen kalt Franz - som beviselig får mye nytte av disse verktøyene, men ikke har tenkt så mye på de skadelige sidene. Så hører han noen si: “Disse modellene er svært problematiske på disse (*sett inn gjennomtenkt kritikk her*) viktige måtene - og de er dessuten totalt ubrukelige.”

Franz vet jo at den siste delen ikke er sann - så hvorfor gi kredibilitet til den første?

Jeg vil gi to utfordringer:

Takket være regulering (🫶🏻) så har vi stort sett klart å forby blymaling. Og jeg trekker ikke fram dét eksempelet fordi jeg mener at vi må gjøre det samme med genererende KI. ⁴ Jeg trekker det fram, fordi jeg har én utfordring til kritikerne og én til forkjemperne:

Til forkjemperne: Ikke alle framskritt er verdt det. ⁵ Og teknologi er ikke uungåelig: Noe kan både være veldig nyttig og såpass skadelig at vi ikke burde gjøre det. Så ikke avfei etiske problemstillinger ved å bare veive armene i retning av “framtid”, og ved å trekke fram bruksområder. Ta heller problemene på alvor, og se om de kan reduseres så mye at det likevel er verdt det. Og da mener jeg for hele samfunnet, og ikke bare investorene dine. ⁶
Til kritikerne: Dersom noen, som skulle argumentere mot blymaling, nekta å anerkjenne de positive sidene, ville det svekke saken deres. Så selv om det er veldig nyttig å peke på områdene hvor det er en fryktelig dårlig idé å bruke disse verktøyene, så er det viktig å ikke la forkjemperne sause sammen debattene om “nytte” og “skade”.

Ikke minst for egen bunnlinje. ↩︎
Men jeg har landa på at jeg synes skadeomfanget av disse er for stort, så bruker dem ikke. Mer om dette her. ↩︎
Men enkel programmering er både lav-risiko-arbeid, og noe som er ganske enkelt å verifisere. Og eksempelet viser hvorfor det er en del områder hvor det er en dårlig idé å bruke disse verktøyene - særlig hvis du ikke kan nok om området til å lukte at noe er rart. ↩︎
For å være ærlig, så er jeg veldig usikker her. Men jeg er ikke usikker på at vi trenger nye lover for å regulere dette. Mer om dette her. ↩︎
Bare spør enhver sjakkspiller. ↩︎
Og hvis du da må si “Men jeg mener det er verdt å spise alle kunstnere for å øke verdien på portefølja”, så har vi i alle fall fått fram litt ærlighet. ↩︎

Et enkelt broderidesign

Thu, 16 May 2024 11:24:23 +0100

Det er en første gang for alt!

Link to English version

Kona mi har fått en broderibok av mormora si, og ville gjerne lage en gave til henne derfra. Hun likte et lite hjerter der, men det var alt for lite for å skrive “Mormor” inni.

Hun har mye å gjøre om dagen, så jeg ønska å hjelpe der jeg kunne! Så her et mitt oppskalerte design.

Jeg har jobba med å optimalisere måten jeg bruker bilder her på sida - så jeg bruker dette enkle for å teste. Si gjerne ifra om det er noen bildeproblemer!

Programvare og prosess

Jeg brukte Affinity Designer 2 til dette - og det funka ganske bra! Jeg gjorde det ved å bruke faktisk piksel-design (så hvert sting var én piksel), men det tror jeg egentlig ikke var så mye vits…

Jeg starta med å kopiere hjertet, men å gjøre hvert sting til ni sting (3x3). Så la jeg til litt detaljer:

Nå som jeg kunne flytte blomstene i tredjedels-lengder, prøvde jeg å justere hjerteformen så den blei litt finere:

Så la jeg til bokstaver:

Til slutt la jeg til et rutenett og (forhåpentligvis) hjelpsomme tall:

Jeg skal prøve å få lagt ut bilde når hun er ferdig! Det er jo hun som gjør mesteparten av jobben.

Mon, 06 May 2024 08:31:38 +0100

Jeg håper de snart får ansatt noen, så jeg kan hente pakka mi! ☺

Nei, det er ikke "gutter" vi må tilpasse skolen til

Sun, 05 May 2024 21:44:40 +0100

La oss si jeg og en dame er de siste to passasjerene ombord på et fly, og det er to seter igjen: Ett vanlig, trangt sete, og ett ved en nødutgang med god beinplass. Hvem av oss bør få den romslige plassen? Alle vet jo at menn er høyere enn kvinner, så da bør vel jeg få det? Men jeg er “bare” 1,75 meter høy - og hvis kvinnen er Kristine Breistøl, håndballspilleren på over 1,90, så bør selvfølgelig hun få den gode plassen! (Og særlig hvis jeg får en autograf.)

Kanskje er dette med for lite beinplass på fly et utstrakt problem. ¹ Og dette fant vi ut ved å undersøke “Hvorfor flere menn enn kvinner klager på flyseter”. Men selv om utgangspunktet var “kjønn”, så er dette kun en indikator. Og den relevante faktoren er “beinlengde”. Så hvis noen så hadde gått i tog under parolen “Bedre flysete-tilpasning for menn!” ville jeg og Kristine stussa: For jeg, som mann, har jo grei plass, mens hun har det ikke. Parolen burde i såfall være “Bedre flysete-tilpasning for folk med lange bein!”.

Dette innlegget er ikke en kritikk av Mannsutvalget - som jeg både synes det var riktig å sette ned, og som jeg synes har kommet med flere gode forslag. ² Men det er kritikk av utsagn som dette, fra SVs Torgeir Knag Fylkesnes, om at vi må tilpasse skolen bedre til gutter. For, når det gjelder de fleste forslagene om skole, så er ikke kjønn relevant.

To eksempler, er noen tiltak jeg er stor tilhenger av: Mer fleksibel skolestart, og en mer praktisk skolehverdag. La meg ta meg selv som eksempel:

Ikke bare er jeg mann (og forhenværende gutt) - i tillegg er jeg født seint på året, og har jeg ADHD! Dermed tyder jo alt på at skolen må ha vært en prøvelse, og at disse tiltakene ville vært midt i blinken for meg. Men en annen viktig faktor ved meg, er at jeg alltid har vært det vi på fagspråket kaller “himla nørd” - noe som er ganske nyttig i en teoretisk skolehverdag. Søstrene mine hadde lært meg å regne på den lille tavla på kjøkkenet, og jeg håpte jeg kunne lære enda mer om dinosaurer - så var sprengklar for å starte på skolen. Jeg passet inn like godt som i flyseter.

Vi bør være mer fleksible når det gjelder barn det vil gagne å få hygge seg i barnehagen ett år til, og vi bør tilpasse skolen bedre for dem som vil blomstre i en mer praktisk hverdag. Det at gutter er overrepresentert i disse gruppene må ikke få forstyrre for mye av dette arbeidet.

“Men er det så farlig, da?”

Det er særlig to grunner til at jeg mener denne distinksjonen er viktig:

Dersom du går inn på en skole, vil du se gutter som elsker livet bak en pult, og jenter som ikke ser poenget. Og vi mennesker er skrudd sammen slik, at når vi ser med våre egne øyne at dét vi blei fortalt ikke stemmer, så forkaster vi dette. Så den første grunnen er at vi ikke må la en viktig sak svekkes slik. Det tar også bort fokus fra de tinga hvor kjønn faktisk er relevant, sånn som Brede Hangelands uttalelser om mannlige forbilder. Jeg tror det er veldig sunt å ha forbilder av ulike kjønn - men det har likevel verdi med en god kjønnsbalanse blant voksenpersoner i livene til barn og unge.

Den andre er at vi unødvendig splitter befolkninga i to - og at diskusjoner rundt kjønn fort utvikler seg til “oss mot dem”. De delene ved skolen som folk sier favoriserer jenter foran gutter, er jo levninger fra en tid hvor jenter ikke fikk lov til å gå på skole en gang! Da blir det feil for meg når kvinner nærmest får skylda for at jenter tilfeldigvis (i snitt) takler dette bedre. “Skolehaterne”, som Fylkesnes snakker om, finnes absolutt. Men blant dem er det både gutter og jenter, og jeg vil heller at vi skal stå samla om å gjøre skolehverdagen bedre for dem. For alle er de “våre barn” - uansett kjønn.

Et “utstrekke-problem”, om du vil. ↩︎
Og i en del av disse er absolutt “kjønn” en relevant faktor! ↩︎

🌱 Hvorfor jeg bruker Fastmail

Wed, 01 May 2024 12:00:00 +0100

Link to English version

For noen måneder sida “verva” jeg en venn til å bruke e-posttjenesten Fastmail. Og i dag, til en gruppechat, “skrøyt” jeg av at jeg hadde fått utbetalt hele 50 cent (like it’s my birthday) for dette! 🙌🏻 ¹

Simen i gruppa (som har en fin blogg og et fint nyhetsbrev jeg anbefaler!) var selvsagt voldsomt imponert over den frodige businessen min, men lurte også på hva som var salgs-pitchen til Fastmail. Dette innlegget er svaret til ham (i blogg-form) - og er jeg skikkelig heldig, blir kanskje neste utbetaling på en hel dollar??

Kanskje får du, som leser dette, lyst til å teste Fastmail? Hvis du følger denne lenka 🖇️, og du ender opp med å bli kunde, vil jeg altså få 50 cent i måneden. Det kan jo absolutt farge min framstilling av produktet, så ha dét i bakhodet! ²

Ja, og her har du også en “vanlig” lenke til nettsida deres.

Trykk her for å gå rett til oppsummeringa!

Hva jeg ikke bruker det til

Slik formulerte han spørsmålet: “Hva er salgs-pitchen din på Fastmail, egentlig? For, som en person som har bytta mail-app altfor mange ganger er jeg nysgjerrig på hvorfor jeg burde bytte enda en gang. 🤔”

Så det første jeg ville si, var at jeg ikke bruker appene deres særlig. Jeg bruker det nemlig primært til hosting og backend - altså der e-postene mine faktisk er lagra, og der jeg lager adresser knytta til egne domener og slikt. De har web-apper til desktop, nettbrett og mobil, og de er vesentlig bedre enn hva du får med “domene-tilbydere” som Hover og One. Men jeg foretrekker likevel apper som Apples innebygde Mail.app eller Spark.

Fastmail har også en kalender-ordning som virker ganske ålreit, men jeg bruker ikke denne heller.

Hvorfor gir jeg dem penger hver måned, da?

Jeg skjønner at det å betale for e-post er en fremmed tanke for mange! Likevel vil jeg forsøke å forklare hvorfor jeg gjør det. Dette er prisene deres, forresten:

Én person: $5/per måned
To personer: $8/per måned
Opp til seks personer: $11/per måned

1) De er ikke Google, Microsoft, Apple, etc.

Jeg kjører ikke full boycott av de største tek-selskapene - men prøver alltid å velge andre løsninger hvis jeg kan. Det er også andre grunner (som jeg berører under her) til å ikke velge disse - men dette punktet handler rett og slett om at jeg synes disse selskapene har mer enn nok makt i samfunnet allerede.

2) Fastmail har godt personvern

En annen grunn til å ikke bruke Microsoft (Outlook/Hotmail) og Google (Gmail), handler om personvern - og det er som regel grunn til å være litt skeptisk dersom en tjeneste (særlig såpass store som e-post) ikke koster penger. Her er Fastmail mye bedre - men samtidig synes jeg det er en fordel at de ikke har sikkerhet som hoved-salgsargument, slik som Proton og Tuta. ³ Vi snakker fortsatt om e-post - så jeg synes ikke det er et poeng å bruke mye energi på å forsøke å gjøre det like sikkert som Signal, liksom. Da foretrekker jeg en tjeneste som går for å ikke tjene penger på dataen min, men så heller bruker kreftene på å gi meg en bedre e-post-tjeneste.

3) Uavhengighet, og best protokoll-støtte

Det meste av e-post i dag leveres gjennom protokollen IMAP, introdusert i 1986(!). Det er derfor ikke overraskende at noen har kommet på moderne e-post-idéer som ikke støttes av denne. Gmail var én av de første - blant annet med ting som merkelapper i stedet for mapper, for å sortere e-post. De har et oversettelses-lag fra deres eget system til IMAP (så du kan logge inn på Mail.app med din Gmail-konto, for eksempel), men kjører helst på sin egne proprietære Gmail API. Det er denne API-en apper som Mimestream bruker. Microsoft har noe tilsvarende (egen API + IMAP-støtte). Så med disse, så kan du bruke andre apper, og ikke forholde seg til API-ene, men da mister du en del av de spesielle funksjonene.

Apple (iCloud) tror jeg ikke har noen spesielle API-er - men der handler det bare om at jeg gjerne unngår å ha e-posten knytta opp til en spesifikk “platform” på den måten.

Før Fastmail, brukte jeg Hey Email. Dette likte jeg godt! De har mange gode idéer, og har laga en smart e-post-app. ⁴ Men ikke bare er den er en del dyrere enn Fastmail - de smarte greiene er custom, og man kan ikke bruke andre apper i det hele tatt.

Fastmail er uavhengig av plattformer og slikt, og støtter også IMAP. Så man kan bruke den klienten og de enhetene man ønsker. De støtter også moderne ting som merkelapper - men i stedet for å gjemme det bak en lukka API, har de bidratt til en ny, åpen standard, kalt JMAP. Som med alle nye standarder, er problemet utbredelse - og per nå tror jeg ikke det er mange andre enn Fastmail som støtter den. Men jeg vet Mimestream-folka er veldig interessert i å støtte den (og har også vært med i utforminga) - og jeg liker så godt når selskaper gjør slike ting, at dette vil jeg støtte. I tillegg støttes jo også vanlig IMAP!

4) God administrering av brukere, alias og regler

Fastmail har en veldig robust system for å lage regler, som hjelper deg å sortere hvor innkommende e-post havner. Og siden denne ikke sitter i klienten (men i backend), dukker sorteringa opp overalt, og er ganske portabel.

I tillegg er det enkelt å administrere domener og alias. Min hoved-adresse er erlend@etternavn.no. ⁵ Det var veldig enkelt å så sette konas adresse til kristine@etternavn.no, og så i tillegg lage et alias for post@etternavn.no, som automatisk sender til begge to. Som folk flest bryr ikke kona seg så mye om e-post-serveren hun bruker - men jeg liker at jeg lett kan administrere hennes bruker (uten tilgang på e-postene), og at hun ikke må forholde seg til noe vanskelig. Jeg bare hjalp henne inn i Spark, og så har hun ikke tenkt på hvor e-posten ligger (også vet hun at hun må på fastmail.com hvis hun skal logge inn på en annen enhet).

Man betaler kun for de faktiske e-post-arkivene (som i vårt tilfelle er to i tallet), mens det å legge til flere adresser som dytter e-post dit, er gratis. Disse aliasa kan også sende e-post - og man trenger ikke å ha med eget domene. Du kan fint lage @fastmail.com adresser, og til mange andre domener, som de har rettighetene til.

I tillegg har de en god støtte for maskerte e-post-adresser. Dette vil si at du kan lage adresser av typen keen.idea5636@fastmail.com, som så videresender til deg. Det fine med å gi ut slike, i stedet for hoved-adressa di, er at du kan skru dem av én-og-én dersom du starter å få et spam-problem, for eksempel!

Du kan lage disse i appene deres (og siste versjonen av iOS-appen fikk også støtte for Snarveier) - men i tillegg finnes det en fin app, for iPhone og iPad (med Mac-støtte), kalt Masked Email Manager, det er en egen 1Password-integrasjon, og i tillegg en Raycast-utvidelse. Her kan du se hvor raskt det går for meg å lage adressa raycast.iozau@fastmail.com med sistnevnte:

Etter å ha trykka "Enter" på siste bildet, får jeg adressa på utklippstavla. 👌🏻

Så, oppsummert er dette grunnene til at jeg bruker Fastmail:

Jeg liker at Fastmail ikke er blant tek-selskapene som allerede har mer enn nok makt. Og e-post er såpass viktig, at jeg ikke vil ha det knytta opp mot spesifikke enheter eller plattformer.
Jeg vil også heller betale for e-post med penger enn personlig data. Og jeg liker at deres eneste insentiv er å beholde tjenesten god nok til at jeg fortsetter å betale.
Jeg kan bruke hvilken klient jeg ønsker, og lett bytte mellom dem.
De fronter en moderne e-post-standard jeg har troa på og ønsker at lykkes.
Strålende håndtering av flere brukere, domener og alias.

Og dersom du også vil prøve, er dette lenka 🖇️ som gir meg litt tips om du er fornøyd!

Jeg tror faktisk jeg får det hver måned, så lenge han er kunde - så dét er jo ikke så galt egentlig! Men det blir jo litt komisk når det bare er ham, så klart. ↩︎
Jeg har skrevet mer om hvordan jeg bruker slike lenker, og andre etikk-spørsmål, her. ↩︎
Jeg tror disse tjeneste også er ålreite, og absolutt noe det er verdt å sjekke! ↩︎
Så jeg kan absolutt anbefale dette også, hvis du bruker mye e-post. De har også kommet med en kalender, som virker smart! ↩︎
Nei, ikke faktisk “etternavn.no”. ↩︎

🌱 Råd for hvordan du kan unngå å komme til skade for å skape noe

Tue, 16 Apr 2024 22:21:11 +0100

Link to English version

Hvis du, som meg, innimellom blir frista til å lage, skrive, tegne, eller på annet vis skape noe eller gjøre noe kreativt, så har jeg heldigvis råd. Mitt problemområde er skriving (av blant annet blogginnlegg) - men forhåpentligvis har det overføringsverdi til de kreative fristelsene du sliter med.

Hvis du får en annen idé mens du skriver et innlegg, bør du alltid fullføre denne nye idéen før du gjør deg ferdig med den første. Dette gjelder selvsagt også for idéer du får når du jobber med den andre idéen, osv.
Dette gjelder også for idéer innen en idé. Du kan alltid øke omfanget av et prosjekt!
Sørg for at alle verkene dine er ditt Magnum Opus.
Men, dersom så mye som én liten del av det du har planlagt ikke blir akkurat som du hadde tenkt, bør du forkaste hele greia. Uansett hvor mye arbeids du har lagt i det, og hvor mye verdi det likevel er der.
Ikke legg ut noe ved mindre du har klart å belyse en hver nyanse, et hvert bruksområde, og har dekning for alle mulige innvending.
Du kan ikke nevne et konsept uten å også forklare alt ved det, i tilfelle noen ikke kjenner til det.

Husk at alle innlegg trenger spesiallagde bilder, skjermbilder og illustrasjoner. Og alle disse trenger, så klart, gode bildebeskrivelser for skjermlesere - selv om saken handler om ting som den visuelle opplevelsen av ulike skjermoppløsninger. [^Men sånn seriøst: Alltid gjør en innsats med bildebeskrivelser.]
Alle innlegg (og ovennevnte bildebeskrivelser) bør oversettes til minst ett ekstra språk. Og du får ikke noen grammatiske almisser selv om du ikke skriver på morsmålet.
Men siden generative KI-verktøy er problematiske, kan du ikke bruke disse til å løse noen av oppgavene som nevnes her.
Dersom koden på nettsida di må jobbes med, må denne skrives på nytt før du legger ut mer. Det gir ikke mening å legge ut mer innhold på en uperfekt plattform.
Generalisert alt. Dette gjelder for ting som (Apple-) snarveier og arbeidsmetoder - men også sånt som erfaringer, følelser, etc. Bare legg ut noe personlig dersom det også kan være nyttig for andre.

Den flotteste stemmen siden Allison Krauss

Tue, 12 Mar 2024 15:22:15 +0100

Link to English version

Jeg tester Tidal om dagen, og ville sjekke lydkvaliteten kontra Spotify. Tilfeldigvis så ramla jeg over en ny låt av en artist jeg liker, så dét blei den første låta jeg testa. ¹ Og, fy søren - dette er noe av det vakreste jeg har hørt:

Aoife O’Donovan — All My Friends

Hele den nye plata er visst ute 22. mars - men den forrige plata, Age of Apathy, er også strålende. 👌🏻

Tidal låter bedre — men det er ikke poenget her. ↩︎

🌱 Apple er ikke grunnen til at jeg kjøper Apple-produkter - disse folka er

Sat, 09 Mar 2024 15:46:59 +0100

Link to English version

I rettsaken mot Epic, i denne runda med oppmerksomhet fra EU-politikere, og flere andre ganger, har Apple gjort en ting klinkende klart: De mener all business som skjer på deres platformer er deres fortjeneste - og utviklere er heldige som får lov til å betale neste en tredel av omsetninga deres for privilegiet det er å ha programvare på platformene. Dersom Apple forstår at dette forholdet er gjensidig, så skjuler de det godt!

Altså, jeg liker all Apple-hardware jeg har. Jeg digger til og med noe av det! Jeg liker også operativsystemene, fokuset på personvern, og måten økosystemet funker sammen. Men jeg tror jeg hadde klart meg greit med en Framework-laptop, Asus-telefon og Sony-propper også! Det er ikke tinga Apple selv lager og gjør som er hovedgrunnen til at jeg kjøper Apple-produkter. Det er alle de fantastiske tredjepartsutviklerene, som lager strålende programvare for Apple-platformene.

Jeg vet at Apple lager gode verktøy, API-er og rammeverk som bistår i dette - så jeg sier absolutt ikke at de ikke skal få noe igjen for strevet! Men tanken om at det er énveiskjøring, og kun Apple som bidrar til at andre for business, føles bare helt feil for meg.

Så selv om jeg vet ingen med tilknytning til Apple kommer til å lese dette, så har jeg et behov for å rope: Apple, dere er nødt til å gi en hjertelig takk til (blant annet) den gjengen jeg skal nevne nå - for de gir dere masse business.

Strålende tredjeparts-programvare

De fleste av disse appene er hva jeg vil kalle indie-apper, men ikke alle. ¹ Og jeg tror mesteparten kun er tilgjengelig på Apple.platformer — men det kan være de er tilgjengelige på, eller på vei til, andre også. Jeg har prøvd alle jeg nevner, men bruker ikke alle jevnlig - selv om jeg bruker (for) mange av dem. ² Jeg prøver å lenke til riktige utviklere der jeg finner gode lenker, men bare si ifra hvis noe er feil eller du vet hvem jeg burde ha lenka til. Jeg tar også gjerne imot tips til andre som bør på lista!

Jeg ville aldri aldri kjøpt alle de greiene her, uten all den gode indie-programvaren tilgjengelig på Apples platformer.

En Mac med standardinnstillinger føles ødelagt ut for meg

Å svare på spørsmålet om macOS er bra, er litt komplisert. For jeg liker ikke hvordan det kommer fra fabrikk - men jeg digger hva man kan gjøre det til med tredjeparts-programvare, som ikke er tilgjengelig på andre platformer.

Bartender, av Surtees Studios, holder styr på menylinja mi,
og Default Folder X, av St. Clair Software oppgraderer åpne- og lagre-dialogene..
Trackpaden blir mye mer nyttig, takker være BetterTouchTool av Andreas Hegenberg fra Folivora.ai,
og alle tastaturene det samme, med Karabiner-Elements av pqrs/Takayama Fumihiko,
og Keyboard Maestro av Stairways Software.
Paste, av et lite team basert i Danmark, er min favoritt blant utklippstavle-styrere,
men Tapbots Pastebot, er også strålende. (Du bør følge Paul, Mark og Todd)
Men jeg hadde nok klart meg med utklippstavle-styreren integrert i Raycast, en strålende launcher med masser av utvidelser.
Men Alfred, av Andrew or Vero Pepperrell,
og LaunchBar, av Objective Development er også gode!
En av de integrerte funksjonene jeg bruker i Raycast, er vindus-styring. Men jeg kunne også brukt noe av følgende:
- Magnet (Crowd Café),
- Moom (Peter Maurer og Rob Griffiths fra Many Tricks),
- Rectangle (Ryan Hanson) ,
- Amethyst (Ian Ynda-Hummel),
- eller Yabai (Åsmund Vikane 🇳🇴)!
- (Og John Siracusa lager noen apper for dem med spesielle preferanser.)
Rafael Conde lager noen kjekke små verktøy, og blei nylig med på teamet som lager Sketch.
Noodlesofts Hazel rydder opp i filene mine,
Anybox passer på bokmerkene mine,
brettspillsamlinga mi er i Classifier av App Deco,
og de digitale spilla mine er i GameTrack.
Menuwhere (Many Tricks igjen!) sørger for at menylinja alltid er tilgjengelig, selv om musepekeren er heeelt i andre enden av skjermen,
og skjermbildene mine blir lekre, takket være CleanShot X (og Apple Frames av Federico Viticci)
PopClip av Nick Moore
og SnippetsLab av Renfei Song hjelper meg å manipulere tekst
Photomator manipulerer bilder,
og geniene i Rogue Amoeba gjør underverker med lyd-manipulasjon
- (jeg liker særlig SoundSource og Audio Hijack!)

Audio Hijack

Noen leker møbelsnekker som en hobby — jeg leker utvikler

Selv om jeg er langt unna profesjonelt nivå, digger jeg Zed-kodebehandleren teamet bak Atom lager.
Panic har også nydelige programmer, i
- Transmit,
- Nova-kodebehandleren,
- og Prompt-terminalen
iTerm , av George Nachman er også veldig god,
men favoritt-terminalen min er Warp.
Dersom jeg hadde programert mer på iPaden, hadde jeg brukt Runestone, av Simon Støvring,
og Working Copy mer.
Ja, og favoritt-nettleseren min erArc av The Browser Company,
- om jeg er der eller i Safari eller Firefox, så hjelper Jeff Johnson med med å StopTheMadness.

Zed

Men det finnes enda flere måter å skrive notater og andre tekster!

NotePlan, av Eduard Metzger er både notat-appen min, og der jeg håndterer gjøremål,
men Agenda virker som et godt alternativ her,
og jeg skriver dagbok i Everlog av Wessley Roche.
Men jeg kunne også gått tatt notater iBear (Shiny Frog),
Craft,
Bike Outliner (Jesse Grosjean)
eller Taio
- (av utvikleren som også lager den finfine MarkEdit)!
(Ja, og en liten shout-out til Obsidian
og Logseq også — selv om de finnes på tvers av platformer.)
Tekst som jeg ikke skal lagre, starter i Drafts av Greg Pierce,
og jeg skriver blogg-innlegg, og mer, i Ulysses av et team basert i Tyskland.
(Men MarsEdit, av Daniel Jalkut har også støtte for Micro.blog!)
Hvis jeg trenger en post-it-lapp, hiver jeg opp Tot, av Iconfactory,
or jeg kjør kjappe utregninger i Soulver av Acqualia Software.
(Jeg hadde likt å skrive epost i Mimestream — støtter ikke JMAP enda!)

Bear

Man kan velge og vrake i kalender- og gjøremåls-apper

Siden jeg har de fleste gjøremåla mine i NotePlan, så bruker jeg ikke gjøremålsapper så mye. Men det hender jeg bruker GoodTask, siden den bruker Påminnelser.app sin database, men med et litt kraftigere grensesnitt.
Things 3, av Cultured Code
og Omnifocus av The Omni Group er også strålende.
Dersom du er en storbruker av kalender, er Fantastical, av Flexibits, veien å gå.
Jeg er ikke dét, så jeg liker at BusyCal, av Busy Apps, er en mellomting mellom Fantastical og Kalender.app. Mye billigere enn førstnevnte, men kraftigere enn sistnevnte.
Jeg er også litt svak for n.spektors Calendar 366.

Calendar 366

De fleste av de jeg har nevnt nå, har også gode mobil-apper — men her er noen andre mobilfavoritter

Dark Noise, av Charlie Chapman, er god hvis du liker hvit støy og slikt,
og Callsheet av Casey Liss er hva IMDB-appen hadde vært hvis eieren (Amazon) hadde brydd seg om å lage en god app.
ATP-kompisen hans, Marco Arment, lager appen som brukes i flest timer på telefonen min: Overcast
Og jeg sjekker stillinga i IK Start- og Arsenal-kampene med den norske appen FotMob.
Favorittkalkulatoren min har det rare navnet SC-323PU, og er av Thomas Öllinger,
men PCalc av James Thomson er også strålende.
Dersom jeg hadde sjekka været på andre måter enn å bare gå ut døra og håpe på at det ikke regner, så kunne jeg brukt Carrot Weather av Brian Mueller,
eller Mercury Weather av Triple Glazed Studios.
Men jeg liker Yr-appen også!
Jeg burde virkelig starte å lagre oppskrifter… Og da kan jeg for eksempel bruke Croutonav Devin Davies
eller Mela av Silvio Rizzi.
Silvio lager også Reeder, som er en flott RSS-leser.
NetNewsWire av Brent Simmons er også et godt alternativ her,
men favoritten min er Lire.
iOS har også flere gode apper for sosiale medier, og jeg savner fortsatt Apollo av Christian Selig, og Reddits endringer har gjort at jeg stort sett har slutta å bruke tjenesten. Men Narwhal er ganske bra, hvis du fortsatt bruker Reddit!
Gluon, av Vincent Ritter, er måten jeg foretrekker å bruke Micro.blog.
- (Sjekk også Scribbles-prosjektet hans!)
For Mastodon, er det mange strålende alternativer. Og her er noen:
- Mona,
- Ivory (Tapbots),
- Mammoth og
- Icecubes (Thomas Ricouard), for å nevne noen!

Mela

Apple skrev nylig et bitre tilsvar på boten de fikk for å urettferdig konkurrere mot 20 musikk-apper (inkludert Spotify) med Apple Music. Der trekker de fram at Spotify «får bruke Apples tjenester gratis» ³ — men man kan også snu på det, og si at Spotify opprettholder klientene for Apples plaformer uten at Apple må betale noe for det. Tjenester jeg bruker mye, som Tidal (jeg prøver å gå over fra Spotify), Telegram (chatte-appen med klart best brukeropplevelse) og YouTube (Premium er veldig verdt prisen, synes jeg) er selvsagt tilgjengelige på alle platformer, så holder meg ikke på Apples. Men dersom de ikke var der, så hadde jo platformene vært mye mindre attraktive!

Altså, Apple fortjener tonnevis av kæsj og kreds — men ikke alt! Folk som utviklerne jeg nevner er hodegrunnen til at jeg bruker Apple-platformer, og ikke Apple selv.

Og det varierer vel hva folk regner som «indie». ↩︎
Ja, jeg har et problem. 🙃 ↩︎
Siden de ikke bruker kjøp-i-app. ↩︎

Hvorfor jeg synes Apples bot er grei

Tue, 05 Mar 2024 14:14:08 +0100

Link to English version

I går fikk Apple en bot fra EU på €1.84 milliarder — for å ha gjort det vanskeligere for musikkstreamings-tjenester som Spotify å konkurrere.

Jeg har sett folk si at dette ikke gir mening, siden Spotify har en større markedsandel enn Apple Musc. Men det er ikke dét klagen handler om.

Greia er at Apple har brukt størrelsen, og den generelle markedsposisjonen deres, for å sørge for at Apple Music har en større markedsandel enn den hadde hatt hvis de måtte konkurrere rettferdig. Apple er 80 ganger så stort som Spotify. For å sette det i perspektiv, så er det samme forhold som et nesehorn og en golden retriever. ¹

Hunden slår kanskje nesehornet på "mengden pels" - men jeg ville likevel ikke kalt den "mektigere".

Her er noen av de mindre tinga Apple gjør

Jeg trykker «Play» på Macen, og ingenting spilles, så åpner operativsystemet Apple Music - selv om jeg aldri har brukt det.
De kaster prøveperioder på brukere når de kjøper produkter fra dem, som iPhone og AirPods. **Og de har til og med reklame for tjenesten i Innstillinger-appen på telefonen min! **
Når jeg bruker funksjonen i Kontrollsenter for å kjenne igjen en sang som spilles (Shazam), så gir den meg bare Apple Music-lenke

Ingen andre enn Apple har tilgang på Kontrollsenter, så Spotify får ikke lov til å lage et alternativ til funksjonen.

Men dette er altså ikke hovedgrunnen for klagen

Hvorfor Spotify «ikke har råd» til å tilby kjøp i appen

La oss gjøre litt enkel matte:

Spotify og Apple music er hverandres hovedkonkurrenter, og begge koster ca. kr 100 i måneden og betaler ca. kr 70 av dette til artister. ² Dette gir hvert selskap ca. kr 30 i overskudd — som er det samme Apple vil ha av Spotify. Er det så vanskelig å se hvordan dette gjør det vanskelig for Spotify å konkurrere?

Spotify kan jo øke prisen, for å betale til Apple. Da får vi følgende:

Spotifys økte pris: kr 140
- Til Apple: kr 42
- Til artister: kr 70
- Spotifys overskud: kr 28

Som du ser, så må de i såfall betale mer til hovedkonkurrenten sin enn sitt eget overskudd, og de må ha mye høyere pris enn denne konkurrenten. ³

Marginene til dagligvarebutikker i Norge er på rundt kr 3 per hundrelapp. Hvordan tror du det hadde vært for Rema 100 å konkurrere mot Kiwi, dersom de plutselig måtte betale kr 3 (per hundrelapp) til Norgesgruppen?

Hva bota egentlig handler om

Apple sier, «Men Spotify betaler oss jo ingenting!», men dét er ikke relevant her. ⁴

Forrige avsnitt forsøkte å forklare hvorfor Spotify «må» tas seg betalt utenfor Appen — og bota er for hvordan Apple gjorde den opplevelsen elendig.

For a decade, Apple abused its dominant position in the market for the distribution of music streaming apps through the App Store. They did so by restricting developers from informing consumers about alternative, cheaper music services available outside of the Apple ecosystem. This is illegal under EU antitrust rules, so today we have fined Apple over €1.8 billion.

Margethe Vestager, Executive Vice-President in charge of competition policy

Apple sier «men vi endra reglen om at de kan lenke ut fra appen i januar! Så vi burde ikke få denne bota.» Det er omtrent like godt forsvar, som om én som er tatt for fyllekjøring sier til dommeren «Men jeg er edru nå!»

Og den «forbedra» regelen fra januar funker forresten slik:

Utvikleren får én link i hele appen.
De må spore alle som trykker på den i minst en uke,
og alt den brukeren kjøper på nettsida di i løpet av den uka, skal Apple ha 27 % av (og da er vi tilbake på regnestykkene over).
Og utviklere som vil benytte seg av en slik lenke, må sende hele regnskapet sitt til Apple med jevne mellomrom.

Kjempe-deal!

Apple sier altså at «utviklere konkurrere på like for», og dét er kanskje sant hvis man snakker tredjeparts-utvikler mot tredjeparts-utvikler. Men denne bota handler altså om Apple mot tredjeparts-utviklere - og dét prøver de ikke en gang å argumentere for at er rettferdig.

Jeg digger ikke DMA

Det faktum at, selv om du er selskapet med mest profitt i hele verden, så har du en «plikt» til å øke denne profitten ytterlige, er sørenmæ noe av det verste med det økonomiske systemet vårt. Dette profittjaget har gjort at Apple har kjørt hardt på service revenue, som igjen har hørt til at de har tviholdt på 30 % i App Store ⁵ og at de har gått inn i markeder hvor de ikke trengs.

Jeg tror oppriktig at den beste versjonen av iOS og App Store, hadde vært en variant med Apple som velvillig despot. En despot som ikke føler at de må ta en tredel av omsetninga til utviklere samtidig som de konkurrere direkte med dem. Men når de viser seg å bare være en despot, skjønner jeg at politikere prøver å skape en endring.

Folk glemmer ofte skala på denne måten når de diskuterer Xbox (Microsoft) vs Playstation (Sony) også. Men den størrelsen og mengden makt hele firmaet har er svært relevant når vi diskuterer konkurranse-forhold. Du kan ikke se deg blind på bare en liten del av kjempene. ↩︎
Noe som er for lite - og fordelingen er også kjip. Men dét er en annen sak! ↩︎
Og Apple kunne jo til og med brukt pengene fra Spotify til å sette ned sin egen pris, og øke prisforskjellen ytterligere - og likevel ha mer overskudd. ↩︎
Jeg tror Spotify hadde digga å kunne bruke kjøp i app, dersom Apple hadde en saklig provisjonsordning og ikke konkurrerte urettferdig. ↩︎
Som de sa bare «skulle dekke utgiftene de hadde»! ↩︎

🌱 En god metode for å aktivere «home row mods» på en Mac

Mon, 04 Mar 2024 14:34:43 +0100

Link to English version

Dersom du allerede kjenner til konseptet, kan du klikke her for å hoppe rett til min raske metode for å aktivere dem på en Mac - selv på det interne laptop-tastaturet!

Som en del av min ergonomi-reise, har jeg jobba med å få aktivert home row mods ¹ på tastaturene mine. Denne strålende guiden gir masse informasjon - men dette er kortversjonen:

For å ikke måtte anstrenge henda like mye når du bruker modifikatorer (som shift og kontrol), kan du overføre denne jobben til bokstavene på hjemme-raden. Når du klikker dem, er de bokstaver, mens når du holder dem inne, er de modifikatorer.

The home row letters on the right side is usually used as well, mirrored from the left. Image from the guide.

Mange som bruker dette, kvitter seg dermed med de vanlige modifikator-tastene. Men det kan være nyttig å gjøre dette selv om det «bare» fører til at du bruker de vanlige tastene mindre.

Klikking vs holding

Men hva vil det si å klikke en tast, og hva vil det si å holde inne en tast? Dét er det sentrale spørsmålet her…

La oss si at vi har gjort slik at A -tasten blir Shift når den holdes inne.

Dersom jeg har bestemt at jeg må holde tasten i 500 ms før den regnes som å holdes inne, må jeg vente 0,5 sekunder hver gang jeg vil skrive en stor bokstav. Det kan jo være litt irriterende!

Åkei, så kanskje jeg heller sette grensa på 70 ms. Da går det veldig raskt å skrive store bokstaver! Men, det viser seg at når jeg skriver ordet «affekt» ², så holder trykker jeg F -tasten litt før jeg slipper A -tasten. Siden grensa nå er så lav, så ender jeg opp med å skrive «Ffekt» (med stor F) i stedet!

Finne balansegangen

En grenseverdi på 200 ms er et ganske vanlig utgangspunkt - og da funker det slik:

Input: Trykk ned (bare) A, og slipp den _før 200 ms.
- Output: «a» (klikk)
Input: Trykk ned (bare) A, og slipp den etter 200 ms.
- Output: shift-klikk (holdt inne)
Input: Trykk ned A, og så trykk F før 200 ms (selv om du fortsetter å holde inne A).
- Output: «af» (klikk)
  - (Men hvis du fortsatte å holde F-tasten, vil bare A skrives, og så vil det gå over i F-holding, som i mitt tilfelle vil bli Command.)
Input: Trykk ned A, og så trykk F før A slippes, og etter 200 ms.
- Output: «F» (Holdt inne - og shift-modifikatoren er aktiv så lenge du holder den inne, så du kan skrive flere store bokstaver, etc.)

Høyere grenseverdi:

Du må vente litt for at modifikatorene funker.
- Dette kan oppleves litt langsomt og irriterende, og du kan ende opp med ting som å skrive «fa» når du egentlig ville gjøre «Command + A».
Men denne typen feil er ofte mindre irriterende enn motsatt - å aktivere hurtigtaster når du vil skrive.

Lavere grenseverdi:

Mindre venting gjør at det føles mer som å bruke vanlige modifikator-taster.
Men dette fører også til flere feilaktiveringer - særlig hvis du skriver raskt og/eller holder inne tastene litt lenge mens du skriver. (Det siste kalles taste-rullinger, og er visst noe jeg gjør en del.)
- Du vil få færre feilaktiveringer dersom du lærer der å skrive med korte klik,
- eller du har et tastatur med dypere taster.

Guiden jeg lenka til i starten, anbefaler å starte med ganske høy grenseverdi, og så justere den ned etterhvert som du blir vant til konseptet. Ikke gi opp de ergonomiske fordelene med hjemmeradsmodifiksjoner selv om det ikke føles optimalt i starten! Det er også mulig å ha ulike grenseverdier for hver knapp - men jeg tror det kan være lettere å få det inn i muskelminne dersom de fleste er like.

Hvordan aktivere

Det er to hovedmetoder for å få til dette:

Via firmware i eksterne tastaturer (gjennom ting som QMK og ZMK).
Via software som kjører på operativsystemet (gjennom ting som KMonad og Karabiner-Elements).

Det er noen faktorer som må vurderes, når man velger metode:

Med firmware får du tilgang på noen litt mer avanserte funksjoner, som Permissive Hold og Retro Tapping,
- og du kan også binde taster til å justere grenseverdiene underveis.
- Jeg tror også denne metoden gir større fleksibilitet når du veksler mellom én eller flere ulike modifikatorer.
Hvis funksjonene ligger i tastaturets firmware, får du de med deg dersom du tar tastaturet til en annen maskin.
- Men en fordel med å gjøre det i software, er at det funker dersom du bruker et annet tastatur til maskina (for eksempel det interne laptop-tastaturet).
  - Det er også raskere og enklere å installere gjennom sotware.
Jeg synes det føltes veldig hakkete og ekkelt med home row mods gjennom QMK - men det kan være det var pga. oppsettet mitt. Og jeg vet andre ikke hadde noe imot samme oppsettet - men jeg foretrekker sterkt skrivefølelsen når jeg bruker software.

Jeg har ikke så mye imot å mekke med QMK-filer - men det er jo mye mindre komplisert med Karabiner-Elements-handlinger.

Ting jeg ikke kan justere i software, ting jeg ikke trenger å ha på det interne tastaturet, og numpaden, justerer jeg fortsatt i QMK.

Karabiner-Elements

Dersom du vil activere home row mods gjennom KMonad eller QMK, kan du følge guiden jeg lenka til i starten av innlegget. Men jeg klarte ikke å få KMonad til å funke på Macen min, og jeg fant ingen guider til hvordan jeg kunne få det til med Karabiner-Elements da jeg søkte. Så jeg håper denne guiden kan være noe andre i min situasjon finner seinere!

Jeg lagde handlingene med det strålende Karabiner.ts -verktøyet.

1) Installer Karabiner-Elements

Du kan laste ned appen fra nettsida deres, eller hvis du har Homebrew installert, kan bdu bare skrive brew install karabiner-elements i terminalen.

Du må gi appen masser av tillatelser, da!

2) Legg til actionene

Jeg har en GitHub-repo med litt ulike varianter av home row mods (og et par andre handlinger) . Selve handlingene er lange .json-filer, som du kan legge til i Karabiner-Element slik:

3) Tilpass grenseverdiene

Forhåndsinnstillinga for to_if_hold_down_treshold er 500 ms - som er veldig lenge. Du tilpasser den slik:

Dersom du ønsker å bruke flere modifikatorer samtidig (for eksempel Shift + Option ), så holder du inne to knapper samtidig. Grenseverdiensimultaneous_threshold_milliseconds er hvor tett inntil hverandre du må trykke for at det skal regnes som samtidig.

Hvis du har holdt A for å aktivere Shift, og så ønsker å aktivere Shift + Command, så må du slippe A og så trykke A og F samtidig. Dette er en begrensning jeg ikke har funnet noen vei utenom foreløpig.

4) Test og juster

Du vil ikke digge det med én gang! Så prøv å justere grenseverdiene, samtidig som du vurderer å justere hvordan du skriver litt. For, det vil alltid være noen trade-offs.

Når du tester, kan det være lurt å bruke noe som Keycastr eller Karabiner-Elements EventViewer, som du finner her:

På det bildet kan du også se at du kan ha ulike profiler i Karabiner-Elements. Dette kan være nyttig dersom du ønsker ulike grenseverdier på ulike tastatur. Her er eksempel på profiler du kan ha:

Laptop
Eksternt tastatur
Gaming (for å game med home row mods er A Bad Time™️)

Forhåpentligvis finner noen som søker på «home row mods karabiner-elements» dette, og synes det er nyttig! Lykke til.

Hjemmerads-modifikasjoner ? ↩︎
Særlig når jeg skriver det i affekt. ↩︎

🌱 Hvorfor har så mange apper rare marger?

Mon, 26 Feb 2024 17:51:13 +0100

Link to English version

Det finnes mange tjenester, apper og klienter for tekstbaserte sosiale medier. Men hvorfor tar så mange av dem feil, når det gjelder marger på tidslinja?

Se på Threads her, for eksempel:

Jeg skjønner at du har lyst til å starte innholds-teksten ganske tett opptil brukernavnet, og at profilbildet er høyere enn brukernavnet på noen tjenester. Men jeg synes likevel den venstremargen er hårreisende! Den kaster bort mye plass, og gjør hele greia vindskeiv.

Jeg har gått igjennom mange apper og sjekka hvor mange som gjør dette - og funnet mange. Og noen av disse er godt designa apper sånn ellers! Mange er Mastodon-klienter, siden den tjenesten har et fantastisk tredjeparts-økosystem. Også er alle til iOS, siden det er dét jeg har tilgang på. Men jeg interessert i å høre hvordan ståa er på Android også!

Åkei, her er noen flere syndere:

Bluesky

Mammoth (for Mastodon)

Ivory (for Mastodon)

Toot! (for Mastodon)

Phanpy.social. Veldig god web-klient for desktop også! (for Mastodon)

Elk.zone, en annen, også veldig god, web-klient. (for Mastodon)

Micro.blog

Icro (for Micro.blog)

Fytti for et rot X er, sammenligna med de andre appene... Én ting er reklamen - men se på gjennomsiktigheten på bunnen uten blur, og hva enn som foregår rundt notch-en. 🤦🏻‍♂️

Så, hva mener jeg er «korrekt» løsning her?

Den offisielle Mastodon-appen bruker plassen mye mer effektivt, og føles mer balansert. Bilder får også masse plass.

Mona (for Mastodon) er en annen app med gode marger. Og jeg foretrekker at den har litt marger på bilder og lenker.

Icecubes har også fine marger.

You can be flexible

Her kan du se at de innimellom bruker margen for å indikere at en post er et svar eller en del av en tråd.

Men Mona viser at du fint kan ha den indikatoren, uten å reservere plassen hele tida!

Gluon (for Micro.blog) får det nesten til - men har lagt til en rar marg under brukernavnene.

Profilbilder og brukernavn

I tillegg til innleggets innhold, forholder alle appene seg til tre ting knytta til forfatteren:

Profilbildet
Valgt navn
Brukernavnet

Profilbildene har som regel samme høyde som to tekstlinjer. Og de fleste av appene med store venstremarger, viser enten bare ett av navnene (Threads, Mammoth, Micro.blog) eller viser så mye de får plass til på én linje (X, Bluesky, Toot!).

La oss se på Bluesky-skjermbildet igjen:

Denne viser tre ulike utfall av å ha ting på én linje: Noen ganger får alt plass, noen ganger får hele det valgte navnet plass, men brukernavnet kuttes, og noen ganger ser man ingenting av brukernavnet. Jeg skjønner at det å ha det på én linje gjør at man kan starte innholdet høyere oppe - men man mister jo mer plass enn man vinner, når man har så stor venstremarg. Hvorfor er det da verdt å ødelegge balansen slik?

Hvorfor ikke bare ha valgt navn og brukernavn på hver sin linje, som de appene jeg nevnte? 👇🏻

Hvis du veldig gjerne vil ha navna på én linje, så har jeg laga en skisse på hvordan det kan løses - med litt småfrekk tekstbrytning: ¹

Det kan da ikke bare være jeg som synes at alternativet til høyre er mye mer balansert? Og jeg har fylt inn tekst for å vise hvor mye mer du får plass til.

Hva er det jeg ikke skjønner? Hvorfor har så mange apper så mye større venstre- enn høyremarg? Er det bare fordi folk flest har større telefon enn meg, og da er ikke problemet så stort?

Man vil få en liten marg dersom et innlegg kun består av et bilde - men det gjør ikke så mye, synes jeg. ↩︎

🌱 Hvordan jeg håndterer vinduer

Thu, 22 Feb 2024 17:59:31 +0100

Link to English version

Rafael Conde, posta dette på Mastodon i dag: 👇🏻

We’re sharing how we use the Desktop and how we size/position windows on our Macs on our work Slack and it’s absolute madness.

Så fulgte han det opp med en avstemning:

Time to fess up, how do you primarily use windows “on your” Mac? Bonus points if you reply with a screenshot 📸
⋅ Wherever the appear, I don’t know
⋅ Centered (think Apple marketing shot)
⋅ Fullscreen (as big as you can make them)
⋅ Tiled (in a grid, like taking up half the screen)

Som mange andre, har jeg sterke følelser her. Og jeg hadde digga om dette blei en ny «Default apps»! Så jeg begynner.

Jeg er en flislegger.

Jeg bytter mellom en MacBook-skjerm på 14 tommer og et Studio Display på 27 tommer. Men uansett hva jeg er på, så fytter jeg mye rundt på programmene jeg bruker - og nesten alltid i

firedeler,
halvdeler,
og hele skjermen (ikke fullscreen mode).

Her er noen laptop-eksempler:

(Jeg skal oppdatere med ekstern skjerm i morra!)

Vanlig half 'n' half .

Jeg bruker ikke firedeler så ofte i laptop-modus - men jeg liker å gjøre det med programmer (som Telegram) som ikke trenger mer plass enn dét. Det er fint at Telegram ikke dekker over hele programmet under, når jeg tar det fram.

Noen ganger legger jeg flisene sånn som dette.Begge er full høyde, men ¼ og ¾ bredde.

Jeg bruker nesten aldri bare én app når jeg er på Studio Display-et (kun iMac støttes i Apple Frames 😔). Jeg bytter endrer docken fra "nede, skjul automatisk" til "venstre, synlig", siden jeg liker å se ikonene, hvis jeg har plass.

Men like viktig, er hvordan jeg flytter på dem.

Mange har faste oppsett med programmer som de ofte bruker - men ikke jeg. Så jeg hopper kanskje mellom NotePlan, Ulysses, Nova, Arc, Lire, Telegram, Photomator, osv., og flytter og endrer størrelsene mye. Og jeg gjr dette med tastatursnarveier satt opp i Raycast 🖇️, med Caps Lock som Hyperkey ☆.

Jeg har laga et rutenett, som jeg har under venstrehånda. 👇🏻 (Da kan jeg alltid flytte rundt på vinduene, selv om høyrehånda er på styreflata.)

      ☆+W = Øverst venstre ¼  |  ☆+E = Øverst høyre ¼
☆+A = Venstre ½ | ☆+S = Hele skjermen | ☆+D = Høyre ½
          ☆+Z = Nede venstre ¼  |  ☆+X = Nede høyre ¼

Jeg kan trykke flere ganger på høyre eller venstre for å veksle mellom ½, ¼ and ¾ bredde.

Jeg har alltid lyst til å bruke hele skjermen - enten jeg har 14 eller 27 tommer. Derfor skjønner jeg ikke så avslappa oppsett som Rafa selv har - siden det er så mye bortkasta plass:

Rafas skjermbilde fra avstemninga.

Men jeg har spandert på meg en 8-piksels renne mellom vinduene!

Oh, ja og jeg har planlagt å sette opp tastatursnarveier for å åpne program. Nå bruker jeg stort sett Raycast.

Hvilket skrivebord??

Jeg bruker Yoink for å flytte filer mellom prorammer, hvis det trengs. Så jeg hverken trengere eller ser skrivebordet mitt omtrent noen gang. Jeg kan ikke huske forrige gang jeg brukte det til noe! Jeg sjekker ikke en gang widgetene jeg har lagt der…

Jeg gleder meg til å se flere svar på Mastodon-avstemninga, og forhåpentligvis flere blogg-innlegg! Jeg håper særlig John Siracusa viser hvordan han bruker vinduer, for det virker ganske vilt…

🌱 Mitt tek-oppsett

Wed, 21 Feb 2024 13:14:40 +0100

Link to English version

Jeg kommer til å lage separate innlegg for programvaren jeg bruker, og bassgitar-oppsettet - men her er mitt nåværende tek-utstyr.

Oversikten. Detaljer følger!

MacBook Pro

Macen min er sentralen - og jeg lever (og elsker) laptop-desktop-livet. Jeg har altså ikke en egen stasjonær maskin, men bruker laptopen, mer eller mindre, som en stasjonær.

Jeg elsker at vi har 5-års reklamasjon i Norge, så det meste av Apple-stæsjet mitt er kjøpt brukt, inkludert Macen. Den er en 14-tommers M1 Pro, grunnmodell, med 512 GB lagring og 16 GB minne.

Jeg hadde likt å ha mer lagring og minne, men det funker likevel utmerket. Jeg har aldri vært så fornøyd med en maskin før!

La du merke til Macen på forrige bilde?

Apple Studio Display

Ja, den er alt for dyr - men nei, det hadde ikke vært like bra å bare kjøpe en 4k-skjerm. Og se alt som skjer når jeg kobler i én Thunderbolt-kabel i Macen! 👇🏻

Strøm til Macen
Strøm til Xiaomi Mi Monitor Light 🖇️ (Nettside)
Laneware Macro-1-numpad
Laneware LW-67-tastatur
- Begge med Less but better-tastehetter og
- Boba U4-brytere (U4T på de store knappene).
Lightning-kabel for the Apple Magic Trackpad
Universal Audio Volt 2 🖇️ (Nettside)
- PreSonus Eris E3.5 🖇️ (Nettside)
- Grado SR125 (Jeg har ikke X) 🖇️ (Nettside)
Røde NT-USB Mini 🖇️ (Nettside)

Også elsker jeg at jeg kan plugge ut én kabel, og så bare ta med meg laptopen hjem.

Da jeg hadde dette hjemme, kobla jeg også ethernet i den ledige porten, en USB-A-mus, og litt mer.

Jeg har vippa styreflate (og håndleddshvileren), for å bedre ergonomien. Jeg burde mest sannsynlig skaffe meg et split-tastatur også...

Dette gjør det letter å ha både hodetelefonene og høyttalerene kobla til Macen. Jeg bruker det også for bassøving og -innspilling, og for å teste pedalbrett. Festa under pulten med _Dual Lock_.

Mikken og høyttalerene er helt greie - men veldig praktiske!

Disse låter kjempebra! Særlig for prisen, og særlig med Crinacles EQ-preset, satt gjennom SoundSource. Masse lydlekasje, da.

Pult-tilbehør

Ull-matta er fra denne Etsy-butikken, og både den og håndleddshvilerene (fradenne Etsy-butikken), er bestilt på mål til den bittelille pulten jeg hadde før.

Jeg bruker nesten aldri lommebok, så Apples MagSafe-lommebok er perfekt. Moleskin-notatboka er, om mulig, enda mindre brukt.

Stativet til iPad og hodetelefoner, er Havrehoj fra Ikea. Kjempebillig, og jeg er veldig fornøyd!

Pult-hylla er en hylleplata fra Ikea skrudd sammen med noen rester av en Kallax jeg tilpassa. Selv om ikke skjermen står på den (hadde gjort den for høy), liker jeg at jeg «får tilbake» plassen jeg har brukt på kabler, skjermfoten og Macen, og at det gjør utsynet mindre rotete.

iPad

Jeg har iPad Pro 11-tommer, fra 2018 (den første med flate sider), med mobildata, og 256 GB lagring. Denne kjøpte jeg også brukt (i 2019), og funker fortsatt bra. Men jeg begynner å merke at den innimellom er litt treig - men det er ikke så galt, med tanke på at den er 5,5 år gammel!

Jeg har også Apple Pencil og Magic Keyboard, som jeg liker. Men jeg brukte det mer da jeg jobba som ungdomsskolelærer og brukte iPaden som «tavle». Favoritt-detaljene med Magic Keyboard, er hvor lett det er å ta ut iPaden, og at jeg får to porter/kan velge hvilken side jeg vil lade fra.

**Jeg er også av dem som absolutt mener det er verdt å ha mobildata på iPader! **Det er bare så mye mer sømløst enn å koble til mobilen (som også bruker mye batteri), og er for eksempel veldig kjekt på lengre reiser, om man vil jobbe litt ute eller andre steder uten nett, eller man er et sted (som en ungdomsskole) som har ustabilt wi-fi. Det er jo ikke nødvendig, men det er mer behagelig enn mange tror.

iPhone

Telefonen var ikke i det første bildet, siden den tok det.

Jeg er en høylytt fan av små telefoner - så jeg er veldig glad i min iPhone 13 Mini. Den fiksa alle problemene med 12 Mini (særlig batteritid), og er tilnærma perfekt i mine øyne. Derfor er jeg åpenbart lei meg for at Apple har slutta med Mini-telefoner!

Her er noen ting jeg kommer til å hevde fram til den dagen jeg dør 💪🏻 :

Mange vanlige (potensielle) Mini-kjøpere, oppgradere ikke telefonene sine så ofte, og mange av dem kjøpe SE-telefoner. Så det at det kom en ny SE-modell et halvt år før det første Mini-telefonen, tror jeg påvirka dennes salgstall negativt.
iPhone 15 Plus har også «floppa», men dét snakkes mye mindre om!
13 Mini, 13, 13 Pro og 13 Pro Max, var den perfekte lineup. Og Apple burde uansett klare å ha en mini-telefon mtp. hvor mange telefoner de selger selv av de modellene som selger «dårlig»! Jeg har ikke spesielt små hender (jeg bare liker å kunne bruke mobilen med én hånd, og å ha den i bukselomma) - men de som har mindre hender enn en gjennomsnitts manne-hånd burde også ha et tilbud!

Får håpe neste SE-modell er en Mini… (Men jeg tviler.) Jeg kommer sikkert til å kjøpe en Pro-telefon neste gang (på grunn av kameraene), uansett, men…

Jeg har også første generasjon av AirPods Pro. Selv om jeg har måttet levere dem tilbake (og få nye) et par ganger, er jeg veldig fornøyd (siden jeg ikke har måttet betale for dette).

Min ergonomi-reise: Del 1

Sun, 18 Feb 2024 22:10:31 +0100

Prolog, og det første skrittet

Link to English version

Jeg har vært en himla nørd, i hele mitt 34-år-lange liv. Så selvfølgelig har jeg brukt en del tid foran en datamaskin av noe slag, og med et tastatur. Heldigvis har jeg aldri kjent noe ubehag knytta til dette. ¹

Jeg vet ikke om det er på grunn av alderen min, eller bare det faktum at jeg har brukt enda mer tid med henda på tastatur i det siste, men nå har jeg ganske vondt i henda. Særlig venstrehånda er ugrei - men heldigvis kjenner jeg ikke noe noe annet sted, som skuldre og albuer.

Likevel har jeg lyst til å være (nesten) i forkant, og gjøre noe med saken.

Litt om min nåværende situasjon

De siste åra, har jeg stort sett jobba på et lite hjemmekontor. Det har vært OK, men ikke noe mer. Men for et par uker sida, fikk jeg endelig mitt første eksterne kontor - som jeg har helt for meg selv. Dette har gjort situasjonen bedre, men jeg har vært litt dum og jobba litt for mye på kjøkkenbordet og rett på laptopen…

Her er et bilde fra det nye kontoret:

Ikke synlig i bildet, er en Herman Miller Aeron-stol, fotskammel, og en ståmatte.

Positive ting med oppsettet mitt

Hev/senk-pult gjør det lett å få riktig 90° albuevinkel.
Jeg kan også veksle mellom å sitte og å stå.
Siden tastaturet mitt ikke er så bredt som de som har numpad på høyresida, strekker jeg ikke ut hånda for langt for å nå styreflata.
Håndleddshvilerene er høye nok til at jeg ikke må vippe hendene opp (eller ned).
Skjermen kan både vippes og høydejusteres.

Men det er svakheter ved mitt kjære custom tastatur…

Laneware Macro-1 og LW-67. Boba U4-brytere.

Jeg og noen venner kjøpte custom-tastatur omtrent samtidig. De kjøpte splitt-tastatur, som dette:

Jeg syntes de var kule, men jeg ønsker et tastatur som også andre kunne bruke. I tillegg hadde jeg aldri kjent noe ubehag, så syntes ikke det virka verdt det å gå for et slik tastatur.

Men det er (særlig) fire problemer med vanlige tastatur

Når du har pekefingrene på f og j , så er henda egenltig for smale. I stedet for å være i skulderbredde, må du trykke dem innover.
Siden tastaturet er helt flatt, så peker håndflata rett opp mot taket. For å få denne posisjonen må man vri håndleddene litt, og dette er ikke optimalt.
De sterkeste fingrene dine (tomlene) er nesten arbeidsløse. Og siden mellomromstasten er så stor, må du strekke dem for å nå tastene ved siden av.
Tastekolonnene er forskjøvet, som (sammen med QWERTY) heller ikke er optimalt.

De fleste splitt-tastatur løser alle disse problemene(til en viss grad).**

Du kan ha henda langt når ifra hverandre, tastaturet kan vippes til sidene, det er flere tommelknapper, og tastekolonnene er rette.

Men jeg vil prøve å unngå nytt tastatur, hvis jeg ikke må

De er dyre, og jeg har brukt mye tid og penger på tastaturene jeg har nå (og jeg digger dem!). Så Del 1 av denne reisa er ting jeg kan gjøre som ikke er å kjøpe nytt tastatur.

Jeg spurte splitt-vennene mine, og de hadde faktisk noen råd som ikke var «Kjøp splitt-tastatur!». Så noen av disse idéene er deres.

1) Sett bein på styreflata, så jeg kan vippe den

Selv om det er venstrehånda som gjør mest vondt, kan jeg jo være litt grei med høyrehånda også. Jeg kan ikke vippe tastaturet mitt sidelengs - men jeg kan gjøre det med styreflata!

2) Være mer bevisst på hvordan jeg bruker tastaturene mine

Jeg har merka at det hjelper en del å bare tenke litt mer over hvordan jeg gjør ulike handlinger, holder hendene mine, osv. Nå roterer jeg hendene mine i en mer komfortabel situasjon mens jeg skriver, og jeg trykker på modifikator-knapper på en bedre måte. For eksempel, så har jeg starta å trykke Option + Command med bare venstre tommel.

Men jeg kan øppe dette med neste steg:

3) Programmere home row modifiers

Hvor ofte holder du nede bokstaver for å skrive mange av dem? ² Det er jo nesten bare modifikasjonsknappene man holder inne. Så noen har tatt det geniale skrittet og modda hjemmeraden ( A S D F — J K L Ø ) til å være modifikasjonsknapper når man holder dem inne!

Bilde fra lenka over.

Så, for eksempel, kan du sette at f og j blir Command hvis du holder dem inne.

Så hvis du vil trykke cmd + c, kan du holde inne f og så klikke c .

Hvis du vil trykke cmd + f, kan du holde inne j og klikke f .

4) Gjøre spesifikke øvelser

Det finnes øvelser som er designa for å hjelpe med utfordringene jeg har starta å få ³ Men jeg bør også vurdere den siste idéen:

Få Et Liv™

Det er mange ting jeg liker (og må) gjøre, som ikke er å dunke på et tastatur. Jeg bør prioritere å gjøre mer av de tinga. Og nå som jeg har klart å få opp versjon 1.0 av denne nettsida, vil det bli litt lettere!

Vi får se om jeg må ut på en Del 2 av denne reisa. Og en kompis har tilbudt seg at jeg kan teste hans ZSA Moonlander litt!

ZSA lager også Voyager, som ser bra ut.

Men akkurat nå, er det en versjon av Lily58 (bildet over) eller Boardsource Lulu (bildet under) som frister mest. Jeg liker at de er små, samtidig som de har litt flere tommelknapper. Jeg liker også at de kan lages med volumknott, og at de er litt mer DIY!

Har du noen flere råd? Kommenter gjerne her (må legge inn lenke) eller send en mail!

Dette er dét som kalles et frampek. ↩︎
Zzzzzzzzz ↩︎
Ikke at jeg har funnet dem enda! ↩︎

Maskiner, KI, og verdens viktigste spørsmål

Sun, 18 Feb 2024 16:43:20 +0100

Link to English version

Melding fra 2024: Jeg skreiv dette innlegget våren 2023, da KI-verktøy var veldig nye. Siden da har jeg landa på at jeg ikke ønsker å bruke slike verktøy til å skape bilder. Dette innlegget har to av disse, men siden det er kritisk til disse verktøyene (og forklarer litt av grunnen til at jeg for øyeblikket ikke vil bruke dem), så har jeg latt dem stå.

Først, en forenkla historietime:

I store deler av menneskers eksistens, har teknologi (ofte i form av maskiner eller verktøy) erstattet manuelt arbeid, og ført til økt produktivitet. Trykkpressa erstatta munker som kopierte opp bøker for hånd, telegrafen reduserte behovet for postbud, maskinelle vever førte til færre og færre arbeidstimer per stoffenhet, og fotografering reduserte antall profesjonelle portrett-malere.

Vanligvis erstatter ikke teknologien yrkene den påvirker helt. For eksempel er det fremdeles mulig å få seg en skreddersydd dress - men det er en liten del av klesindustrien, og for det meste forbeholdt de rike. Det gamle blir til nisjer, hobbyer, håndverk og/eller kunst.

Bilde generert av Dall-E.

Her er noen av de positive følgene av dette:

1) Det skapes nye jobber i de påvirkede industriene.

Det trengs folk for å bygge, reparere og operere maskinene. Vi mister portrettmalere, men får fotografer. Et viktig spørsmål er likevel, hvor meningsfulle, sunne og rettferdig betalte er disse nye jobbene?

2) Den økte effektiviteten reduserer kostnaden til varer, og gjør dem tilgjengelige for en større andel av befolkninga.

Motorola DynaTAC 8000X kosta $3.995 (tilsvarende over $10.000 i dag) i 1983, mens Google Pixel 6A koster rundt $350, og kan åpenbart gjøre mye mer. I tillegg til økt komfort og mer tilgang på underholdning, har teknologi også ført til bedre helse og betraklig økning i forventa levealder. (Men reduserte priser har også økt forbruket vårt langt forbi hva som er bærekraftig. Dette dilemmaet fortjener en egen artikkel, som jeg skal skrive seinere!)

Bilder fra Wikipedia Commons og The Verge.

3) Når folk har mer tid (og penger) tilgjengelig, skapes det jobber vi ikke “hadde hatt tid til” ellers.

Det første eksempelet på dette, var gjennom jordbruksrevolusjonen (jordbruk er også teknologi): Tidligere måtte alle være jegere eller samlere, siden én person ikke kunne skaffe mye mer mat enn til å mette seg selv. Etter at vi fikk bønder, derimot, fikk en del av befolkninga mulighet til å gjøre andre ting enn å skaffe mat. Dette førte til spesialisering og yrker, som igjen ga oss mulighet til å holde på med ting som byer og organisert religion.

Sagt på en annen måte, antallet hundefrisører og interiørdesignere korellerer med overskuddet i et samfunn.

Den kunstige revolusjon, og utilsikta konsekvenser

Jeg har ikke noe grunnlag for å si at kunstig intelligens (KI) kommer til å påvirke samfunnet like mye som jordbruksrevolusjonen og den industrielle revolusjon (kanskje er tilgangen på internett er en bedre sammenligning). Men vi kan likevel ta lærdom av disse overgangene.

KI kommer til å bli en stor del av samfunnet - både privat og i arbeidslivet (og i utdanning - som jeg ikke vil berøre her). Og på samme måte som med framveksten av industri, kommer vi til å få utilsikta konvekvenser vi må forholde oss til - også utenom spørsmål knytta til økonomi og etikk. En av de største konsekvensene av den industrielle revolusjonen, er klimaendringer. Først klarte vi ikke å forutse dette, og etterpå har vi vist at vi sliter kraftig med å løse problemet. Vi får håpe at vi ikke gjør samme feilen med KI, uansett hvilke problemer det er snakk om.

1) Før inn mennesker. 2) Få ut produkt.

KI-verktøy for ting som skriving og generering av bilder, har noen spesifikke etikk-utfordringer som de fleste andre disruptive teknologier ikke har hatt. Arbeid og åndsverk til de samme personene teknologien skal erstatte, er essensielt for at teknologien i det hele tatt skal fungere. Microsofts nye versjon av Bing, er et godt eksempel:

Søkemotoren ønsker å gi deg svarene uten at du trenger å gå til andre nettsider. Men den eneste måten den får til dette, er ved å skrape de samme nettsidene for informasjon. (Google har lenge gjort noe lignende, som selvsagt også er galt.)

Vi ser noe lignende med bildegeneratorer (det samme gjelder mange anvendelser av tekstgeneratorer også): Den eneste grunnen til at jeg kan be Stable Diffusion om å generere et bilde a la en spesifikk kunstner, er at modellen har blitt trent på arbeidene til den samme kunstneren jeg nå ikke trenger å hyre. Og ingen spurte kunstneren.

Bilde generert av Dall-E.

"Maskinen" som genererte bildet over, i stilen til Vincent van Gogh, av en maskin som maler et bilde i stilen i van Gogh, hadde ikke eksistert uten at den hadde blitt matet arbeidet hans.

Dagens lover er relevante for rettsakene som pågår nå. Men de er ikke relevante for etikken bak, og heller ikke for de KI-tilpassa lovene vi sårt trenger. Disse lovene må førge for at man ikke kan bruke artisters arbeid uten de tre C-ene:

Consent (samtykke),
Credit (henvisning) og
Compensation (kompensasjon).

Dersom verktøyet ikke er i stand til å gi tilstrekkelig henvisning og kompensasjon, kommer du ikke til å få kunstnerens samtykke. Og i såfall burde det rett og slett ikke eksistere.

Vil KI-verktøy kunne brukes til å utvikle og forbedre kreativt arbeid? Absolutt! Men det endrer ikke at jeg mener måten disse verktøyene er laget på er gal.

Så selv om teknologi har erstatta manuelt arbeid flerfoldige manger, og vil fortsette å gjøre det (også innen kreative yrker), så mener jeg likevel disse verktøyene har noen særegne etiske problemer.

Hvem får glede av økt effektivitet, og hvem glemmer vi?

Det har lenge vært snakk om at KI “tar jobbene våre”, for eksempel rundt lastebilsjåfører. Og selv om det nok kommer til å ta lengre tid enn Elon Musk sier, så forstår jeg godt at flere er redde for jobbene sine.

For selv om teknologi skaper jobber (i tillegg til å fjerne dem) - passer disse nye jobbene til de samme folka som blei erstatta? Vi er vitne til større endringer over kortere tid enn generasjonene før oss. Teknologiutviklinga er rask, mens vi mennesker fortsatt er ganske langsomme kjøttsekker.

Kanskje verdens viktigste spørsmål

Statistikken som sammenligner produktivitet og arbeideres lønn i USA, er en av de mest avslørende statistikkene jeg vet om. Den mørke linja viser produktiviteten, og den lyseblå viser arbeideres lønn. Her er grafen fra 1948 fram til 1979:

Etter hvert som folks arbeid var mer effektivt (og produserte mer), blei også lønna deres forbedra. Og la oss ikke glemme at også arbeidsgiver fikk økt profitt her - de delte rett og slett på økninga.

La oss se på fortsettelsen:

Noe skjedde på starten av 80-tallet, som gjorde at arbeiderene ikke lenger fikk ta del i den økte produktiviteten! (Jeg har i utgangspunktet ikke et problem med at noen blir rike. Men jeg har et problem med hvor rike folk blir, og hvor mye det er på bekostning av planeten og folk som har mindre enn dem.)

Utviklinga til den norske arbeidsuka, er et interessant eksempel som introduserer en ny “valuta” til diskusjonen

I 1915 blei en standard arbeidsuke satt til 54 timer. Siden blei den redusert flere ganger, og sist i 1986 - til 37,5 timer.

Dette fører meg til det store spørsmålet jeg snakka om, som jeg virkelig mener er et av verdens viktigste:

“Hva gjør vi med resultatene av økt produktivitet?”

Vi kan godt si at framskritt og økt produktivitet er uungåelig. Men hvem som får glede av den, er definitivt noe som påvirkes av intensjoner, makt og politikk. Et klassisk argument fra folk som ikke mener det er så viktig å gjøre noe med den store ulikheten i verden, er at levestandarden har økt så mye i verden. Det er selvsagt sant, men den mest relevante sammenligninga er ikke 1923 og 2023 - men vår 2023 og en teoretisk 2023 hvor vi klarte å fordele godene bedre. Historien til arbeiderklassa i USA (og mange andre steder), viser hvordan økt produktivitet helt fint kan gagne de få mye mer enn de mange.

Vi må være et sted i den første kvadranden, samtidig som vi sørger for at alle har nok.

Grunnen til at jeg trakk inn arbeidsuka i Norge, var for å se på en annen måte vi kan høste godene av økt produktivitet: tid.

Nå viser også grafen at det er litt rart at vi plutselig stoppa nedgangen for nesten 40 år sida. Men et annet eksempel på måten det norske samfunnet gir folk tid, er gjennom foreldrepermisjon. Vi får rett og slett et år fri, som de fleste andre ikke får.

Grunnen til at jeg mener spørsmålet er så viktig, er at det berører to av de største utfordringene våre: Klimaendringer og ulikhet. Vi må sørge for at alle får glede av den økte produktiviteten og verdiene som skapes av nye teknologi. Samtidig bør vi ta ut en del av disse verdiene i tid, og ikke kun i velstand, fordi planeten vår ikke takler evig vekst.

Selv om det kanskje kan høres ut som om jeg er veldig negativ til både teknologi generelt og KI spesielt, så er ikke dét tilfelle. Hvis vi ser på smarttelefonen: Det er jo fantastisk at “alle” har tilgang på kommunikasjon, informasjon, underholdning, kameraer og mye mer. Og jeg tror virkelig at det er mulig at KI kan være til stor glede for menneskeheten. Men, vi kan ikke la oss blende og glemme de etiske utfordringene bak, og måten den kan konsentrere enda mer makt og penger hos noen få.

Oversikt over tilleggsutstyr til Tesla

Sun, 18 Feb 2024 16:04:03 +0100

Tesla er et ganske populært bilmerke - men det er absolutt merker som selger flere biler. Det som er litt spesielt med Tesla, er at nesten alle salgene deres kun sprer seg ut over to modeller! Dersom du liker å skille deg ut, er dette litt kjedelig. men det har absolutt noen fordeler.

Én er at, hvis du søker på nett etter en løsning på et problem du har, er sjansen stor for at du finner svar. Og hvis ikke, kan du spørre på en av mange grupper på nett.

En annen er: Store mengder ekstrautstyr

Jeg snakker ikke da ekstrautstyr du kjøper med når bilen er ny - men ting og tang du kan få kjøpt i etterkant, som er spesiallaget for akkurat Model 3 og Y.

Min Model 3 er for eksempel så gammel, at den ikke kom med trådløs lader til mobilene. Men noen har laget en som passer perfekt!

Godt eksempel på fordelen med en så vanlig bil: Ikke verst at det lages noe som ser såpass integrert ut!

Model Y var ikke aktuell da jeg kjøpte bil - men det hadde den vært nå, og det er Norges mest populære bilmodell.

Denne artikkelen er en guide for eiere (eller potensielle eiere) av Model Y, og er ment for å vise hva som finnes av tilleggsutstyr fra tredjeparter (altså ikke Tesla).

Model Y var ikke aktuell da jeg kjøpte bil - men det hadde den vært nå, og det er Norges mest populære bilmodell. Denne artikkelen er en guide for eiere (eller potensielle eiere) av Model Y, og er ment for å vise hva som finnes av tilleggsutstyr fra tredjeparter (altså ikke Tesla).

Alt er selvsagt ikke nødvendig! Men det meste er ganske billig, og personlig synes jeg slikt er litt gøy å pusle med - så det er ikke krise at det kan ta litt tid å montere.

En del av lenkene er til Bilkomponenter.no (ingen bindinger dit eller andre steder) - og de tilbyr også montering, hvis man ønsker dét. For større jobber, kan det absolutt lønne seg. Og hvis man tenker på at Model Y tross alt er en ganske rimelig bil, og ser på prisene i sammenheng med hva man kan betale for ekstrautstyr om man kjøper ny bil, er det ikke så galt.

Et konkret eksempel:

Audi Q4 E-tron er mye bedre enn Model Y på å luke bort støy - men så får man også mye mer plass, rekkevidde og teknologi for pengene med sistnevnte. Så selv om kr 18.000 er en god slump penger for å få Teslaen sin lydisolert på Kløfta, kan man se det i sammenheng med at man bruker noen av pengene man sparte på å ikke kjøpe en mer premium bil!

Nå følger det en stor mengde lenker og produkter - men jeg vil ikke anbefale å ukritisk kjøpe alt - det er ikke en “handleliste”! Det er ment som inspirasjon og hjelp for å vise fram hva som finnes og hvor man kan kjøpe det - og noen av tinga ekskluderer også hverandre.

Noen av tinga kan man kjøpe selv om man ikke har brukt bilen (så mye) - men generelt er det best å vente og se om behovet melder seg.

1) Beskyttelse

Selv om lakken har blitt bedre på Teslaer de siste åra, har de et fortjent dårlig rykte. Derfor kan det være en idé å ha:

Beskyttelsesfolie på utsatte steder

Hvor mange steder man tar, har litt med hvor nøye man er på slikt. Men selv om du ikke er så nøye selv, så vil kanskje den du selger den til være det - så man får nok tilbake en del av tusenlappene der. Selv er jeg ikke så nøye på dette, men ville nevne det likevel!

Det finnes for eksempel folie til panseret, kanalene, lyktene foran og rundt dem, rundt dørhåndtakene, hanskerommet, dørterskelen, dørterskel-logoene, dørkanten og bagasjeromåpninga.

Og skulle du likevel få en ripe i lakken, kan du kjøpe litt lakk for å fikse på det!

Beskyttelses-deksler

Det er en del steder i bilen som ikke er så godt beskytta. Enten fordi det er åpne metalldeler som kan skade andre ting, eller at partiene selv er litt skjøre. I tillegg er det noen steder ting lett faller ned og irriterer.

Noen eksempler her, er, deksel for innvendig ventilasjon og luftinntaket (bildet under) og deksel for baksetene, forsetene, glideskinnene og dørlåsene(!?). I tillegg finnes beskyttelse for bagasjeromslista.

Kan også anbefale en slik (bildet under), for å hindre at ting faller ned mellom forsetene! (Billigere versjon her.)

Tro det eller ei, men dette produktbilde er fra den dyre varianten... Kjekk løsning, da!

Noe jeg vil spesielt anbefale, er deksel for ryggekameraet (som er vannavstøtende) og skvettlapper. Jeg er fornøyd med disse skvettlappene til min bil (jeg liker at mine er blanke - men ser ut som om de kun finnes i matte til Model Y). Her er en annen variant, og her er noen grusomt dyre.

Apropos vannavstøtende: Kan være verdt å forsøke dette på rutene. Og det finnes mange gummimatter fra tredjeparter.

Gummimatter for bagasjeromsgulvet og baksida av baksetene.

2) Oppbevaring

Tesla er ikke best på oppbevarings-løsninger. Men det kan forbedres med tilbehør!

Til midtkonsollen, kan jeg anbefale denne foran, denne bak, denne til nøkkelkortet, og noe som gjør koppholderene mindre - for eksempel denne eller denne.

Denne saken kan kanskje være kjekk bak skjermen (fra bildet over), og her er tre solbrilleløsninger. Denne saken ser også grei ut - den gjør lagringa i dørene litt mer nyttig.

Her er en enkel krok man kan feste bak forsetene, mens her er en krok som er bedre til å også feste mobil eller nettbrett. Og her er en man kan feste på hanskerommet!

Bilen kan muligens bli litt overlessa om man benytter seg av alle mulighetene for mer lagringsplass! Bildet over her er mellom forsetene, bak midtkonsollen.

Det lages også en skuff man kan ha under forsetet og noe som gjør det lettere å bruke baksida av forsetene til søppel.

Her er beholderen fra bildet over - og noen ganger finnes det alternative løsninger for samme plass i bilen.

Det finnes stoff som “mottar” borrelås et par steder i bilen - og der kan man for eksempel feste slike. Siderommene i bagasjerommet blir kanskje litt mer praktiske med denne pakka, og er du glad i å stå/gå på ski finnes det en kjekk skibag. Her er noen bagger til frunken (bildet under).

Vil du ha uttrekkbar hattehylle, kan du kjøpe denne - mens vil du ha gitter, finnes for eksempel dette (bildet under).

3) Barn

Dersom det ofte skal være barn i bilen, har jeg her et par ting som kan være nyttig i baksetet. Her er en alternativ nettbrettholder, sparkebeskyttelse til forsetene og baksetespeil. I tillegg vil jeg lenke til en festeanordning som visstnok skal gjøre det lettere å feste noen typer barneseter - men jeg aner ikke hva slags, da jeg ikke har barn!

4) Camping og lengre reiser

Noe annet som ikke er aktuelt for alle, er ting for folk som (mer eller mindre) bor i bilen. Nakkestøtter vil noen like, mens andre vil synes at et bord er praktisk (bildet under).

Det finnes også noen kjøle-/fryseboks-varianter, som denne for rommet under bagasjerommet eller denne for siderommet (bildet under).

Tar opp lite plass - men det er lagring også under det vi ser på bildet.

Skal man sove i bilen, bør man ha en madrass. Men under madrassen kan det være lurt med en slik. Her er en lenke til litt ulike madrasser som finnes, og her er litt andre “bilferie-greier”! Og jaggu har ikke noen laga et telt til Model Y også…

5) Teknologi

Noe av det jeg er mest fornøyd med når det gjelder min Tesla, er teknologien. Jeg er av dem som liker godt at “alt” er på én stor skjerm - siden det gjør at dét jeg til en hver tid bruker får stor plass. Det er også tydelig at de ikke har spart på prosessor-krafta.

At det innebygde systemet er godt, gjør også at man lettere holder seg unna mobilen (som man burde!). Men dersom du likevel trenger tilgang på mobilen (og du har iPhone), så synes jeg dette stativet ser fint ut.

Selv folk som ikke er særlig glad i teknologi, har vist seg å kunne bli vant til å styre det meste fra skjermen (og Model Y har heldigvis gode ratt-kontroller - i motsetning til noen Teslaer). Så jeg vil anbefale å gi det en sjanse før man foretar seg for mye - men det går an å få speedometer (og annen info) “foran rattet” også. Her er tre modeller: fra mest diskré, litt mer, og til mest informasjon.

Den mest diskré varianten.

Noe annet jeg personlig ikke er interessert i, er dette festet for å gjøre skjermen svingbar. Men for noen er det kanskje verdt det!

Lading

Hvis jeg har forstått riktig, lader USB-C-kontaktene med 36 watt (foran) og 27 watt (bak). Dette lader telefoner raskt, og er også nok for nettbrett. Til og med laptoper kan klare seg med dette (særlig foran). Men det vil gå sakte - så dersom det blir for lite, kan man kjøpe denne for å gjøre om “sigarett-uttaket” til 100 watt.

Dersom du synes det er litt vanskelig å komme til USB-kontaktene, kan denne eller denne være aktuelle. Men har du Airpods du ønsker å lade trådløst, kan en slik være kjekk. (Men en sånn her variant i svart, er mye penere!)

De fleste har kanskje Type 2-kabel fra før, men hvis ikke er det fint at denne har knapp for å kunne åpne ladeluka.

*Legge inn video* www.youtube.com/watch

Dersom man benytter seg av spillene i bilen, bør man virkelig ha spillkontroller(e). Bilen godtar vanlige kontrollere, som dem til XBox eller Playstation - men også her finnes det ting laget for Tesla (videoen over). Skal du ha flere kontroller, anbefaler jeg å kjøpe denne. Da får du flere USB-kontakter, i tillegg til minnekortleser til Sentry Mode. Sistnevnte trenger lagringsplass for å funke, og minnekort er et godt alternativ. Man bør kjøpe en “high endurance”-variant, og gjerne minst 256 GB - for eksempel dette. Dersom man ikke har den andre minnekortleseren, ser denne grei ut.

Lys og luker

Det går an å ettermontere elektrisk åpning av frunk, og fotsensor for bagasjerommet, hvis det er noe man savner.

Det neste er noe som kanskje blitt bedre nå - men særlig på de første Model 3-ene var det mange som klagde på at det ikke var nok innvendig lys. Én løsning er å bytte ut LED-lysa med kraftigere varianter: Model Y bruker fem av disse. to av disse og ett av disse. (Det går også an å bytte ut lysa i dørene, som lyser når når man åpner døra.)

Vil man montere flere lys, kan man montere lys i fotbrønnene bak, rundt frunken og i bagasjerommet. Utvendige lys kan også oppgraderes.

6) Kosmetikk og jåleri

Avslutningsvis vil jeg vise noen ting man kan gjøre for å endre litt på utseende til bilen. Ting her blir selvsagt en smakssak, og det er åpenbart helt unødvendig!

Selv har jeg kun gjort noen få, fryktelig billige ting. Det var småting jeg liker, men som et utrent øye forhåpentligvis ikke legger merke til, og som (også forhåpentligvis) ikke er harry.

Jeg har gitt bilens frontlys denne lille vinylen her (bildet under). Koster nesten ingenting, og gir et litt raffere uttrykk. (Jeg vil anbefale å matche fargen på bilen.)

Jeg har også bytta ut Tesla-logoen bak med bokstaver (bildet under). Dette var noe Tesla hadde på en bil de viste fram en gang, men aldri har produsert.

I tillegg til skvettlapper, er det siste jeg har gjort eksternt å kjøpe nye hetter til luftventilene. Jeg har svart bil, så synes det er stilig at de er i svart metall i stedet for grå plast.

Men(!) bemerk at dekkhotellet mitt sa at slike kan sette seg fast, og at man da må betale litt for en ny ventil. Jeg tror det er mindre sjans om de er av aluminium.

Jeg har kjøpt disse, og er fornøyd. Men jeg opplevde at noen av dem ikke passa - så kjøp dobbelt så mange som du trenger.

Noen ting jeg ikke har gjort

Jeg er ikke så fan av større ettermonteringer - men her fant jeg et lys-sett jeg ikke syntes var så galt (bildet under). Jeg er heller ikke fan av LED-lister inni, men lenker til det likevel!

Noen er ikke så glade i “treverket” inni bilen (jeg synes det er OK!). Da kan man dekke det til med et deksel (bildet under) eller folie.

Dagens siste lenke(https://www.begood.no/products/pillar-delete-tesla-model-y) er til det som heter “pillar delete” (bildet under). Dette er noe jeg hadde vurdert om jeg hadde hatt blå bil, og innebærer at taket og stolpene dekkes med svart vinyl.

Oppsummering

Jeg minner om at det ikke er meninga at man skal kjøpe alt her! Det er fryktelig lett å få overtenning, og ende opp med masse ræl som bare blir søppel.

Men jeg håper dette ga en oversikt over noe av det som finnes, og at neste gang du irriterer deg over noe i bilen din, så kommer du på at det kanskje kan fikses.

🌱 Vurderer du kortbeskyttere til spilla dine?

Sun, 18 Feb 2024 14:54:13 +0100

Link to English version

«Hvorfor skal jeg dét?»

Kortbeskyttere, eller sleeves, er kanskje det vanligste tilbehøret å kjøpe til spill, og det er to hovedgrunner til å slive et spill:

For å beskytte korta (ligger litt i navnet)
For å øke kvalitetsfølelsen på spillet, litt som med oppgraderte komponenter

Beskyttelse av korta er spesielt viktig dersom spillet/korta har høy verdi og/eller de stokkes mye. Begge deler gjelder i samle-spill som Magic The Gathering, så kortstørrelsene som brukes i slike spill har derfor klart best utvalg av kortbeskyttere. Stokking påvirker også hvor mye kvalitetsfølelsen øker, siden det er mer behagelig å stokke kort med gode kortbeskyttere. Du kan også få dem matte som minker gjenskinnet og gjør det lettere å lese kortene i sterkt lys.

Her kommer en guide til hvordan du bør gå fram:

For det første, finn ut hva slags kortbeskyttere du trenger. Det finnes irriterende mange størrelser, og mange av dem har små forskjeller. Sleeve Your Games er en ypperlig nettside, hvor du kan søke opp spill og se både størrelser og antall.

Det neste er å tenke på om du vil ha matte eller blanke kortbeskyttere. Selv foretrekker jeg matte, men de blanke får fram fargene bedre så korta «popper» mer.

«Hva slags kortbeskyttere bør jeg kjøpe?»

Først må du bestemme deg for hvilken kvalitet du ønsker. For å navigere i jungelen av produsenter, har jeg delt inn i tre ulike kvalitetsnivåer og så vil jeg gi min anbefaling på hvert nivå. Når du skal bestemme deg for kvalitetsnivå behøver du nok ikke tenke på hvor godt de beskytter. (Dette er ikke artikkelen for deg som lurer på hvordan du best beskytter The Power Nine - den er retta mot «vanlige» brett- og kortspill.) Altså handler det mer om hvor mye du bryr deg om godfølelsen i henda og hvor mye penger du vil bruke. Jeg anbefaler også å kjøpe kun én (eller to) typer, så du ikke trenger å holde styr på hvilke som er hvilke.

Nivå 1: Billig og greit

En god indikasjon på kvaliteten er tykkelsen på kortbeskytterne, og denne oppgis i mikrometer (µm). De rimeligste er ofte rundt 60 µm, sånn som de vanlige fra Sleeve Kings, som er min anbefaling her. Det hender de kjører Kickstarter-kampanjer som gjør dem enda billigere, men de er uansett svært billige. Jeg har ikke funnet noen som selger dem i Norge, så det lureste her er å bestille mange og/eller gå sammen med noen om å spleise på frakta. En pakke med 110 koster rundt 25/30kr, så ca 25 øre per stykk.

Selv produktbildene ser billige ut.

Pluss:

Pris
Godt utvalg i størrelser
Pris

Minus:

Ligger litt «slapt» rundt korta - prisen merkes
Fås ikke i matt

Nivå 2: Solid

Valget mitt i denne kategorien faller på Gamegenic Prime. De er på 100 µm, kommer i både matt og blank og er tilgjengelig i «alle» størrelser. Man merker at de sitter bedre rundt korta, og de er tilgjengelig i både blank og matt. Det beste stedet jeg har funnet for å få tak i dem er via Tyskland på linken over, og de koster da rundt 25kr for en 50-pakning, så ca 50 øre per stykk.

Pluss:

Fin mellomting når jeg gjelder pris og kvalitet
Også godt utvalg

Minus:

Litt glatte

Nivå 3: Premium

Jeg anbefaler ingen å kjøpe kortbeskyttere på dette nivået til vanlige spill. Det er alt for dyrt, helt unødvendig og jeg elsker det. «Heldigvis» for meg, så er det veldig dårlig utvalg i størrelser, siden disse er laget for samlekortspill. Så det er kun én størrelse som gjelder for meg, den som kalles «Standard Card Game». Favoritten min er Dragon Shield.

Varianten til venstre er marginalt bedre. Mindre gjenskinn.

Disse koster 129kr for 100, så 1,29 kroner per stykk (😬). Men hva gjør at noen kan finne på å kjøpe noe så dyrt? For det første er de 120 µm, så tykke og gode.

Dragon Shield til venstre, Gamegenic til høyre.

Som du ser på bildet, så er Dragon Shieldsa relativt litt større enn kortet sammenligna med dem fra Gamegenic. Dette skaper en fin ramme synes jeg, og selv om man kanskje skulle tro det var omvendt, så sitter korta enda bedre fast. De er også nydelige å stokke. Men det er én detalj jeg spesielt liker: De har en ru overflate på baksida. Dette gjør at man kjenner forskjell på forsida og baksida, og jeg tror også dette er en grunn til at de sklir mindre enn alternativene. De finnes i både blank og matt, og finnes også i utallige varianter med fargede baksider. Dette kan være et alternativ hvis du vil bytte ut baksida til kortene (av en eller annen grunn). Det følger også med en boks man kan bruke til å ha kort i.

Tenk på Dragon Shields som oppgraderte spillkomponenter man kan kjøpe til favorittspilla sine - selv om det er overprisa.

Pluss:

Gode å holde
Nydelig å stokke
Ru bakside
God gjennomsiktighet samtidig som de stopper gjenskinn

Minus:

Pris
Tykkelsen og størrelsen gjør at de kan ta opp for mye plass i inserts og bokser
Pris

Negative sider ved å slive

For det første koster det penger - særlig hvis du er så dum som meg og kjøper Dragon Shields. I tillegg kan det, uansett hvilke du velger, gjøre at korta ikke passer i esker eller med andre spillkomponenter.

Innovation-boksen skulle egentlig vært like liten som Red7-. Men etter at jeg sliva, måtte jeg fram med strikken.

Arcane Tinmen, Gamegenic, Dragon Shield.

På bildet over prøver jeg å vise hvor mye høyere bunkene blir. Noe jeg la merke til da jeg la dem opp slik, var at Gamegenic faktisk tok større plass enn Dragon Shield, men det var fordi det var luft i kortbeskytterene. Jeg kunne altså presse dem ned til å ta mindre plass. Dette bidrar nok til at bunka ikke står like stødig. Jeg tror ikke det hadde vært sånn som Arboretum-korta hadde ligget i press slik Innovation-korta gjør.

Når jeg presser ned, kan man se at Dragon Shields egentlig er tjukkere.

Arcane Tinmen er et merke jeg ikke anbefaler. Nivå 1-kvalitet til Nivå 2-pris...

Her ser du hva jeg måtte gjøre for å få plass til sleeva kort i Jaipur.

Men det ser greit ut når korta er i!

Lokket går ikke helt ned, da...

Det er ikke tvil om at det for de fleste spill er ganske jålete å slive - særlig med noe som er dyrere enn Gamegenic. Men hvis det er noe du spiller mye, og hvor korta stokkes ofte, synes jeg helt klart det er verdt det. Selv går jeg for å i utgangspunktet kun ha Gamegenic, og så kjøpe Dragon Shields til spill som har passende kortstørrelse og som fortjener det.

De beste partyspilla hos bokhandelen

Sun, 18 Feb 2024 14:29:00 +0100

Brettspill-nerder kjøper ofte spill i spesialist-foretninger som Outland, Gamezone og MeepleGalaxy. Men det vanligste stedet folk flest forbinder med å kjøpe brettspill er nok bokhandelen. Problemet er at kvaliteten på spilla på steder som Ark og Norli er veldig ujevn. Jeg ønsker derfor å komme med noen råd om hva som er godbitene. I denne artikkelen vil jeg ha fokus på:

Partyspill

Denne kategorien er artige og lettbeinte spil, som er tilgjengelig for store deler av familien. De er også ofte fleksible når det gjelder antall spillere.

Først en viktig melding om pris:

Aldri, aldri kjøpt brettspill til fullpris hos bokhandelen. Du har kanskje lagt merke til at det ofte er 40 % rabatt på spill, særlig i forbindelse med høytider. Ikke se på dette som at spill nå er billige - dette er bokhandelens måte å si «nå selger vi brettspill til saklig pris».

Det kan altså være du kan finne spilla jeg anbefaler her billigere andre steder, selv når det er salg - og det finnes også enda bedre spill. Men dette er det beste du finne hos bokhandelen (etter min mening).

Ord-spill

På en skala fra «Overvurdert» til «Undervurdert», hvor vil du plassere «Restauranten Egon»? På en skala fra «Stygg mann» til «Pen mann», hvor vil du plassere «Adam Driver»? Slike ting må du ta stilling til i Wavelength. Målet er å være på bølgelengde med dem man er på lag med - spillet har ingen fasit på hvor kjekk Adam Driver er (men det har jeg 🤤).

Saklig pris: ~360 kr

Mer info: Video - BGG

I dette spillet har du fire ord foran deg, og du skal få lagkameratene dine til å forstå hvilket av orda du tenker på. Men dersom du gir for åpenbare hint, vil motstanderne skjønne hvilke ord dere har, og da taper dere. Så her må dere gi akkurat passe lure hint til lagkameratene, samtidig som dere prøver å knekke hvilke ord motstanderne har. Herlig variant til Codenames (som jeg hadde anbefalt om jeg fant bokhandler som hadde det inne)!

Saklig pris: ~240 kr

Mer info: Video - BGG

Dersom du får hintene «Salt», «Sprøtt», «Snacks» og «Sølv» - hvilket ord tenker du på da? Og, hvis du skulle gitt ett-ords-hint for å få meg til å tenke på ordet «Europa», hva ville du skrevet ned? I Just One er alle spillerene på lag, og skal bytte på å gi hint og gjette. Du må gi gode hint, men om du spillere gir samme hint må begge hviske ut - så ikke ta noe for åpenbart (ved mindre alle tenker sånn, så du kan trygt ta det åpenbare? Eller?). Én av de varmeste anbefalingene på lista, blant annet fordi «alle» kan være med, spillere kan komme og gå underveis og det fungerer like bra med 4 som 7 spillere (og det går med 3).

Saklig pris: ~240 kr

Mer info: Video - BGG

I dette spillet finnes det mengder av store, fine kort med fantasifulle bilder. Hver runde trekkes et ord, og spillet går så ut på å bestemme seg for hvilke av bildene man forbinder med ordet. Man må også tenke på hva man tror de andre spillerne forbinder. Enkelt og raskt!

Saklig pris: ~360 kr

Mer info: Video - BGG

I dette spillet skal du bygge ord Scrabble-style. Men alle spillerene holder på samtidig og i santid. Her handler det altså om å være rask! Enkelt å ta med seg og enkelt å få med folk.

Saklig pris: ~150 kr

Mer info: BGG

Dette er en fascinerende variant av 20 Spørsmål. Ett hemmelig medlem i panelet vet nemlig hva svaret er! Målet er å få panelet til å gjette riktig, men uten at de andre medlemmene skjønner hvem som er the insider. Mye spill i en utrolig liten boks, som kan tas med overalt.

Pris med rabatt: ~180 kr

Mer info: Video - BGG

Tegne-spill

Dette er et spill fra samme utgiver som Insider, og har noen fellestrekk. Her er det også én hemmelig spiller som har en litt annen rolle enn de andre - men her er det motsatt: Vedkommende vet IKKE hva gruppa holder på med. Oppgaven er å tegne et felles kunstverk, hvor spillerene tegner én strek hver på rundgang. Men alle spillerene utenom én vet hva som skal tegnes, og målet for denne ene spilleren er å ikke avsløre seg. Dersom vedkommende blir avslørt, taper hen spillet ved mindre hen klarer å gjette hvilket ord som blei tegna. Artig spill, også i en liten boks, som gir deg artige kunstverk du kan beholde i boksen og som minner deg på gammel moro.

Saklig pris: ~180 kr

Mer info: Video - BGG

Her har vi en klassiker, presist beskrevet som «hviskeleken på papir». En del av partyspillene med prominent hylleplass hos bokhandelen er ikke gode spill, men dette er dét. Det er alltid gøy å vise de håpløse forsøkene på å tegne, og de feilaktige gjetningene folk har gjort etter at runda er ferdig. Hvor mange poeng man får, er mindre viktig.

Saklig pris: ~270 kr

Mer info: Video - BGG

Jeg har tegna den til venstre. _Litt_ ulikt nivå på tegneferdighetene, men begge deler er effektivt for å få noen til å gjette "troll"!

Annet

Det er litt vanskelig å forklare hvorfor The Mind er gøy, men tro meg: Det er det. Spillet består stort sett av en kortbunke med tallene 1-100, og alle spillerene er på lag. Første runde får alle spillerene ett kort hver, og skal spille dem i stigende rekkefølge. Utfordringa er at det ikke er lov å kommunisere med hverandre! Så, dersom du får et veldig lavt tall, som 4, kan du legge ut ganske raskt. Men hva om du har et tall som 52? Hvor lenge skal du vente? Spillet blir vanskeligere etterhvert, men gir en veldig god følelse når man får det til.

Saklig pris: ~120 kr

Mer info: Video - BGG

Jeg vet dette ser ut som et leketøy, og er vel egentlig dét også. Det er likevel også et spill som er mye morsommere enn man skulle tro. Dette fungerer like bra med barna som en drikkelek (ikke samtidig 🙅🏻‍♂️).

Resten av omtalen overlater jeg til denne rare videoen fra Wall Street Journal i 2014.

Saklig pris: ~240 kr

Mer info: Video - BGG

Min siste anbefaling er kanskje ikke direkte et partyspill. Men det er et veldig tilgjengelig, annerledes og artig spill. MicroMacro Crime City er en blanding av «Hvor er Willy?» og påske-krimmen på melkekartongene, og det er helt nydelig. I dette spillet får du et kjempestort kart stappfullt med tegninger av folk som lever livene sine (bortsett fra dem som blir drept). Det som er litt vanskelig å forklare, er at tegningen ikke er et øyeblikksbilde - men den viser handlinger og bevegelser.

Det er altså litt mer «Willy er drept, og du må finne ut hvem av de tusen folka på tegningen som er morderen».

Her brukes farga brikker til å vise bevegelse. Bilde av BGG-bruker CalAir.

Det står fra 1-4 spillere på boksen, men det er nok best med 2. Dersom man spiller med barn, fungerer det litt bedre med flere, men apropos barn: Det er et veldig artig spill å spille med barn, men enkelte av sakene berøre ganske voksen materie (utover «mord»). Utroskap, anoreksi og selvmord er noen av temaene man kanskje plutselig må ta en prat om. Oppfølgeren skal visstnok være bedre på dette, men tror ikke den har kommet ut på norsk enda. Anbefales likevel varmt til alle som trenger flere gåter enn én i året fra Tine.

Saklig pris: ~280 kr

Mer info: Video - BGG

Lyn-runde: Noen siste anbefalinger

Dersom du ønsker et generelt kunnskapsspill, vil jeg anbefale Bezzerwizzer (over for eksempel Trivial Pursuit). Familieversjonen er helt ok, men kan bli litt lett for voksne. Dersom du vil ha noe som minner om et kunnskapsspill, men for folk som ikke egentlig er så glad i slikt, kan du prøve Sant eller usant. Det finnes også noen kunnskapsspill med smalere tema, sånn som Bøkenes Verden og Bezzerwizzer Timeline, men disse har jeg ikke prøvd.

Det er mange spill av typen “få de andre spillerene til å gjette riktig”, og noen anbefalinger der er Kortskalle, Alias, Hint (finnes i to versjoner), Fantasi og Re:Play. I sistnevnte må man komme på orda selv, men dersom du vil ha en bøtte med artige ord, vil jeg heller anbefale Monikers. Problemet er at det hverken finnes hos bokhandelen eller på norsk - sistnevnte en deal-breaker for meg, men kanskje ikke deg!

Dette er altså de beste party-spillene du kan finne hos en vanlig bokhandler. Leit etter disse neste gang du ser skilta på 40 %! Neste artikkel blir om de besta spille som IKKE er party-spill.

🌱 Bakgrunner for Hjem.app

Sun, 18 Feb 2024 14:23:38 +0100

Link to English version

Disse er gjenskapninger av bakgrunner fra denne tråden. Linken der var død, så jeg lagde dem på nytt. Disse er inspirert av u/rzalexander og laget med gratis-illustrasjoner fra illustrations.co. Jeg har forsøkt å tilpasse dem til den nye Home-appen i iOS 16, med tanke på plassering av symboler og tekst.

Jeg har også laget bakgrunner som passer til for bruk med Hjem-appen på iPad og Mac. Siden vinduene her endrer størrelse, var det ikke mulig med illustrasjoner og to-tone-design. Derfor er disse bare enkle bakgrunner med én farge. Jeg har lastet opp versjoner med både den mørke og den lyse fargen fra mobilbakgrunnene (selv bruker jeg de lyse).

Det er bakgrunner for 13 ulike rom (og da tre versjoner per rom).

Jeg håper dette kan være nyttig for noen!

Her er en Dropbox-lenke til alle bakgrunnene, hvis du vil bruke dem.

App-tips for dagbok og notater

Sat, 03 Feb 2024 11:30:55 +0100

Denne posten er et (altfor langt) svar på en Mastodon-post, hvor det var ei ba om tips til en «trygg og god løsning for digital almanakk». Noen flere kriterier kom i denne posten:

iOS og MacOS. Eg treng journal/dagbok, oversiktlege notatar i folderar, todo-lister. Likar at Obsidian har interlinka oversiktskart over alt innhold. Lokal lagring på iOS eller synching mellom iOS og macOS. Låge/ingen utgifter. Med tryggleik tenker eg både stabilitet og at innhaldet forblir privat.

Hei, Tone!

Ja, jeg tror jeg skjønner hva du er ute etter, så her er et par anbefalinger!

Og hva som er den beste avhenger av et par kriterer og hvor mye du vektlegger de ulike:

Funksjoner: Hvor kraftig må den være, og hvor mye «dagbok-app som kan brukes til litt notater» vs «notater-app som kan brukes som dagbok».
Nice-het: Hvor mye bryr du deg om hvordan appen ser ut og føles å bruke.
Pris: Folk har ulike smertegrenser når det gjelder programvare-abonnementet, enten det er pga. personlig økonomi eller hvor mye man bruker programvaren.

Dette har alle anbefalingene til felles:

Tilgjengelig på (minst) iOS, iPadOs og macOS.
Skrivinga skjer via Markdown - noe som både gjør det kjekt å bruke, og gjør at de er lett å flytte inn/ut av og kopiere tekst imellom.
Laga av små utviklere, som det er trivelig å støtte.

Anbefaling 1: Everlog

Dette er den eneste anbefalingen som i aller høyeste grad primært er en dagbok-app. (Men den har også støtte for helt enkle todo-lister.) Det gjør jo at man kan savne noen ting om man forventer en notat-app - men det er også fint når man merker at man ikke prøver å få en app til å gjøre noe den ikke egentlig er laget for.

Innlegg legges fint knytta til dager, og er lette å finne tilbake til. Samtidig har den litt mer avanserte idéer som emneknagger og at man kan gå tilbake og «svare seg selv» fra tidligere dager. Den støtter også den nye funksjonen som kom i iOS 17.2, hvor telefonen (på en privatsikker måte) kan foreslå ting du kan skrive om - sånn som steder du har vært den dagen, bilder du har tatt, osv.

Du kan også sette bokmerker, ha ulike dagbøker og sette opp mal for hvordan alle dagboksidene dine skal starte.

Og, som med alle appene jeg vil anbefale her, kan du også lage lenker rett til sidene. Dette gjør at du fint kan kombinere Everlog med andre apper - for hvis du trykker på lenka til dagbok-sida, åpnes appen automatisk og går til den sida!

Everlog koster $2/måned, $20/år eller $45 i éngangssum.

Anbefaling 2: Obsidian eller Logseq

Dette er fra Obsidian. Logseq ligner.

Man må tenke seg litt om når man baserer seg på apper og tjenester som ikke koster noe. Ofte betaler man kanskje ikke med penger, men med personvernet sitt - og man kan også ende opp med en litt irriterende opplevelse hvor de hele tida prøver å få deg til å betale likevel. Ingen av delene er tilfelle med Obsidian og Logseq. De er rett og slett gratis uten noen av de vanlige ulempene - og det eneste de selger, er at du kan betale $5/$8 i måneden for å støtte dem og for at de skal synce notatene dine. Men det siste kan også gjøres gratis og greit gjennom iCloud.

Andre (gode) ting de har til felles:

Svært kraftige og fleksible, med masser av bruker-lagde tillegg som gjør at du kan utvide og få dem til å gjøre akkurat dét du vil.
Tilgjengelig på alt av enheter - så hvis man har Windows på jobb for eksempel, kan man også ha ting der.
Notat-filene er veldig lett tilgjengelige tekstfiler, som gjør det lett å få appene til å «samarbeide» med andre apper.
Kan vise notatene som grafer.
Åpen kildekode (om man bryr seg om slikt).
Levende bruker-samhold, med masser av forumer og innhold hvor folk hjelper hverandre og viser fram hvordan de bruker appene.

Men det er én viktig forskjell

Obsidian er i utgangspunktet en app for vanlig brødtekst, men hvor man også (blant annet) kan skrive i punktlister. Logseq, derimot, er egentlig en outliner, som vil si at den har punktliste som utgangspunkt for alt. Hva man foretrekker der er veldig individuelt, men jeg liker godt outlinere.

Her er et Logseq-skjermbilde som viser en typisk liste. Men man kan fint skrive noe mer brødtekst-aktig også!

En annen forskjell, er at Logseq har litt mer fokus på at hver dag har sitt notat. ¹

Men de to tinga jeg ikke liker ved dem, har de også til felles:

Det ene er at de har litt læringskurve - som det ofte er med kraftig programvare. Men det er ikke så galt! De avanserte funksjonene er stort sett ikke der før man oppsøker dem.

Det andre (og som er grunnen til at jeg selv ikke bruker dem), er at de rett og slett ikke er så veldig nice. Som nevnt, så er de tilgjengelige på alt du kan tenke deg av platformer (og med alle fordelene det innebærer). Men den enkleste måten å oppnå dét på, er å lage dem på en måte som maks gjør dem «OK» på alle disse. De er langt fra dårlige, men jeg er litt for glad i programvare som er digg å bruke.

Noe som er fantastisk med Obsidian og Logseq, er at det er apper du kan bruke til alt _over_alt. Men det gjør også at jeg ikke synes de er best til noe.

Anbefaling 3: Bear

Se denne!.

Dersom man kan sette pris på digg programvare, så er Bear et veldig godt alternativ til, spesielt, Obsidian. Den har ikke de samme tilleggene, og er ikke like kraftig - men alt ved den er bare nice. Så hvis man ikke trenger mer, ville jeg heller gått for denne. Og den har ting som lenker mellom notater (inkl. tilbakelenker/backlinks), tabeller og gode organiseringsmuligheter. I tillegg har den OCR-søk, som gjør at du kan søke på tekst som er i PDF-er du har lagt inn eller på bilder/skanninger du har gjort. Og i tilleg har den bedre bilde- og håndtegninger-støtte enn de ovennevnte appene.

Bear er så smud, at jeg hadde faktisk starta her, og så heller se om du savner noe etterhvert. Det er lett å bytte seinere.

Bear koster $3/måned eller $30/år.

Bonusanbefaling: NotePlan

Som en bonus, vil jeg nevne appen jeg selv faktisk bruker! Den passer veldig godt til det du ber om, men prisen er grunnen til at jeg også nevner alle de over. Den koster nemlig hele $8,25/måned! Men den er også en del av app-abonnementstjenesten Setapp - hvor jeg betaler $12,5/måneden for mange gode apper jeg bruker hver dag. For meg er dét mer enn verdt det - men regner ikke med det gjelder de fleste.

NotePlan er kraftigere enn Bear (men ikke like kraftig som Obsidian) og nicere enn Obsidian (men ikke like nice som Bear).

Men den har to ting den er bedre på enn noen av de andre.

(Det er ikke dét at alt jeg nevner nå er umulig andre steder - men NotePlan gjør det veldig bra.)

Du kan ha helt vanlige markdown-notater, som du kan legge i mapper, gi knagger, osv.

Men NotePlan har et ekstra fokus på det den kaller kalendernotater.

Det vil si daily, weekly, monthly, quarterly or yearly notes. Her er noen kjekke ting dette fører med seg:

Uansett hvor du skriver, kan du for eksmepel legge til >2024-01-31. Da vil det du skriver på dukke opp på det notatet for dagen. Du kan også skrive ting som «tomorrow», og også sende ting til andre typer kalendernotater.
Hvis du har åpna et dagsnotat på mobilen, kan du bare swipe høyre og venstre for å komme deg til andre dager. (Dette funker for alle notattyper, og det er noe tilsvarende enkelt på Mac.)
Den har også tett integrasjon med den faktiske kalenderen.

Det andre er noen (subtile, men) geniale ting den gjør knytta til todo-lister.

La oss si jeg skriver i mitt dagsnotat, og vil lage en todo-liste. Jeg kan selvsagt bare skrive en enkel todo:

Jeg kan også bruke en emneknagg (som jeg har valgt å bruke for å indikere temaet):

Og da kan du trykke på knaggene, for å få opp alt som har med jobb å gjøre. Men du kan også lage knagger med flere lag, som #Jobb/Prosjekter/OppgaveA og #Jobb/Prosjekter/OppgaveB. Da kan du få opp enten alt med Jobb, alt med Jobb/Prosjekter eller kun ting knytta til ett prosjekt.

Men i tillegg til dette, har NotePlan et separat system for @-nevniger. Disse bruker jeg til kontekster. Så hvis jeg for eksempel må være på Macen for å skrive mailen, skriver jeg:

Man kunne jo gjenskapt dette med bare knagger - men jeg synes det er smudere å ha det på to! I tillegg kan man skrive ting som:

Ikke sant, kanskje å snakke med sjefen både omhandler jobb og må gjøres der. Men hvis jeg vil invitere en kollega på taco face-to-face, så må det gjøres på jobb, men det omhandler det ikke. (Legg også merke til at man fint kan bruke knagger midt i setninger hvis man vil!)

Nytt eksempel!

Dette må jeg huske, så jeg vil ha en alarm. Da skriver jeg bare et klokkeslett etterpå!

Da får jeg pling på telefonen da. Og husk hvor lett jeg kan flytte ting til andre dager i stedet. Man kan også lage gjentakende oppgaver.

NotePlan tar slike tasks litt seriøst. Dersom du har noe som ikke er gjort, får du en rød prikk i kalenderen for eks. Hvis du vil få bort dette, kan du for eks enten flytte eller avlyse den

Men alle lister man lager er jo ikke like seriøse. Se her, for eksempel:

Legg forresten merke til at jeg skreiv 17:30-18:30 på det siste eksempelet. Da lager den en _timeblock_ på en time hvor det står «Vanne planter».

Den skiller nemlig mellom todo-lists (rundinger) og checklists (firkanter). Og sistnevnte har ikke disse «seriøse» aspektene. Igjen så bare liker jeg at de har gått for to separate systemer som jobber sammen. Tasks og checklists kan også skriver overalt - i andre typer lister, tekster, notater, osv.

Man kan også starte en oppgave med utropstegn eller >> for å indikere ulike ting:

Det at den er så god med todo-lister, gjør at man ikke trenger task manager ved siden av. I tillegg, det å bare skrive - Sende mail til sjefen #Jobb @Macen 13:30 går så mye fortere enn alle trykka det hadde trengt i en app som Påminnelser.app (for å få med alarm, lagt i riktig liste, osv.).

Tinga jeg liker med NotePlan er ting man nok kan få både Obsidian og Logseq til å gjøre også. Men ikke like nice.

Likevel er den «egentlige» anbefalinga mi Bear, og eventuelt Everlog i tillegg. Og Obsidian (og spesielt Logseq) er også anbefalinger du nok kommer til å bli fornøyd med.

Men det finnes selvsagt tillegg som kan gi dette til Obsidian også! ↩︎

Strålende baseball-caps fra Poten

Mon, 22 May 2023 18:00:00 +0100

Link to English version

Dette er min soleklare favoritt-caps (og hodeplagg generelt) gjennom tidene. Og dette er også et godt eksempel på noe av det jeg liker best her i denne verdenen: Enkle produkter, produsert ekstremt bra.

Disse capsene er produsert på samme fabrikk som lager capser til den japanske baseball-ligaen. Flere merker har prøvd å få fabrikken til å produsere capser for dem, men uten å lykkes. Ifølge Self Edge, måtte Hiro (mannen bak Poten - som også har en enorm baseballkort-samling) besøke fabrikken flerfoldige ganger gjennom tre år for å vise dem at han virkelig bryr seg om baseball, og få overtalt dem til å produsere for ham. Flaks for oss som ikke spiller i NPB at han fikk dette til! Men hva er så bra med disse capsene, da?

1) Topp materialer og konstruksjon

Capsene fås i mange ulike materialer. I tillegg til ganske tradisjonelle bomull- og nylonvarianter, fås de også i skinn, velur, lin, kordfløyel, Ventile, tweed, osv. Felles for dem alle, er at det er bunnsolide greier.

Alt-i-alt, så er konstruksjonen veldig enkel og solid. Andre capser jeg har hatt, har for eksempel hatt skjulte deler med skumgummi, som blir ødelagt. Men her er det kun solide materialer enkelt og godt sydd sammen. Og skulle noe løsne, er det såpass simpelt at det bare er å sy igjen.

Alltid et godt tegn når man enkelt kan se hvordan et plagg er satt sammen!

2) Skinnkanten inni

Kanten av kuskinn er komfortabel, samtidig som den gjør at capsen sitter som støpt. Skinnet er behandla med noe greier, som skal gjøre at det skal tåle svette bedre. Dessuten er kanten sydd på slik at det ser ut som en smal sak å bytte den ut, om behovet skulle melde seg likevel. Rett og slett det beste med hele capsen!

Jeg kan stå i motvind i båt, uten at capsen faller av!

3) Klassisk look, uten branding

Dette er selvsagt enda mer subjektivt enn det jeg har nevnt til nå, men jeg digger hvor klassisk og «nøytral» denne capsen er. Jeg synes den klarer å ikke bli for «pappa-aktig», for teknisk eller for streetwear - den ser svært sjeldent malplassert ut.

Avslappa stil.

Jeg synes også det er litt stilig at Poten (som forøvrig er det japanske begrepet for «bloop hit») ikke har behov for å vise tydelig at det er de som har laga capsen. Den eneste måten å se det på, er om man legger merke til de absurd mange sømmene på bremmen, eller måten de har sydd fast merkelappene inni:

Forbedringspotensiale?

Denne capsen er såpass enkel og så gjennomført, at det er vanskelig å komme på noe som kunne vært bedre. Det eneste jeg kommer på, er at reima bak kunne vært litt annerledes: Nå så får den en liten bøy på seg, og noen synes kanskje slike spenner åpner seg litt for lett. Kanskje den kunne hatt et beltespenne-aktig design, og så en åpning i stoffer man kunne ført inn den løse delen av reima?

Også verdt å nevne at de lager capser uten reim, og med skinnkanten rundt hele.

«Hvor kan man kjøpe dem, da?»

Jeg kjøpte min på Lokk i Oslo (for 1 200 kr). Men det kan se ut til at de har slutta å føre dem! Send dem gjerne en e-post og etterspør - kanskje de vil ta dem inn igjen?

Det dukker opp en del nettbutikker, om du søker på merket. Jeg kan gå god for at Self Edge er en bra butikk, og her er en link til akkurat modellen jeg har. Det ser ut som om en fin butikk i Storbritannia.

Fornøyd med skyggelua. Bra greier. 👌🏻

Jeg har funnet den perfekte jakka til deg!

Sun, 23 Apr 2023 12:00:00 +0100

Dette innlegget er skrevet til en god venn - men tilpassa litt så det kan være litt interessant for flere.

Åkei, jeg vet du hater nett-shopping, men føler jeg må tipse deg om denne jakka.

Sick fades™️

Det er en relativt tynn voksa canvas-jakke med flannel-fôr.

Først om størrelsen og hvorfor jeg tror den kan passe:

Den kommer i to versjoner:

“Classic”
“Tall”

Den første er opp til 3XL, og den andre til 4XL. “Tall” vil si extra length, longer sleeves OG extra room in the body. (Men den vanlige er også mer regular, og ikke slim-fit, enn tradisjonelle trucker-jakker.)

Fargen er jo åpenbart 10/10 til deg.

De har en forbilledlig sizing guide, blant annet med modeller som prøver på begge versjoner av alle størrelsene.

Her har de samme fyren i 3XL Classic og 4XL Tall. Grunnen til at det ikke samme, er at dette er den største i Classic.

Men hvis du skulle prøvd å finne ut av størrelsen (med eller uten meg), ville jeg tatt mål av den Levi’s jakka du har, kanskje noe av deg selv, og så sendt dem en mail og spurt. Og gjerne ta med om det er noen ting ved Levi’s-en som kunne vært annerledes.

De har også andre varianter!

Så litt om hvorfor jakka er bra:

Den er jo ikke billig - men når man kikker på detaljene, og hva tilsvarende koster, så er den meget god value:

Den har fôr,
voksa canvas (vevd i USA) og
er sydd i USA.

Det er ikke optimalt at fôret er av polyester - men ellers er den veldig solid!

Huckberry er en anerkjent butikk, og dette er deres inhouse brand Flint & Tinder. De har free shipping på ordre over $198 (men ikke gratis retur, da).

Canvasen er kun 7 oz. (til sammenligning, så ville jeg ikke vært overraska om den du prøvde i Toulouse var 14 oz.), men jeg tror ikke det er så dumt. For det første så har den fôr som bygger litt ut igjen, og for det andre så gjør det at den funker bedre når det er varmt (voksa canvas puster ikke særlig, for å si det sånn). Når det er kaldere, er det jo layers som gjelder uansett!

Jeg liker også generelt detaljene og valga de har tatt. Jeg synes det er kult med én brystlomme, og den har også hempe, innerlomme (stor nok til mobil) og håndvarmer-lommer.

Og sist, men ikke minst:

Det er bokstavelig talt den jakka Pedro Pascal bruker som Joel Miller i The Last of Us. 😎

Men i motsetning til skoa til Indiana Jones, er den likevel IKKE overprisa! (Enda?)

Helt til slutt, noen videoer om/med den:

Spillelista inneholder:

En anmeldelse av Stridewise for to år sida,
en samle-video han lagde nylig,
en anmeldelse av The Iron Snail,
en samle-video han også lagde og
en kort video av Huckberry selv.

Problemet med en endringstrøtt lærermasse

Sun, 18 Sep 2022 16:00:00 +0100

Link to English version

Jeg skal forsøke meg på noe som egentlig er umulig, nemlig å snakke om en profesjon som en enhet. Det er 77.000 lærere i Norge, og vi er selvsagt veldig ulike. Likevel er det noe som jeg er rimelig sikker en stor del av lærere kjenner på: En trøtthet knytta til endring som initieres utenfor profesjonen. Pendelen svinger fra den ene til den andre sida, og metoder og løsninger presenteres som nye, selv om de var det store også for 30 år sida. Det har derfor, forståelig nok, utvikla seg en holdning blant mange lærere om at man er møkklei av at andre skal komme og mene noe om hvordan vi gjør jobben vår - en jobb vi har tatt mange års høyere utdanning for å bli kvalifisert til, og som mange har årevis med erfaring i.

Men dette er skrevet om mange ganger før.

Jeg vil prøve å peke på et problem dette har ført til. Jeg tror nemlig lærerprofesjonen har blitt ganske endringsresistent.

Når nok en politiker uten skolekompetanse mener noe om profesjonen vår, i beste fall med dårlig fundert pedagogisk forskning i hånda, skjønner jeg jo at folk blir lei. Men vi må ikke la denne hardheten gjøre at vi «steiker leira». Med det mener jeg at vi må være leireklumper som har strukturell integritet samtidig som vi fremdeles kan formes.

Utdanningsforskning er også vanskelig.

For eksempel er det vanskelig å vite hvor mye av funn fra andre land som vil gjelde i Norge, og mange tiltak er vanskelige å skalere. Forskning kan også misbrukes - la oss ta et eksempel: Forskning.no kunne i 2019 melde om at en stor studie viste at «klassestørrelse har så å si ingen effekt» på elevers læring. Poenget her er faktisk ikke å kritisere forskninga eller konklusjonen - artikkelen er ganske nyansert og fin, og jeg tror på at klassestørrelse har lite å si, dersom man ikke endrer praksis. Poenget er at mye av praksisen vi ønsker, og som mye tyder på at gir bedre læring, er lettere å gjennomføre om det er færre elever per lærer. Og da har vi, på samme måte som studien nevnt over, ikke gått inn på trivsel til hverken elever eller lærere. Dersom man ikke forstår disse nyansene, kan vi få tåpelige konklusjoner som Gunnar Stavrums, trukket fra en lignende SSB-studie, om at «flere lærere er dyrt og nyttesløst».

Men selv om forskning kan trekkes ut av kontekst og/eller være dårlig fundert, betyr ikke det at jeg mener vi bør legge ned pedagogisk institutt. Det er mye god forskning, og funnene må få konsekvenser for praksis i skolene. Nå er ikke pedagogikkfaget slik som noe naturvitenskap, at «A fører alltid til B», men konklusjonene er mer av typen «tiltak A øker sannsynligheten for ønsket effekt B», og det er heller ikke slik at tiltak C og D nødvendigvis har null effekt.

Hva er løsningen på denne kinkige situasjonen?

Jeg vet egentlig ikke. Kanskje hadde lærere vært mer endringsvillige om folk uten peiling hadde holdt seg mer unna yrket? Og vi ikke beviselig tjente dårlig, sammenligna med lærere i andre land, andre offentlig ansatte og andre nordmenn med tilsvarende utdanning? Men nå er vi i en situasjon hvor profesjonen har hardna, og det skilles lite mellom hvor endringsforslaget kommer fra og om det er godt eller dårlig fundert. For å sitere forordet i boka Inkludering av Peder Haug: «Problemet for skolesystemet er ikke at vi mangler kunnskap om hvordan skolen vår kan bli bedre. Problemet er at den forskningsbaserte kunnskapen vi har, ikke blir anvendt. Vi må ikke steike leira!

Jeg tror også jeg snakker for mange lærere når jeg sier at vi er lei av å hele tiden bli bedt om å «bli bedre», og at veldig mange utfordringer i samfunnet skal løses av skolen. Men samtidig er det jo er problem om vi ikke tenker at vi kan bli bedre… Jeg håper vi klarer å komme oss videre fra den situasjonen vi er i nå.

Digitale råd til studenter

Sat, 18 Jun 2022 17:00:00 +0100

Og hvorfor Zotero bør bli din beste venn

Målet mitt med denne artikkelen, er å sørge for at man slipper å utrope spørsmålet «Hvorfor sa ingen dette til meg da jeg starta på studiet!?». Den bør være relevant enten du akkurat har starta, eller ønsker en ny start når det gjelder den digitale delen av det å være student. Denne delen blir større og større, og dermed blir gode systemer viktigere og viktigere. Den er forøvrig retta mot deg som ikke er spesielt interessert i teknologi - så om du er like nørd som meg, vil noen ting være litt kjedelig.

Jeg kommer til å fokusere på programvare, primært til laptop, som er gratis eller i Office-pakka (som jeg regner med alle får tilgang til fra skolen). Rådene skal også funke uansett om du bruker PC eller Mac.

Først ut: Skylagring

Ikke ha ting kun på maskina di

Selv har jeg så godt som ingenting lagra kun lokalt. Alt av bilder, filer, dokumenter og annet ligger på diverse skylagrings-tjenster. Folk som er enda mer seriøse har ekstra backup på harddisker eller tjenester som Backblaze. Jeg er ikke der, men jeg vet jeg bør anbefale det! (Forresten, om du av en eller annen grunn ikke har bildene fra telefonen din i iCloud, Google Photos eller lignende: Stopp å lese, og sett det opp nå.)

Ikke tenk på skylagring som backup, men tenk på det som at det er der filene bor. Altså, filene på laptopen din er en kopi av filene i skyen, ikke motsatt.

Dokumentene mine er egentlig i OneDrive og bildene mine i iCloud, og så har jeg kopier av alt på enhetene mine.

I tillegg til Office-pakka, får du mest sannsynlig gratis lagring i OneDrive fra skolen din. Derfor:

1) Installer OneDrive

Følg denne linken for PC og denne for Mac, og installer OneDrive på maskina di. Da får du tilgang på filene dine også når du ikke har internett, og det blir som om du har dem i skyen og lokalt samtidig.

2) Lag en god mappestruktur

Hva som er hensiktsmessig her, avhenger litt av hva du studerer. For eksempel, hvor fraskilt er de ulike faga og semestrene du har? Jeg foreslår uansett å lage en mappe som heter «Oppgaver og arbeidskrav» og en annen som heter «Forelesninger». Inni dem kan du igjen dele inn etter fag og semester.

Se på bildet her:

For å sørge for at de kommer i riktig, kronologisk rekkefølge når jeg sorterer alfabetisk, har jeg gitt filnavna en bokstav i starten. Jeg har også skrevet opp hvilken uke det er fra, og hva temaet er. Det er ikke alltid dette er like klart i filnavnet foreleseren har gitt. Dersom du har flere filer hver uke, ville jeg heller laget mapper for hver uke, som heter «A Uke 2», «B Uke 3», osv.

Ikke ta notater i Word

Word er til oppgaver, arbeidskrav, bachelor og andre ting som skal leveres inn. Notater fra timene og lesenotater bør være i et notat-program. I Office-pakka får du med OneNote, og dette funker veldig fint.

Lag deg én notatblokk per fag (lagra i OneDrive, så klart!) og bygg deg en flott notatsamling fra både forelesninger og lesing. Her kan du legge inn bilder, tabeller og (om du har digital penn) tegninger og illustrasjoner. Det går også fort å scanne dokumenter, ta bilde av tavla og andre ting og legge rett inn i notatene. Du kan også dele blokker, sider og inndelinger med andre - enten bare for å dele eller for å samarbeide.

Forresten, dersom du har Apple-produkter, så kan du gjerne bytte ut Office-programmene med å lagre filene dine i iCloud, skrive oppgaver i Pages (og bruke Numbers og Keynote ved behov for Excel eller Powerpoint) og ha notater i Notater-appen. Så lenge du lager litt mapper, fungerer sistnevnte også strålende. For litt mer avanserte notater, finnes det programmer som Bear, Craft, Obsidian og Notion.

Zotero: Kildeliste og PDF-system

Da jeg studerte første gang, var løse artikler samla i et analogt kompendium vi måtte kjøpe. Nå er enkeltkapitler og slikt heller å få som PDF-er. Jeg skal forklare hvorfor det er smart å samle, og lese, dem i et program som Zotero. De fleste studiesteder gir tilgang til Endnote, et tilsvarende program. Men grunnen til at jeg har valgt å fokusere på Zotero, er at det er gratis, så du mister ikke tilgang når du avslutter studiet. Folka bak er også en non-profit, som jo er sympatisk. Endnote er lettere å få til å funke med Pages, men begge deler har utvidelse du kan installere i Word. (Vil forresten også tipse om Papers. Det ser lekrere ut, men koster penger.)

Ikke det peneste programmet - men veldig funksjonelt

Kilde-organisering

Når du skriver akademisk, må kildebruken og -lista være på stell. Dette blir voldsomt mye lettere om du bruker Zotero. Så lenge du har lagt inn kilda riktig der, kan du bare legge inn kilder mens du skriver (med nevnte utvidelse) - og så fikser programmet korrekt formatering og perfekt kildeliste. Kildekompasset forklarer hvordan du legger til ulike typer kilder. For eksempel, om du skal legge til en artikkel:

Skjermbilde fra kildekompasset.no

Du kan også trykke på tryllestav-ikonet og skrive inn ISBN eller DOI, og så fylles alt inn av seg selv. Dersom du trekker inn en PDF-fil, finner programmet ofte mye informasjon. Noe av det beste, er å bruke Zotero-utvidelsen til nettleseren din. Da får du en knapp i nettleseren som lar deg legge inn sida du er på, om det er en artikkel fra en nettavis eller en PDF, rett i Zotero. Uansett hvordan du legger inn elementer, bør du sjekke over at det ser riktig ut og at det ligger i riktig mappe. Jepp, du kan nemlig lage mapper her også! Her bør du lage mapper som hjelper deg å huske hvilke når og hvorfor elementet kom inn i samlinga di. Jeg har laget én mappe for hvert fag og én som heter «overgripende». La oss se på undermappene jeg har for matematikk:

H21
- Arbeidskrav, funksjoner
- Pensum
  - Filosofi
  - Læring som deltakelse
  - Læring som tilegnelse
  - Matematikkdidaktikk
  - Motivasjon
  - Tallteori
V22

Mappene under pensum er de temaene foreleserne har valgt på pensumlista. Kildene utenfor pensum, som jeg fant under arbeidet med arbeidskravet, la jeg i arbeidskrav-mappa. Grunnen til at jeg gjør dette, er både for å huske hva som faktisk er pensum, men også for at jeg seinere kan tenke «jeg fant jo en artikkel da jeg jobbet med det arbeidskravet - hva var dét igjen?».

PDF-leser

Fysiske bøker er kun med på lista for å gjøre det lettere å refererer til dem i Word - i tillegg til å minne deg på at de finnes. (Det går an å skrive lesenotater i Zotero, men det ville jeg heller gjort i OneNote.) Men artikler (eller hele bøker) du har som PDF, bør legges som vedlegg, og du bør lese dem her. Zotero har støtte for ting som utheving med ulike farger og «post-it-lapper». Selv pleier jeg å lese på iPad, og understreke med Apple Pencil.

Etter at du har lest, bør du gi artikkelen (eller boka) noen emneord. Dette hjelper deg til å finne kilder seinere. For eksempel kunne jeg gitt artikkelen i skjermbildet over emneorda «Klasseledelse» og «Ventetid» (hvor mange du vil gi, er opp til deg). Dersom jeg på et tidspunkt trenger en kilde på «Ventetid», kan jeg trykke på dette emneordet og få opp alle kilder jeg har gitt denne knaggen!

Oppsummert:

Legg inn kilder, med tilhørende vedlegg, etter fag og semester. Pensum sorteres etter temaer gitt fra faglederne. Dette høres kanskje kjedelig, men dersom alternativet er å faktisk lese stoffet, er dette nydelig prokastinerings-mat! Kilder du finner under arbeid med oppgaver legges i egne mapper. Dersom du gjør dette, er alt klart for lesing. Legger du til emneord etter at du har lest i tillegg, så har du virkelig dekka bord når du skal skrive oppgaver - både for å finne kilder og for å referere til dem enkelt og korrekt.

**Etter et par år på studiet, vil du ha et helt fantastisk bibliotek du kan være stolt av og som vil hjelpe deg masse. **

🌱 Hvorfor 4k ≠ 5k

Sat, 14 May 2022 22:00:00 +0100

Og hva Apple mener med begrepet “Retina”

Link to English version

Jeg er ganske sikker på at Apples Studio Display er overprisa. Likevel, samtalen om skjermen, har vært plaga av at folk ikke ordentlig forstår forskjellen mellom 4k og 5k på en 27-tommers skjerm. Det er jo bare én kå, så hvorfor kan man ikke bare kjøpe en 4k-skjerm som er billigere, har høyere lysstyrke og/eller høyere oppdateringsfrekvens? Hvorfor er denne ene kåen så viktig for enkelte Apple-fans??

Marc Edwards, fra Bjango, skreiv en god artikkel om dette. Jeg liker spesielt de visuelle eksemplene på 4k vs 5k på macOS. Som mattelærer, synes denne problemstillinga er interessant, og i denne artikkelen ønsker jeg å belyse dette på samme måte som jeg ville gjort med en ungdomsskoleklasse. Kanskje gjør dette det enklere å forstå hvorfor problemene Edwards viste fram oppstår.

En kå her og en kå der

For å snevre inn, vil jeg i utgangspunktet kun se på 27-tommers skjermer i forholdet 16:9 (så ingen super-wides!). La oss sammenligne de tre vanligste oppløsningene i denne størrelsen: 1440p, 4k og 5k.

Mennesker er notorisk dårlige på å sammenligne høye tall. Hver dag er det en ny tweet, som prøver å forklare forskjellen på en million og en milliard, ved å minne oss på at:

Én million sekunder ≈ 12 dager
Én milliard sekunder ≈ 31 år

Så, det er forståelig at mange tror 4k og 5k er nesten det samme — men en 5k-skjerm har mange flere piksler.

1440p = 2 560 ⋅ 1 440 ≈ 3,7 millioner piksler
4k = 3 840 ⋅ 2160 ≈ 8,3 millioner piksler
5k = 5 120 ⋅ 2 880 ≈ 14,7 millioner piksler

Så 5k har altså nesten dobbelt så mange piksler som 4k - så jeg skjønner ikke helt hvordan folk kan mene at det bare er å «kjøpe 4k - det er like bra»…

Dette forklarer også hvorfor Apple ikke bare kunne legge til høy bildefrekvens (Thunderbolt 4 er ikke raskt nok) eller mini-LED (ingen produserer så store paneler). Nå skal selvfølgelig alle få lov til å ønske seg, og drømme om, en 5k-skjerm med mini-LED og ProMotion. Men å kritisere årets skjerm for å ikke ha dette, henger ikke på greip.

… men la oss fortsette mattetimen!

Skalering

Ta en titt på disse to skjermene. De har de fantastiske oppløsningene 6 × 4 piksler (totalt 24 piksler) og 12 × 8 piksler (totalt 96 piksler) ✨.

Vi kan kalle dem 4p- og 8p-skjermer.

8p-skjermen har dobbelt så mange piksler i både høyden og bredden, som gjør at den totalt sett har fire ganger så mange piksler totalt (samme forhold som mellom 1440p og 5k). Siden skjermene er like store, har 8p-skjermen mindre piksler. Faktisk så er de nøyaktig en fjerdedel av størrelsen.

La oss videre si at vi har følgenede element på 4p-skjermen:

Hvordan kan vi tegne det samme elementet på en 8p-skjerm? Én måte vil være å beholde det samme piksel-mønsteret:

*Insert Señor Chang meme here.*

Men dette gjør elementet veldig lite. Det er derfor man kan ønske å skalere en skjerm. Dersom vi vil at elementene skal ha samme størrelse, kan vi få 8p-skjermen til å “late som” den er en 4p-skjerm. Vi skalerer til 4p:

Bedre.

De ser helt like ut! Dette går fordi hver piksel på 4k-skjermen kan tegnes med fire piksler på 8p-skjermen — men det kan bli enda bedre! Siden vi har flere piksler å jobbe med på 8p-skjermen, kan vi farge inn et par til, for å gjøre elementet skarpere:

Samme element, men smoothere!

8p-skjermen er altså skalert til 4p, men elementet ser bedre ut.

Det er dette Apple legger i begrepet «Retina»: I stedet for å gjøre elementene små, «later» skjermen som om den har en fjerdedel av oppløsninga, men gjør alt skarpere og smoothere. Og dette er hvorfor 5k til 27-tommers skjermer er så viktig for dem (mer om dette seinere).

La oss nå sammenligne 4p-skjermen med en skjerm som har 9×6 piksler. Denne 6p-skjermen, har 1,5 ganger så mange piksler i høyden og bredden, i stedet for 2 ganger. Hvorfor akkurat dette eksempelet? Fordi det er samme forhold som 1440p- og 4k-skjermer.

Så, hvordan tegner vi det samme elementet på 4p-skjermen? Legg merke til at elementet går helt til kanten øverst og til venstre, men har en marg på bunnen og venstresida.

Dersom du har ruteark foran deg, prøv selv! Tegn elementet i et rutenett som er 9×6.

Igjen, vi kunne gjort elementet veldig lite - men dersom vi vil unngå dét, får vi trøbbel. Hadde jeg vært på en ungdomsskole nå, hadde jeg delt ut ark så alle kunne prøve selv! Men siden dette er en blogpost, viser jeg bare mitt beste forslag:

Legg merke til at det er skarpt og fint — men det er ikke nøyaktig. Margene er smalere, og spissen i midten er ikke lik som nederst til høyre og venstre. Selv om det blir tydeligere her, når det er så få piksler, får 4k-skjermer samme type problemer når den prøver å skalere til 1440p. Det er disse unøyaktighetene som forårsaker feilene Edwards viser.**

Dette er grunnen til at Mac-folk har hatt så lyst på en god 5k-skjerm, og hvorfor 4k-skjermer er uaktuelt for noen - selv om det jo er “nok piksler”. Faktisk er dette også grunnen til at noen heller vil ha 1440p enn 4k. Selv sitter jeg på en 4k-skjerm nå, og dette er nok grunnen til at jeg aldri har vært imponert over den, etter at jeg “oppgraderte” fra en 1440p-skjerm.

(Noe å huske på: Windows skalerer på en litt annen måte, så problemet er ikke like stort der. Derfor hører du mange Windows-brukere ikke skjønne hvorfor 5k er så viktig for en del Mac-brukere.)

Litt om Mac vs Windows

David Heinemeier Hansson skreiv nylig:

Here's a good example of the difference between Windows and macOS font rendering. If you can't tell the difference, or it doesn't bother you, I envy you greatly. You should probably buy a PC instead of a Mac next, if you work with web development. pic.twitter.com/r672aEb2ew
— DHH (@dhh) February 25, 2024

Her er bildene han posta.

Og seinere fulgte han opp med:

Oh boy. Shit just got real. I hooked the Framework laptop up to my 6K Pro Display, set scaling to an even 200%, and would you look at this. SO. MUCH. BETTER. The severe ugliness was all down to using integer scaling?? Problem, though: 100% too small on laptop, 200% too big? pic.twitter.com/JH4zUHdvRp
— DHH (@dhh) February 26, 2024

Tidligere har jeg lest at Windows skallerer annerledes enn macOS, og at å kjøre oppløsninger mellom 1x og 2x ikke var så galt (men at det aldri blei så bra som macOS i 2x). Men kanskje de er likere enn jeg har trodd (og at folk flest bare ikke bryr seg, ref første post)?

Det finnes også et verktøy kalt BetterDisplay, som skal gjøre skallering til suboptimale oppløsnigner litt bedre på Mac. Verdt å sjekke, hvis du for eks. har en 4k-skjerm som er større enn 21 tommer!

Piksler per tomme (pixels per inch)

La oss se på problemet DHH nevnte, om «for lite» eller «for stort».

Vi har stort sett snakka om 27-tommers skjermer, og oppløsning skalert til 1440p ser bra ut på slike. Og siden 5k er 2x 1440p, vil man ha dette til denne størrelsen. Det som er viktig er piksler per tomme/pixels per inch (PPI). Det beste er enten 100-120 PPI, og ikke skalere, eller det dobbelte, 200-240 PPI og skalere ned (retina).

Her er en enkel måte å finne ut hvor mange piksler du trenger for «god retina»:

Finn ut hvor stor skjerm du vil ha.
Sjekk hvilken ikke-retina-oppløsning som gir en UI-størrelser du liker — som 1080p for 21 tommer og 1440p for 27 tommer.
Så, for å finne ønsket oppløsning dobler du antall piksler i høyden og bredden (altså fire ganger så mange piksler totalt).

Tabell fra artikkelen til Edwards. Legg merke til at når Apple lager 32-tommers skjerm, vil de ha 6k, og når de lager 24-tommers skjerm vil de ha 4,5k.

4k skalerer også fint, men da til 1080p. Så dersom du har en skjerm som passer 1080p, for eksempel på en laptop, så er 4k ypperlig. Men ikke på en 27-tommers skjerm, ved mindre du vil forstørre bildet.

Dette er fra bandet mitts demostudio. Skjermene er 24 tommer og 4k, som _egentlig_ er for lavt. Men siden skjermene står et stykke unna brukeren, er det perfekt å gjøre dem litt zommet inn, til 1080p-skallering.

Nå lurer du kanskje, lagde jeg denne posten utelukkende fordi det er et interessant, matematisk problem, eller også for å rettferdiggjøre for meg selv å bruke alt for mye penger på et Studio Display? Umulig å vite!