Norske mediehus, med NRK i spissen, bør omfavne de åpne sosiale mediene

De siste 15 åra har mer og mer blitt dreid over på lukka plattformer, som Facebook, Instagram, X, Snapchat, TikTok, Twitch, Discord og YouTube. Dette konsentrerer stor makt på få hender – og de redaksjonelle og etiske problemene med avhengigheten, blir stadig større.

Den dystopiske maktovertakelsen i USA har gitt oss nye påminnelser om hvordan tech-millardærene ikke styrer etter de demokratiske verdiene som mediene har som oppgave å vokte og styrke. Gode problembeskrivelser er blant annet skrevet av Trygve Kalland i Dagsavisen og Mala Wang-Naveen i Aftenposten.

Jeg ønsker å fokusere på løsninger – som heldigvis ligger helt klare. Vi trenger bare at enda flere tar dem i bruk.

Eier, ikke leietaker

Løsningene jeg skal vise til er bygget på de samme prinsippene som det åpne internettet. Og disse kjenner mediehusene godt til, siden egne nettsider fortsatt er en viktig av nett-tilstedeværelsen.

Her har de full kontroll på blant annet design, funksjoner, serverplassering og håndtering av brukerdata. De trenger bare opprettholde én nettside, som så kan nås av alle brukere, om de bruker Chrome, Safari eller Firefox, mobil, nettbrett eller laptop. Og brukerne kan vite at de er på den offisielle sida kun ved å dobbeltsjekke nettadressa, og sjekke at det er riktig domene.

Mediehusene har også full kontroll over tredjepartstjenestene de bruker, sånn som serverleverandør og domenevert. Og publikum vil ikke merke om deres vante nyhetsnettsted en dag endrer disse.

Grunnen til dette er at det åpne internettet er bygget med standarder og protokoller. Dette gjelder ikke de lukka plattformene.

Sentralisering

Mediehusene har mye mindre kontroll på sidene sine hos de store aktørene. Innholdet kjøres gjennom skjulte algoritmer – og både disse og generelle funksjoner kontrolleres (og kan når som helst endres) av plattform-eieren. Det er også denne som styrer verifisering – noe vi så problemet med da Elon Musk brått fjerna New York Times sin verifisering på X. Det er også et problem at man må ha en viss størrelse (eller betale) for at plattformene skal bry seg med å verifisere deg.

Tredjepartene plasserer seg her mellom innholdsprodusentene og publikum. Og sistnevnte seksjoneres, så plattformene skal opprettholde kontrollen.

For å fasilitere denne seksjoneringa, og for å bedre kunne spore brukerne, dyttes det mot å måtte være logget inn, og å bruke plattformens egen app.

Vi ser altså at de lukka plattformene sentraliserer makt – mens åpne løsninger desentraliserer den.

Det handler om å eie sin egen tilstedeværelse på nett, i stedet for at vi alle, både privatpersoner og bedrifter, er leietakere hos noen svært få utleiere. Å eie innebærer selvsagt litt mer ansvar – men slik er det alltid med makt.

Åpne plattformer for sosiale medier

Derfor trenger vi sosiale medier som også er bygget på åpne standarder og protokoller. Vi trenger plattformer som gjør at mediehusene kan beholde makten over innholdet, og på den måten ivareta de demokratiske prinsippene som journalistikken selv kjemper for.

Den gode nyheten er at dette allerede finnes, og er støttet av konsortiumet for internett-standarder, W3C.

Denne digitale infrastrukturen heter ActivityPub, og er et system som gjør at ulike plattformer kan “snakke sammen”. Og mange er allerede godt i gang med å bygge støtte for dette:

• Mastodon, som ligner på gamle Twitter, er en aktør som alltid har hatt full støtte.
• PixelFed, som minner om gamle Instagram, er en annen tjeneste.
• Ukarakteristisk nok bygger Meta støtte for dette i Threads (med sine 200 millioner brukere).
• WordPress, som over 60 % av alle nettsider kjører på, har også bygget inn støtte,
• og det har også Tumblr gjort.
• Det samme gjelder blogge- og nyhetsbrev-tjenestene Ghost og Micro.blog.
• og nettmagasin-tjenesten Flipboard.

Dette nettverket, av ulike tjenester som snakker samme språk, har norske brukere gitt det flotte navnet Allheimen.

Den nye virkeligheten (hvis vi vil)

På samme måte som mediehus allerede har servere for nettside og e-post, bør de også eie sin egen tilstedeværelse på sosiale medier. Og mitt konkrete forslag her, er at de setter opp en Mastodon-server. BBC er blant mediehusene som allerede har gjort dette.

Mastodon er kanskje den mest modne av de nevnte tjenestene, og er laget av en non-profit basert i Tyskland. Den har åpen kildekode, som også gjør at mediehusene har kontroll og kan tilpasse tjenesten hvis de ønsker.

Opplevelsen minner litt om e-post

Som eksempel, så har jo NRK kunnet lage e-post-adresser som 03030@nrk.no og ytring@nrk.no. Og disse kan fint kommunisere med både brukere av Gmail, Hotmail, og andre.

Med en Mastodon-server, vil NRK fritt kunne lage de kontoen de ønsker, som @forsida@nrk.no.¹ Ikke bare vil denne være tilgjengelig selv om man ikke er logga inn – brukere vil også kunne følge den, og få oppdateringene på sine tidslinjer, med både Mastodon, Threads, PixelFed, og mer. De vil også kunne dele, kommentere, osv. Dette gjør at man, på samme måte som med nettsida, kun trenger å opprettholde én tilstedeværelse på sosiale medier.

Innleggene som legges ut vil alltid nå ut til følgerne (i motsetning til på Facebook), og det er ingen reklame eller sporing å spore. Og dersom man ønsker å bytte tilbyder, kan man også ta med seg følgerne sine. Problemet med å mangle denne muligheten, har TikTok-skapere i USA fått kjenne på, nå som de er usikre på om tjenesten vil forbli lovlig i landet.

Både avdelinger og personer kan ha sine kontoer, slik som @underholdning@nrk.no og @fredrik.solvang@nrk.no – og disse kan fremheve hverandres innlegg. Andre medier, etater og partier kan gjøre noe lignende, og vi kan få kontoer som @oslo@aftenposten.no, @politilogg.vest@politiet.no, @eivind.traedal@mdg.no, og så videre.

Og gjennom domener, kan disse verifisere seg selv – helt uavhengig av noen tredjepart.

Gode funksjoner for mediehus

Vi ser altså en relasjonsmodell som ligner mer på det åpne internettet – hvor innholdsprodusenten har kontroll på egen flate, og med direkte relasjon til publikum. Samtidig har man også fordelene med andre sosiale medier.

I tillegg har Mastodon en fin funksjon jeg tror mange mediehus vil like: Man kan knytte lenker, for eksempel til artikler, til spesifikke kontoer.

Hvis noen (også utenfor redaksjonen) deler en lenke til deres artikkel, kan man se hvem som er opphavet. Her er et eksempel på dette, fra Robb Knight:

Så hver gang noen deler en lenke til en NRK-artikkel, kan det stå “Mer fra NRK”, med lenke dit NRK ønsker.

Sommerfuglen i rommet

Et alternativ, som tross alt er blant de mer åpne, er Bluesky. Men det er et par grunner til at jeg ikke anbefaler dette i denne saken:

1. De har valgt å ikke støtte W3C-standarden ActivityPub, og har i stedet gått for å lage sin egen.²
   • I tillegg er denne er laget på en måte som vil gjøre det mye vanskeligere for aktører som NRK å drifte selv.
2. Og selv om Bluesky nok har edlere hensikter enn de største der ute, så er det likevel risikokapital og Silicon Valley som står bak – som jeg selv tenker ikke trenger mer innflytelse.
3. Det vil dessuten være mulig å sette opp en bro fra Mastodon-kontoer som @p3@nrk.no så Bluesky-brukere vil også kunne følge dem.

Drive utvikling, ikke bare følge etter

Forslaget mitt er ikke nødvendigvis å stenge ned tilstedeværelsen på de lukkede sosiale mediene, slik SVT har gjort. For det er fortsatt absolutt slik at det er flest folk på disse stedene.

Det jeg forslår, er at man starter å bygge opp tilstedeværelse på åpne plattformer nå – som i starten kan være parallellt med de etablerte. Da vil vi redusere nettverkseffektene og sentralisering av makt hos noen få selskaper langt unna oss, og legge grunnlaget for å kunne kvitte oss med avhengigheten av disse.

For, problemet er at man fort kan bli stående og vente på hverandre: Brukere blir værende på lukka plattformer, for det er der det er folk og innholdsskapere, og innholdsskapere blir værende fordi det er der det er folk. Men da blir vi fanget i en sirkel, hvor det kun er tek-gigantene som vinner.

Derfor trenger vi at mange bidrar til å bryte denne. Og hvem er bedre til å gå foran her, enn en allmennkringkaster? Ja, oligarkene er mektige – men sammen er vi ikke maktesløse.

For noen år sida uttalte Laurie MacGregor, sosiale medier-rådgiver i NRK følgende, i en sak om deres tilstedeværelse på Facebook: “Publikums medievaner endrer seg over tid og en allmennkringkaster må endre seg i takt med sitt publikum.”

Jeg forstår denne tanken. Samtidig kan også en allmennkringkaster påvirke publikums medievaner gjennom hvor de velger å være tilgjengelige.

Plattformene vi baserer så mye av livene våre på, har vist sitt sanne ansikt. Og heldigvis fører dette til at flere og flere søker bedre alternativer. Denne bølgen bør mediehusene ønske velkommen, og bidra til. Vi burde nok aldri gitt fra oss så mye makt i utgangspunktet – men det er bedre å gjøre noe med det nå, enn å bare gi opp. Det er også et etisk spørsmål, om man skal bidrar til vekst for dem som selger brukerdata og demokratier, eller om man vil gjøre sitt for å grave oss ut av denne gropa.