Fanga

Jeg skulle gjerne ha starta på middagen -
og jeg prøver ikke å hale
ut tida, men jeg sitter fanga i Tårnet i Hanoi.
Og jeg kan (så vidt) kan se deg, ut av den lille ruta,
men de bant
meg fast. Og jeg får ikke komme ut før jeg finner ut av
hvilken av vaktene som snakker sant,
og flyvehastigheten til en svale.

Jeg skulle gjerne ha starta på middagen…
Men celledøra skal få et malingstrøk,
og fargen de har valgt må være en spøk -
for den passer absolutt ikke til steinveggen og jordgulvet.
Og uten at jeg ser at de har noen gode grunner,
har de ikke tenkt å skrape før de grunner -
jeg kan jo ikke la dem holde på med dette tullet!

Og jeg skulle gjerne har starta på middagen…
Men bødlene prøver å få på plass en fagforening,
for å få økser uten sprekker,
og for å få dekka arbeidsantrekka,
som blir fulle av flekker.
Men ledelsen ønsker ingen bedring,
og sier, “Nei, det er tida for å kutte”,
og at de må slutte
å kreve frynsegoder
i tillegg til gleden av å kappe av hoder.

Så jeg kan ikke starte på middagen helt enda -
det håper jeg du skjønner.
For jeg har henda
fulle, lenge før jeg har funnet ut av
hvordan man rømmer.