Vei

La oss bygge en vei
fra din ås til min hei.
Jeg trenger den ikke i dag.
Men, sånn for framtida,
kunne det gjerne vært litt
enklere, enn sånn det har blitt,
å komme seg fra meg til deg
uten master i o-fag.

Og vi er jo på lag!
Så la oss bygge en vei,
hvor jeg får lov til å si «Nei»
— selv om jeg egentlig sa «Ja»
i går. (Som jo var sant da!)
For noen ganger må jeg snu…

Kan det ikke være en passasje,
hvor jeg, og du,
kan be om hjelp,
selv om vi ikke har fortjent det.
Og kan det ikke være sånn,
at du, uten noen videre staffasje,
kan gi meg en varm hånd
på skuldra når jeg blir litt for mye.

Jeg tror det kunne vært lurt å fornye.
For akkurat nå ser jeg bare torner og kratt,
og alt er så bratt,
når jeg vil fortelle deg
om hva som foregår inni meg.

For, til tross
for alt det beklagelige,
vil jeg at reisene mellom oss
skal være mange, og behagelige.
Så for å sikre hjemmeseier,
synes vi skal finne fram svovel og salpeter,
og legge fundament for mange veier
— så dørstokkmila blir en millimeter.