Det er på tide at NRK, og offentlige instanser, går foran og omfavner åpne sosiale medier

I dag kan jeg gå in på nrk.no uansett om jeg bruker Chrome, Safari eller Firefox.

Og jeg kan sende et nyhetstips til 03030@nrk.no uansett om e-postadressa mi er noe@gmail.com, noe@hotmail.com eller noe@mittnavn.no – og uansett om jeg bruker Outlook, Apple Mail, eller Fastmail.

Jeg kan også melde meg på nyhetsbrevet til regjeringa uavhengig av hvilke e-post-leverandør jeg bruker. Og når de sender ut e-poster, så vet de at alle følgerne vil motta dette. Dette er fordi det åpne nettet, og e-post, er bygget på åpne standarder og protokoller.

Internett-domener er også ganske sterke saker: Et kjent tips for å unngå phishing, er å se nøye på domenet – enten i nettleseren eller i e-post-adresser. For det skal ganske mye til at utenforstående får tilgang på noe som slutter på nrk.no eller regjeringa.no.

Men de fleste sosiale medier er ikke åpne på samme måte.

Likevel så synes jeg absolutt det er relevant for både tradisjonelle medier og offentlige instanser og personer å også være på disse.

La oss bruke NRK som eksempel – og først deres Facebook-side, som et eksempel på manglende åpenhet og kontroll:

Fra et brukerperspektiv, er det ikke bra at jeg må ha en Facebook-konto (med alle personvern-implikasjonene dette medfører). Jeg kan ikke følge sida med en SnapChat- eller TikTok-konto – eller en konto som ikke sporer meg. Vil jeg følge NRK der, må de lage (og opprettholde) separate sider der.

Så det er ikke optimalt fra NRKs perspektiv heller! I tillegg er det slik at det er Meta som er ansvarlige for verifiseringen (i motsetning til med domenet). Og selv om NRK har 474 tusen “følgere” på Facebook, så er det algoritmene som bestemmer i hvilken grad det NRK poster når ut. Og det er Meta som har kontroll på disse følgerne – NRK kan ikke ta dem med seg et annet sted.

Tech-milliardrene fra Silicon Valley er ikke våre venner. De holder våt offenlige samtale fanget. Det er en direkte trussel mot demokratiet vårt. - Trygve Kalland

Kallands ypperlige innlegg går mer i detalj på hvorfor dette er noe det er viktig å gjøre noe med. Jeg vil fokusere litt mer på hva vi kan gjøre med det.

Alternativet

• Men det kan være sånn at jeg, uansett hvilket type sosialt medium jeg foretrekker, kan følge @forsida@nrk.no, eller @underholdning@nrk.no, og så få hva enn de velger å legge ut der.
• At NRK da kun trengte å opprettholde én flate ut mot sosiale medier – en flate de selv har kontroll på og eierskap til.
• At brukere kunne vite at det var de offisielle kontoene, ikke fordi et stort selskap langt borte har bestemt det, men fordi at NRK (og andre) kan bevise det gjennom domener.
  • At det er NRK selv som har kontroll, så det ikke blir som da Musk plutselig valgte å fjerne verifiseringa av New York Times.
• Og at NRK kan velge å flytte følgerne sine til en annen tjeneste, hvis de skulle ønske.

Protokollen

For, på samme måte som e-post, og nettet generelt, er åpent på grunn av protokoller og standarder, finnes dette også for sosiale medier og nærliggende tjenester. Og den mest åpne av disse, som også støttes av W3C (nettets kontrollorgan) er noe som heter ActivityPub.

Det er selvsagt ikke like mange brukere på medier som støtter dette. (De største aktørene har, av åpenbare grunner, kraftige insentiver for å låse ned innholdet sitt og brukerene sine.) Men nettopp derfor er det viktig at allmennkringkasteren og offentlige instanser, som ikke har de samme profitt-drevne kravene, går foran.

Og det er ikke som om dette er noe bare noen ytterst få driver med: Meta selv bygger faktisk ut støtte for dette i Threads (med sine 200 millioner brukere), mens Mastodon¹ er en annen aktør, som alltid har hatt full støtte. Instagram-alternativet PixelFed er an annen tjeneste. WordPress, som over 60 % av alle nettsider kjører på, har også bygget inn støtte, og det samme gjelder blogge- og nyhetsbrev-tjenesten Ghost og nettmagasin-tjenesten Flipboard.

I sterk motsetning til Meta, så er Mastodon er non-profit basert i Tyskland – og hele kildekoden er åpen og tilgjengelig for alle. Så NRK kan altså for eksempel kjøre @nrk.no (og så legge til alle slags brukere og undersider de vil) gjennom Mastodon og ActivityPub – og da vil de ha full kontroll selv, mens brukere kan følge dem med kontoer fra både Mastodon, Threads*, Pixelfed, Micro.blog, valgfri RSS-leser, og mer.

Kollektivet av alle disse tjenesten, som kan snakke med hverandre via ActivityPub, har fått det hyggelige navnet Allheimen.

Sommerfuglen i rommet

Et alternativ, som tross alt er mye mer åpent enn X og Instagram, er Bluesky. Men det er et par grunner til at jeg ikke anbefaler dette i denne saken:

• De har valgt å ikke støtte W3C-standarden ActivityPub, og har i stedet gått for å lage sin egen.
  • Og denne er laget på en måte som vil gjøre det svært mye vanskeligere for aktører som NRK å drifte selv.
• Det vil dessuten være mulig å sette opp en bro fra ting som @forsida@nrk.no, så Bluesky-brukere også kan følge dem.
• Og selv om Bluesky har mye edlere hensikter enn de største der ute, så er det likevel risikokapital og Silicon Valley som står bak – som jeg selv tenker ikke trenger mer innflytelse.

Svaret er ikke å lukke ned, men å åpne opp

NRK har snakka om viktigheten av å ikke være for avhengige av tredjeparter, og om å styrke egne plattformer – og dette støtter jeg. Men måten NRK “løste” dette med egne podkaster, var helt feil. For i stedet for å omfavne den åpne standarden bak podkaster² så valgte de å tvinge folk inn i egen app. Dersom de ikke ønsket å bidra til Apple og Spotifys bunnlinje med sitt eget innhold (fair!), så kunne de gjort sånn jeg måtte gå inn på NRK-brukeren min på nettet for å få podkast-strømmene. Da kunne jeg fortsatt hørt på dem i podkast-spilleren jeg foretrekker, men NRK beholdt kontrollen.

I saken nevnt over, sa også rådgiver for sosiale medier i NRK følgende:

Publikums medievaner endrer seg over tid og en allmennkringkaster må endre seg i takt med sitt publikum.

Men jeg vil i tillegg si at en allmennkringkaster også påvirker sitt publikum. Og derfor er det problematisk å basere tilstedeværelsen i sosiale medier på platformer som bidrar til at brukerne låses ned og spores. Og da har jeg ikke en gang nevnt de andre tvilsomme aspektene ved firmaer som Meta, X og ByteDance. NRK kan kombinere det å ha sterke egne flater og det å være til stedet der folk er (som i sosiale medier) – så lenge de velger riktig teknologi.

Offentlige instanser

I tillegg til allmennkringkasteren, så er mye av det jeg har nevnt også aktuelt for offentlige instanser (og personer). Og her vil jeg bruke Politiloggen som eksempel: For det var bra de sluttet å basere seg på en X-konto! Men de valgte altså å lage en egen nettside og egen app (som sikkert ikke var helt gratis). Denne løsninga skalerer dårlig – for det ville være irriterende å måtte laste ned en egen app for hver eneste instans man vil følge.

Hvor mye bedre hadde det ikke vært om politiet satte opp en løsning med for eksempel Mastodon? Politiet ville fått masse kode og infrastruktur gratis (på grunn av åpen kildekode), og likevel hatt full kontroll. Og da ville brukere kunne følge @loggen@politiet.no eller @oslo.loggen@politiet.no, fra den tjenesten de ønsker, og få oppdateringer. Og i motsetning til X, vil man også kunne se strømmen uten å logge inn, og det er ingen reklame eller sporing å spore.

Jeg kunne også abonnert på @skred@varsom.no, og så videre, uten å måtte ha en ny app eller sjekke en ny nettside.

Vi har gjort oss alt for avhengige av noen svært få selskaper – som blir mer og mer problematiske. Heldigvis lages det gode alternativer! Men monopoler og lock-in er fryktelig vanskelig å bryte. Og derfor trenger vi at allmennkringkasteren, og andre offentlige instanser, går foran.