Norsk
- I Arbeiderpartiets forslag, vil de som bruker mest strøm være de som får mest i strømstøtte.
- Dette er hverken særlig sosialt, eller noe som gir riktige insentiver til sparing, ENØK-tiltak, kraftutbygging, osv.
- I tillegg har de ikke løsninger for bedrifter.
- Familien Andersen (fire medlemmer) skulle gjerne hatt et stort hus, hvis de hadde hatt råd, men bor i en leilighet, og bruker 900 kWh en måned. Dette koster egentlig 810 kr, men de vil få 450 kr i strømstøtte og betale 360 kr.
- Familien Hansen (også fire medlemmer) bor i en stor villa, og bruker 2.400 kWh en måned. Dette koster egentlig 2.160 kr, men de vil få 1.200 kr i strømstøtte og betale 960 kr.
- Familien Pettersen (også fire medlemmer) bor i en like stor villa – men har jobba for å spare litt på strømmen, så de brukte 2.100 kWh i stedet. Dette koster egentlig 1.890 kr, men de vil få 1.050 kr i strømstøtte og betale 840 kr.
- Start på telefonen din, og last ned og lag deg en bruker (gjerne med profilbilde). Denne sida har lenker til apper for alle platformer.
- Pass på at appen har varslinger og andre tillatelser.
- Last ned, og logg inn, på andre enheter du bruker, som PC og nettbrett. Jeg liker å ha varslinger her også – men ikke like nødvendig. Den viktigste grunnen er at jeg liker når “meldinger” ikke bare er noe som lever på telefonen. (Er jo også mye bedre å skrive på ordentlig tastatur!)
- Gi appen en sjanse. Prøv å bruke den litt, siden den sikkert er litt uvant i starten. Sjansen for at du liker den blir også større om du gjør siste punkt:
- Tilpass utseende og slikt til din smak og ditt behov.
- Hvis du får en annen idé mens du skriver et innlegg, bør du alltid fullføre denne nye idéen før du gjør deg ferdig med den første. Dette gjelder selvsagt også for idéer du får når du jobber med den andre idéen, osv.
- Dette gjelder også for idéer innen en idé. Du kan alltid øke omfanget av et prosjekt!
- Sørg for at alle verkene dine er ditt Magnum Opus.
- Men, dersom så mye som én liten del av det du har planlagt ikke blir akkurat som du hadde tenkt, bør du forkaste hele greia. Uansett hvor mye arbeids du har lagt i det, og hvor mye verdi det likevel er der.
- Ikke legg ut noe ved mindre du har klart å belyse en hver nyanse, et hvert bruksområde, og har dekning for alle mulige innvending.
- Du kan ikke nevne et konsept uten å også forklare alt ved det, i tilfelle noen ikke kjenner til det.
- firedeler,
- halvdeler,
- og hele skjermen (ikke fullscreen mode).
Det må være lov med kompliserte løsninger på kompliserte problemer
Støtte til Høyre (fra en som aldri vil stemme på dem)
For litt siden presenterte Høyre sine forslag til tiltak mot problemer grunnet høye strømpriser. Og i lys av svake målinger for dem, har blant annet Aftenposten flere ganger kritisert forslagene for å være for kompliserte. Dette irriterer meg. Men jeg mener også det er alvorlig.
For, det viktigste med en løsning er ikke om den er lettfattelig, men om den virker etter hensikten.
Selv er jeg noen som nok aldri kommer til å stemme Høyre – og jeg må innrømme at jeg synes det er bra at Arbeiderpartiet gjør det godt på målinger. Jeg er heller ingen ekspert på strøm-anliggende – men for meg virker det som om Høyres forslag har noen gode ting for seg:
Men hovedpoenget mitt er ikke om løsninga til Arbeiderpartier eller Høyre er best. Jeg bare vil ikke at media skal mase om at politiske løsninger først og fremst må være enkle.
Det er selvsagt helt greit å mene at en løsning ikke er god, og eventuelt forklare hvorfor. Men hvis ikke, vil jeg heller at de skal hjelpe folk med å forstå – ikke kreve fordumming.
Altså, det er jo fryktelig flott når det enkle viser seg å være det beste. Og det er viktig at politikk kommuniseres på en så lettfattelig måte som mulig. Men verden er ganske komplisert (inkludert kraft- og klimapolitikk) – og ikke alt har enkle løsninger.
Jeg synes særlig en avis som Aftenposten burde holde seg for god til å nøre opp under et forenklet verdensbilde, som først og fremst tjener populistene. Det er utrolig viktig at nyanser har livets rett.
En myte om skriveredskaper i verdensrommet
Det er på tide at NRK, og offentlige instanser, går foran og omfavner åpne sosiale medier
I dag kan jeg gå in på nrk.no uansett om jeg bruker Chrome, Safari eller Firefox.
Og jeg kan sende et nyhetstips til 03030@nrk.no uansett om e-postadressa mi er noe@gmail.com, noe@hotmail.com eller noe@mittnavn.no – og uansett om jeg bruker Outlook, Apple Mail, eller Fastmail.
Jeg kan også melde meg på nyhetsbrevet til regjeringa uavhengig av hvilke e-post-leverandør jeg bruker. Og når de sender ut e-poster, så vet de at alle følgerne vil motta dette. Dette er fordi det åpne nettet, og e-post, er bygget på åpne standarder og protokoller.
Internett-domener er også ganske sterke saker: Et kjent tips for å unngå phishing, er å se nøye på domenet – enten i nettleseren eller i e-post-adresser. For det skal ganske mye til at utenforstående får tilgang på noe som slutter på nrk.no eller regjeringa.no.
Men de fleste sosiale medier er ikke åpne på samme måte.
Likevel så synes jeg absolutt det er relevant for både tradisjonelle medier og offentlige instanser og personer å også være på disse.
La oss bruke NRK som eksempel – og først deres Facebook-side, som et eksempel på manglende åpenhet og kontroll:
Makspris på strøm er en årlig idé
Fra “strømstøtte” til “strømbonus”
Støre, og Arbeiderpartiet, kom nylig med forslag til strømstøtte. Noen jubler – men makspris (som en fastpris er en variant av), og flat momskutt på nettleie, er ikke optimalt.
Jeg snakker absolutt ikke om at vi bør “bruke” mindre på å gjøre strømregninga grei å håndtere for folk! Men vi bør bruke den samme summen annerledes.
Problemet med makspris og momsfritak
La oss si man går for fastprisen på 40 øre per kWh, at den egentlige prisen er 90 øre per kWh, og så se på noen konsekvenser av en slik ordning:
Denne løsninga har et stort problemer: Folk som bruker mindre strøm, enten fordi de ikke har råd til å bruke mer, eller jobber for å spare på den, får vesentlig mindre i støtte.
I eksempelet over så klarte Pettersen å spare 300 kWh av strøm til 90 øre per kWh. Men i stedet for å ende opp med 270 kr mer på konto, så sparte de bare 120 kr! Hvor ble det av de siste 150 kr? Jo, de havna i lomma til Hansen, som ikke gadd å spare.
Og idéen om momskutt på nettleia har det samme problemet. Hvis vi skulle sett på momsen der, ville jeg heller gått for en løsning a la elbiler: At man har momsfritak på de første 500 kronene av nettleia, eller noe sånt.
Strømbonus (eller strømutbytte)
Telegram-tips for nye brukere
Jeg har tidligere skrevet litt mer grundig om hvorfor jeg synes Telegram er et godt alternativ for chatte-app. Der har jeg også gått mer i detalj når det gjelder gode funksjoner (og noen negative aspekter) – men jeg ville samle noe kjappe tips i en kortere artikkel her.
Komme i gang
Ikke alle disse punktene er obligatoriske – men jeg anbefaler alle:
Tilpasninger
Jeg anbefaler generelt å trykke litt rundt inne på Innstillinger – men særlig disse to er kjekke å sjekke:
Der kan du tilpasse varslinger (og lyder), og hvordan chattene ser ut. Du kan også tilpasse til enkelt-chatter, hvis du ikke vil at alle skal være like.
Vanlig kommunikasjon
Noen bruker Telegram nærmest som et sosialt medium – men jeg bruker det bare til enkel kommunikasjon, tekst-chat og video- og lydsamtaler, med familie og venner. Og her er noen gode funksjoner man kan benytte seg av til dette.
Formatere, og planlegge, meldinger
🌱 Idéer til kommunikasjon og samarbeid i skolen
I det siste har jeg snakka litt med en gammel sjef/venninne (la oss kalle henne Lise), om hvordan man kan legge opp kommunikasjonskanaler og samarbeid i skolesammenheng. Så jeg har valgt å samle en del av tankene i dette innlegget! Noen nærliggende tanker resulterte også i innlegget om Praksis-regnbuen nylig.
Mitt utgangspunkt er som en teknisk interessert lærer (så ikke skoleleder) — med flere drømmer og idéer enn det jeg har fått testet i praksis. Men jeg har tenkt mye på dette, og erfart en del ting jeg ikke synes har virka så godt, så håper likevel idéene kan være nyttig for noen. Jeg har også forsøkt å lage et system jeg tenker skal fungere for alle — og ikke bare teknisk interesserte.
Med andre ord, gjør deg klar for ukvalifisert synsing!
Planlegg kommunikasjonskanaler
Det kan være lurt å planlegge, og skriftliggjøre, hvor (og hvordan) ulike former for kommunikasjon skal forekomme. Her har jeg prøvd å illustrere mange av kommunikasjonskanalene som kan være relevant for en skole:
Teams har en del funksjoner og fordeler som gjør at man bør legge opp til at ingen intern kommunikasjon skal foregå per mail eller SMS. Når det gjelder ekstern kommunikasjon, varierer det nok en vel fra kommune til kommune. I Oslo er Skolemelding-appen nyttig, for eksempel.
Noen punkter man bør gå igjennom:
🌱 Praksis-regnbuen
Et rammeverk for delt praksis på en arbeidsplass
Idéen til dette rammeverket dukket opp etter å ha jobba noen år som ungdomsskolelærer - men jeg tror absolutt den kan være nyttig for andre arbeidssituasjoner, og andre sammenhenger man må bli enige om praksis, også!
Jeg starter rett og slett med modellen:
Dette er begreper jeg skulle ønske vi hadde når vi diskuterte nye satsinger og praksis, hvordan vi skulle håndtere et nytt 8. trinn, tiltak rundt enkeltelever, osv.
🌱 Blymaling er fantastisk
Om “Nytte” og “Skade”
Hvorfor er folk så negative til å ha bly i maling? Jeg mener, la oss lese på Wikipedia:
Lead is added to paint to accelerate drying, increase durability, maintain a fresh appearance, and resist moisture that causes corrosion. (…)
(…) very popular with artists because of its density and opacity; a small amount could cover a large surface.
Og om alternativene:
Titanium white has far greater opacity and tinting strength than lead white, and it can easily overpower most other pigments if not mixed carefully. Titanium white has been criticised for leading to “chalkiness” in mixtures.
Zinc white dries slowly and creates a relatively inflexible paint film. Critics of the pigment argue that its use leads to excessive cracking and delimitation, even when used sparingly.
Så hvorfor alt hatet mot denne fantastiske teknologien?
Svaret er ganske enkelt: “Nytte” og “Skade” er helt uavhengige faktorer!
Dette blandes ofte i diskusjoner rundt KI: Folk som er bekymra for de skadelige sidene ved teknologien, sier ofte også at de uansett bare er “ubrukelige hallusinasjons-maskiner”. Og andre svarer på kritikk om skadeomfanget ved å peke på nytten.
Et enkelt broderidesign
Det er en første gang for alt!
Kona mi har fått en broderibok av mormora si, og ville gjerne lage en gave til henne derfra. Hun likte et lite hjerter der, men det var alt for lite for å skrive “Mormor” inni.
Hun har mye å gjøre om dagen, så jeg ønska å hjelpe der jeg kunne! Så her et mitt oppskalerte design.
Jeg har jobba med å optimalisere måten jeg bruker bilder her på sida - så jeg bruker dette enkle for å teste. Si gjerne ifra om det er noen bildeproblemer!
Programvare og prosess
Nei, det er ikke "gutter" vi må tilpasse skolen til
🌱 Hvorfor jeg bruker Fastmail
For noen måneder sida “verva” jeg en venn til å bruke e-posttjenesten Fastmail. Og i dag, til en gruppechat, “skrøyt” jeg av at jeg hadde fått utbetalt hele 50 cent (like it’s my birthday) for dette! 🙌🏻 1
Simen i gruppa (som har en fin blogg og et fint nyhetsbrev jeg anbefaler!) var selvsagt voldsomt imponert over den frodige businessen min, men lurte også på hva som var salgs-pitchen til Fastmail. Dette innlegget er svaret til ham (i blogg-form) - og er jeg skikkelig heldig, blir kanskje neste utbetaling på en hel dollar??
🌱 Råd for hvordan du kan unngå å komme til skade for å skape noe
Hvis du, som meg, innimellom blir frista til å lage, skrive, tegne, eller på annet vis skape noe eller gjøre noe kreativt, så har jeg heldigvis råd. Mitt problemområde er skriving (av blant annet blogginnlegg) - men forhåpentligvis har det overføringsverdi til de kreative fristelsene du sliter med.
Den flotteste stemmen siden Allison Krauss
🌱 Apple er ikke grunnen til at jeg kjøper Apple-produkter - disse folka er
I rettsaken mot Epic, i denne runda med oppmerksomhet fra EU-politikere, og flere andre ganger, har Apple gjort en ting klinkende klart: De mener all business som skjer på deres platformer er deres fortjeneste - og utviklere er heldige som får lov til å betale neste en tredel av omsetninga deres for privilegiet det er å ha programvare på platformene. Dersom Apple forstår at dette forholdet er gjensidig, så skjuler de det godt!
Altså, jeg liker all Apple-hardware jeg har. Jeg digger til og med noe av det! Jeg liker også operativsystemene, fokuset på personvern, og måten økosystemet funker sammen. Men jeg tror jeg hadde klart meg greit med en Framework-laptop, Asus-telefon og Sony-propper også! Det er ikke tinga Apple selv lager og gjør som er hovedgrunnen til at jeg kjøper Apple-produkter. Det er alle de fantastiske tredjepartsutviklerene, som lager strålende programvare for Apple-platformene.
Hvorfor jeg synes Apples bot er grei
I går fikk Apple en bot fra EU på €1.84 milliarder — for å ha gjort det vanskeligere for musikkstreamings-tjenester som Spotify å konkurrere.
Jeg har sett folk si at dette ikke gir mening, siden Spotify har en større markedsandel enn Apple Musc. Men det er ikke dét klagen handler om.
Greia er at Apple har brukt størrelsen, og den generelle markedsposisjonen deres, for å sørge for at Apple Music har en større markedsandel enn den hadde hatt hvis de måtte konkurrere rettferdig. Apple er 80 ganger så stort som Spotify. For å sette det i perspektiv, så er det samme forhold som et nesehorn og en golden retriever. 1
Her er noen av de mindre tinga Apple gjør
🌱 En god metode for å aktivere «home row mods» på en Mac
Som en del av min ergonomi-reise, har jeg jobba med å få aktivert home row mods 1 på tastaturene mine. Denne strålende guiden gir masse informasjon - men dette er kortversjonen:
For å ikke måtte anstrenge henda like mye når du bruker modifikatorer (som shift og kontrol), kan du overføre denne jobben til bokstavene på hjemme-raden. Når du klikker dem, er de bokstaver, mens når du holder dem inne, er de modifikatorer.
Klikking vs holding
Men hva vil det si å klikke en tast, og hva vil det si å holde inne en tast? Dét er det sentrale spørsmålet her…
🌱 Hvorfor har så mange apper rare marger?
Det finnes mange tjenester, apper og klienter for tekstbaserte sosiale medier. Men hvorfor tar så mange av dem feil, når det gjelder marger på tidslinja?
Se på Threads her, for eksempel:
Jeg skjønner at du har lyst til å starte innholds-teksten ganske tett opptil brukernavnet, og at profilbildet er høyere enn brukernavnet på noen tjenester. Men jeg synes likevel den venstremargen er hårreisende! Den kaster bort mye plass, og gjør hele greia vindskeiv.
Jeg har gått igjennom mange apper og sjekka hvor mange som gjør dette - og funnet mange. Og noen av disse er godt designa apper sånn ellers! Mange er Mastodon-klienter, siden den tjenesten har et fantastisk tredjeparts-økosystem. Også er alle til iOS, siden det er dét jeg har tilgang på. Men jeg interessert i å høre hvordan ståa er på Android også!
Åkei, her er noen flere syndere:
🌱 Hvordan jeg håndterer vinduer
Rafael Conde, posta dette på Mastodon i dag: 👇🏻
We’re sharing how we use the Desktop and how we size/position windows on our Macs on our work Slack and it’s absolute madness.
Så fulgte han det opp med en avstemning:
Time to fess up, how do you primarily use windows “on your” Mac? Bonus points if you reply with a screenshot 📸
⋅ Wherever the appear, I don’t know
⋅ Centered (think Apple marketing shot)
⋅ Fullscreen (as big as you can make them)
⋅ Tiled (in a grid, like taking up half the screen)
Som mange andre, har jeg sterke følelser her. Og jeg hadde digga om dette blei en ny «Default apps»! Så jeg begynner.
Jeg er en flislegger.
Jeg bytter mellom en MacBook-skjerm på 14 tommer og et Studio Display på 27 tommer. Men uansett hva jeg er på, så fytter jeg mye rundt på programmene jeg bruker - og nesten alltid i
Her er noen laptop-eksempler:
🌱 Mitt tek-oppsett
Jeg kommer til å lage separate innlegg for programvaren jeg bruker, og bassgitar-oppsettet - men her er mitt nåværende tek-utstyr.
