Makspris på strøm er en årlig idé

Fra “strømstøtte” til “strømbonus”

Støre, og Arbeiderpartiet, kom nylig med forslag til strømstøtte. Noen jubler – men makspris (som en fastpris er en variant av), og flat momskutt på nettleie, er ikke optimalt.

Jeg snakker absolutt ikke om at vi bør “bruke” mindre på å gjøre strømregninga grei å håndtere for folk! Men vi bør bruke den samme summen annerledes.

Problemet med makspris og momsfritak

La oss si man går for fastprisen på 40 øre per kWh, at den egentlige prisen er 90 øre per kWh, og så se på noen konsekvenser av en slik ordning:

• Familien Andersen (fire medlemmer) skulle gjerne hatt et stort hus, hvis de hadde hatt råd, men bor i en leilighet, og bruker 900 kWh en måned. Dette koster egentlig 810 kr, men de vil få 450 kr i strømstøtte og betale 360 kr.
• Familien Hansen (også fire medlemmer) bor i en stor villa, og bruker 2.400 kWh en måned. Dette koster egentlig 2.160 kr, men de vil få 1.200 kr i strømstøtte og betale 960 kr.
• Familien Pettersen (også fire medlemmer) bor i en like stor villa – men har jobba for å spare litt på strømmen, så de brukte 2.100 kWh i stedet. Dette koster egentlig 1.890 kr, men de vil få 1.050 kr i strømstøtte og betale 840 kr.

Denne løsninga har et stort problemer: Folk som bruker mindre strøm, enten fordi de ikke har råd til å bruke mer, eller jobber for å spare på den, får vesentlig mindre i støtte.

I eksempelet over så klarte Pettersen å spare 300 kWh av strøm til 90 øre per kWh. Men i stedet for å ende opp med 270 kr mer på konto, så sparte de bare 120 kr! Hvor ble det av de siste 150 kr? Jo, de havna i lomma til Hansen, som ikke gadd å spare.

Og idéen om momskutt på nettleia har det samme problemet. Hvis vi skulle sett på momsen der, ville jeg heller gått for en løsning a la elbiler: At man har momsfritak på de første 500 kronene av nettleia, eller noe sånt.

Strømbonus (eller strømutbytte)

Familiene fikk altså til sammen 2.160 kr i strømstøtte. Hva skjer om vi fordeler det litt annerledes, og på andre premisser? La oss si at vi gjør støtta likere, men at man får litt mer om man har større bolig:¹

Men her er den viktigste forskjellen: Familiene beholder støtta uavhengig av strømforbruket. Det betyr at familien Pettersen, som klarte å spare strøm for 270 kr, faktisk vil sitte igjen med denne summen!

Idéen er enkelt og greit at når inntektene fra norsk kraft går opp, så øker bonusen strømforbrukerne i Norge får. Strømmen vi forbruker vil jo også bli dyrere – men vi får mer igjen for å spare strøm og å gjøre ENØK-tiltak, og vi har fått hjelp til å betale for den.

Et viktig punkt: Jeg tror bonusen ikke bør være kobla til strøm_prisen_, men strøm_inntektene_. Fordi det bør være insentiver for å bygge ut mer kraft, som kan gi større salgs-volum, og som da også kan bidra til inntekter.

Det er mange detaljer som må finnes ut av, og diskuteres, ved denne idéen!²

• Skal utdelinga skje gjennom strømselskapene eller annet hold?
• Hvis ikke alle skal få nøyaktig samme sum, hvordan skal fordelingsnøkkelen være?³
• Hvordan kan vi sørge for at de som blir “lidende” av utbygging av kraft-infrastruktur får noe igjen for dette?
• Skal det deles ut like ofte som strømregninga? Hadde det vært mulig å kunne søke om et forskudd for å gjennomføre ENØK-tiltak?
• Hvordan kan man likevel sørge for en rimelig forutsigbarhet?
• Og hvordan løser vi alt dette for næringslivet?

Den norske kraften kommer fra vår felles natur, og er noe som må komme alle til gode. Den genererer også mye inntekter! Men med strømstøtte basert på forbruk, så har vi lagt opp til at noen med villa, badebasseng, oppvarma oppkjørsel og tre hytter, får mer av dette overskuddet, enn en familie i en vanlig enebolig. Kan noen forklare meg hvorfor dette så selvfølgelig er riktig og rettferdig? Jeg sier ikke at man skal “straffes” for å ha disse tinga! Bare at det ikke gjør en fortjent til en større del av fordelene ved norsk kraft-produksjon.

Mange er i en situasjon hvor det ikke er så voldsomt mye strøm å spare. Klær må vaskes, og mat må lages! Men en slik ordning som jeg skisserer, vil disse få mer hjelp med strømregninga enn i dag.

Å kun basere støtten på forbruk, er en veldig upresis måte å gi mest støtte til dem som i størst grad trenger hjelp med strømregninga – og den gir gale insentiver. Så la oss heller knytte den til inntektene fra å være en del av strømmarkedet. Og så bør heller politikerene diskutere hvordan vi best gjennomfører en løsning basert på et slikt prinsipp.

En løsning som:

• Gjør strømregninga relativt forutsigbar, og grei å håndtere for alle,
• fordeler inntekter fra vår felles natur på en rettferdig måte,
• og som samtidig insentiverer tilstrekkelig kraftutbygging ENØK-tiltak, og å ikke sløse strøm generelt.