Det må være lov med kompliserte løsninger på kompliserte problemer

Støtte til Høyre (fra en som aldri vil stemme på dem)

For litt siden presenterte Høyre sine forslag til tiltak mot problemer grunnet høye strømpriser. Og i lys av svake målinger for dem, har blant annet Aftenposten flere ganger kritisert forslagene for å være for kompliserte. Dette irriterer meg. Men jeg mener også det er alvorlig.

For, det viktigste med en løsning er ikke om den er lettfattelig, men om den virker etter hensikten.

Selv er jeg noen som nok aldri kommer til å stemme Høyre – og jeg må innrømme at jeg synes det er bra at Arbeiderpartiet gjør det godt på målinger. Jeg er heller ingen ekspert på strøm-anliggende – men for meg virker det som om Høyres forslag har noen gode ting for seg:

• I Arbeiderpartiets forslag, vil de som bruker mest strøm være de som får mest i strømstøtte.
  • Dette er hverken særlig sosialt, eller noe som gir riktige insentiver til sparing, ENØK-tiltak, kraftutbygging, osv.
• I tillegg har de ikke løsninger for bedrifter.

Men hovedpoenget mitt er ikke om løsninga til Arbeiderpartier eller Høyre er best. Jeg bare vil ikke at media skal mase om at politiske løsninger først og fremst må være enkle.

Det er selvsagt helt greit å mene at en løsning ikke er god, og eventuelt forklare hvorfor. Men hvis ikke, vil jeg heller at de skal hjelpe folk med å forstå – ikke kreve fordumming.

Altså, det er jo fryktelig flott når det enkle viser seg å være det beste. Og det er viktig at politikk kommuniseres på en så lettfattelig måte som mulig. Men verden er ganske komplisert (inkludert kraft- og klimapolitikk) – og ikke alt har enkle løsninger.

Jeg synes særlig en avis som Aftenposten burde holde seg for god til å nøre opp under et forenklet verdensbilde, som først og fremst tjener populistene. Det er utrolig viktig at nyanser har livets rett.

En myte om skriveredskaper i verdensrommet

Legenden vil ha det til at NASA på et punkt oppdaga at kulepenner ikke fungerte særlig godt uten tyngdekraft – og dermed brukte mye penger på å utvikle en penn som kunne skrive i vektløshet. De sovjetiske kosmunautene løste det med å bare bruke blyant.

Denne historia trekkes ofte fram for å vise at “det enkle er ofte det beste”. Men, ikke bare er den usann. I tillegg viser seg at romfart også er ganske komplisert! (Noen vil kanskje til og med kalle det “rakettforskning”.) Og grunnen til at de ikke ønsket å bruke blyanter var at de kan brekke, og at flak fra dem kunne komme på avveie og skade utstyr og personale. I tillegg er blyanter brennbare – noe NASA hadde stor respekt for.

Derfor viste det seg at en bedre løsning var en penn av tungsten og karbon, som skrev ved hjelp av trykk skapt av nitrogen, og med tiksotropisk blekk – selv om den er mer komplisert enn en blyant.

Det kan godt være at Arbeiderpartiets løsning er bedre enn Høyres. Og i såfall er det jo en fin bonus at den er enklere! Men “enkelthet” bør ikke være for høyt på lista over kriterier, når vi vurderer løsninger på kompliserte problemer.