Politikk og utdanning
đ± IdĂ©er til kommunikasjon og samarbeid i skolen
I det siste har jeg snakka litt med en gammel sjef/venninne (la oss kalle henne Lise), om hvordan man kan legge opp kommunikasjonskanaler og samarbeid i skolesammenheng. SÄ jeg har valgt Ä samle en del av tankene i dette innlegget! Noen nÊrliggende tanker resulterte ogsÄ i innlegget om Praksis-regnbuen nylig.
Mitt utgangspunkt er som en teknisk interessert lĂŠrer (sĂ„ ikke skoleleder) â med flere drĂžmmer og idĂ©er enn det jeg har fĂ„tt testet i praksis. Men jeg har tenkt mye pĂ„ dette, og erfart en del ting jeg ikke synes har virka sĂ„ godt, sĂ„ hĂ„per likevel idĂ©ene kan vĂŠre nyttig for noen. Jeg har ogsĂ„ forsĂžkt Ă„ lage et system jeg tenker skal fungere for alle â og ikke bare teknisk interesserte.
Med andre ord, gjĂžr deg klar for ukvalifisert synsing!
Planlegg kommunikasjonskanaler
Det kan vĂŠre lurt Ă„ planlegge, og skriftliggjĂžre, hvor (og hvordan) ulike former for kommunikasjon skal forekomme. Her har jeg prĂžvd Ă„ illustrere mange av kommunikasjonskanalene som kan vĂŠre relevant for en skole:
Teams har en del funksjoner og fordeler som gjÞr at man bÞr legge opp til at ingen intern kommunikasjon skal foregÄ per mail eller SMS. NÄr det gjelder ekstern kommunikasjon, varierer det nok en vel fra kommune til kommune. I Oslo er Skolemelding-appen nyttig, for eksempel.
Noen punkter man bÞr gÄ igjennom:
đ± Praksis-regnbuen
Et rammeverk for delt praksis pÄ en arbeidsplass
Idéen til dette rammeverket dukket opp etter Ä ha jobba noen Är som ungdomsskolelÊrer - men jeg tror absolutt den kan vÊre nyttig for andre arbeidssituasjoner, og andre sammenhenger man mÄ bli enige om praksis, ogsÄ!
Jeg starter rett og slett med modellen:
Dette er begreper jeg skulle Þnske vi hadde nÄr vi diskuterte nye satsinger og praksis, hvordan vi skulle hÄndtere et nytt 8. trinn, tiltak rundt enkeltelever, osv.
Nei, det er ikke "gutter" vi mÄ tilpasse skolen til
Hvorfor jeg synes Apples bot er grei
I gĂ„r fikk Apple en bot fra EU pĂ„ âŹ1.84 milliarder â for Ă„ ha gjort det vanskeligere for musikkstreamings-tjenester som Spotify Ă„ konkurrere.
Jeg har sett folk si at dette ikke gir mening, siden Spotify har en stÞrre markedsandel enn Apple Musc. Men det er ikke dét klagen handler om.
Greia er at Apple har brukt stÞrrelsen, og den generelle markedsposisjonen deres, for Ä sÞrge for at Apple Music har en stÞrre markedsandel enn den hadde hatt hvis de mÄtte konkurrere rettferdig. Apple er 80 ganger sÄ stort som Spotify. For Ä sette det i perspektiv, sÄ er det samme forhold som et nesehorn og en golden retriever. 1
Her er noen av de mindre tinga Apple gjĂžr
Problemet med en endringstrĂžtt lĂŠrermasse
Jeg skal forsÞke meg pÄ noe som egentlig er umulig, nemlig Ä snakke om en profesjon som en enhet. Det er 77.000 lÊrere i Norge, og vi er selvsagt veldig ulike. Likevel er det noe som jeg er rimelig sikker en stor del av lÊrere kjenner pÄ: En trÞtthet knytta til endring som initieres utenfor profesjonen. Pendelen svinger fra den ene til den andre sida, og metoder og lÞsninger presenteres som nye, selv om de var det store ogsÄ for 30 Är sida. Det har derfor, forstÄelig nok, utvikla seg en holdning blant mange lÊrere om at man er mÞkklei av at andre skal komme og mene noe om hvordan vi gjÞr jobben vÄr - en jobb vi har tatt mange Ärs hÞyere utdanning for Ä bli kvalifisert til, og som mange har Ärevis med erfaring i.
Men dette er skrevet om mange ganger fĂžr.
Jeg vil prÞve Ä peke pÄ et problem dette har fÞrt til. Jeg tror nemlig lÊrerprofesjonen har blitt ganske endringsresistent.