Politikk og utdanning
- I Arbeiderpartiets forslag, vil de som bruker mest strøm være de som får mest i strømstøtte.
- Dette er hverken særlig sosialt, eller noe som gir riktige insentiver til sparing, ENØK-tiltak, kraftutbygging, osv.
- I tillegg har de ikke løsninger for bedrifter.
Det må være lov med kompliserte løsninger på kompliserte problemer
Støtte til Høyre (fra en som aldri vil stemme på dem)
For litt siden presenterte Høyre sine forslag til tiltak mot problemer grunnet høye strømpriser. Og i lys av svake målinger for dem, har blant annet Aftenposten flere ganger kritisert forslagene for å være for kompliserte. Dette irriterer meg. Men jeg mener også det er alvorlig.
For, det viktigste med en løsning er ikke om den er lettfattelig, men om den virker etter hensikten.
Selv er jeg noen som nok aldri kommer til å stemme Høyre – og jeg må innrømme at jeg synes det er bra at Arbeiderpartiet gjør det godt på målinger. Jeg er heller ingen ekspert på strøm-anliggende – men for meg virker det som om Høyres forslag har noen gode ting for seg:
Men hovedpoenget mitt er ikke om løsninga til Arbeiderpartier eller Høyre er best. Jeg bare vil ikke at media skal mase om at politiske løsninger først og fremst må være enkle.
Det er selvsagt helt greit å mene at en løsning ikke er god, og eventuelt forklare hvorfor. Men hvis ikke, vil jeg heller at de skal hjelpe folk med å forstå – ikke kreve fordumming.
Altså, det er jo fryktelig flott når det enkle viser seg å være det beste. Og det er viktig at politikk kommuniseres på en så lettfattelig måte som mulig. Men verden er ganske komplisert (inkludert kraft- og klimapolitikk) – og ikke alt har enkle løsninger.
Jeg synes særlig en avis som Aftenposten burde holde seg for god til å nøre opp under et forenklet verdensbilde, som først og fremst tjener populistene. Det er utrolig viktig at nyanser har livets rett.
En myte om skriveredskaper i verdensrommet
🌱 Idéer til kommunikasjon og samarbeid i skolen
I det siste har jeg snakka litt med en gammel sjef/venninne (la oss kalle henne Lise), om hvordan man kan legge opp kommunikasjonskanaler og samarbeid i skolesammenheng. Så jeg har valgt å samle en del av tankene i dette innlegget! Noen nærliggende tanker resulterte også i innlegget om Praksis-regnbuen nylig.
Mitt utgangspunkt er som en teknisk interessert lærer (så ikke skoleleder) — med flere drømmer og idéer enn det jeg har fått testet i praksis. Men jeg har tenkt mye på dette, og erfart en del ting jeg ikke synes har virka så godt, så håper likevel idéene kan være nyttig for noen. Jeg har også forsøkt å lage et system jeg tenker skal fungere for alle — og ikke bare teknisk interesserte.
Med andre ord, gjør deg klar for ukvalifisert synsing!
Planlegg kommunikasjonskanaler
Det kan være lurt å planlegge, og skriftliggjøre, hvor (og hvordan) ulike former for kommunikasjon skal forekomme. Her har jeg prøvd å illustrere mange av kommunikasjonskanalene som kan være relevant for en skole:
Teams har en del funksjoner og fordeler som gjør at man bør legge opp til at ingen intern kommunikasjon skal foregå per mail eller SMS. Når det gjelder ekstern kommunikasjon, varierer det nok en vel fra kommune til kommune. I Oslo er Skolemelding-appen nyttig, for eksempel.
Noen punkter man bør gå igjennom:
🌱 Praksis-regnbuen
Et rammeverk for delt praksis på en arbeidsplass
Idéen til dette rammeverket dukket opp etter å ha jobba noen år som ungdomsskolelærer - men jeg tror absolutt den kan være nyttig for andre arbeidssituasjoner, og andre sammenhenger man må bli enige om praksis, også!
Jeg starter rett og slett med modellen:
Dette er begreper jeg skulle ønske vi hadde når vi diskuterte nye satsinger og praksis, hvordan vi skulle håndtere et nytt 8. trinn, tiltak rundt enkeltelever, osv.
Nei, det er ikke "gutter" vi må tilpasse skolen til
Hvorfor jeg synes Apples bot er grei
I går fikk Apple en bot fra EU på €1.84 milliarder — for å ha gjort det vanskeligere for musikkstreamings-tjenester som Spotify å konkurrere.
Jeg har sett folk si at dette ikke gir mening, siden Spotify har en større markedsandel enn Apple Musc. Men det er ikke dét klagen handler om.
Greia er at Apple har brukt størrelsen, og den generelle markedsposisjonen deres, for å sørge for at Apple Music har en større markedsandel enn den hadde hatt hvis de måtte konkurrere rettferdig. Apple er 80 ganger så stort som Spotify. For å sette det i perspektiv, så er det samme forhold som et nesehorn og en golden retriever. 1
Her er noen av de mindre tinga Apple gjør
Problemet med en endringstrøtt lærermasse
Jeg skal forsøke meg på noe som egentlig er umulig, nemlig å snakke om en profesjon som en enhet. Det er 77.000 lærere i Norge, og vi er selvsagt veldig ulike. Likevel er det noe som jeg er rimelig sikker en stor del av lærere kjenner på: En trøtthet knytta til endring som initieres utenfor profesjonen. Pendelen svinger fra den ene til den andre sida, og metoder og løsninger presenteres som nye, selv om de var det store også for 30 år sida. Det har derfor, forståelig nok, utvikla seg en holdning blant mange lærere om at man er møkklei av at andre skal komme og mene noe om hvordan vi gjør jobben vår - en jobb vi har tatt mange års høyere utdanning for å bli kvalifisert til, og som mange har årevis med erfaring i.
Men dette er skrevet om mange ganger før.
Jeg vil prøve å peke på et problem dette har ført til. Jeg tror nemlig lærerprofesjonen har blitt ganske endringsresistent.