Back to top

đŸŒ± IdĂ©er til kommunikasjon og samarbeid i skolen

I det siste har jeg snakka litt med en gammel sjef/venninne (la oss kalle henne Lise), om hvordan man kan legge opp kommunikasjonskanaler og samarbeid i skolesammenheng. SÄ jeg har valgt Ä samle en del av tankene i dette innlegget! Noen nÊrliggende tanker resulterte ogsÄ i innlegget om Praksis-regnbuen nylig.

Noe av dette er basert pÄ Þnsker og tanker hun hadde. Jeg baserer meg ogsÄ pÄ at de skal bruke Microsoft Office-pakka. Det er noen detaljer rundt ting som Teams-kanaler og klassenotatblokker jeg ikke er helt sikker pÄ. SÄ mottar gjerne kommentarer fra folk som har brukt dette mer enn meg! (Eller andre, for sÄ vidt.)

Mitt utgangspunkt er som en teknisk interessert lĂŠrer (sĂ„ ikke skoleleder) — med flere drĂžmmer og idĂ©er enn det jeg har fĂ„tt testet i praksis. Men jeg har tenkt mye pĂ„ dette, og erfart en del ting jeg ikke synes har virka sĂ„ godt, sĂ„ hĂ„per likevel idĂ©ene kan vĂŠre nyttig for noen. Jeg har ogsĂ„ forsĂžkt Ă„ lage et system jeg tenker skal fungere for alle — og ikke bare teknisk interesserte.

Med andre ord, gjĂžr deg klar for ukvalifisert synsing!

Planlegg kommunikasjonskanaler

Det kan vĂŠre lurt Ă„ planlegge, og skriftliggjĂžre, hvor (og hvordan) ulike former for kommunikasjon skal forekomme. Her har jeg prĂžvd Ă„ illustrere mange av kommunikasjonskanalene som kan vĂŠre relevant for en skole:

Kanalene er: A: Ledelsen m.m. og foresatte. B: Ledelsen m.m. og elever. C: Ledelsen m.m. og lÊrere. D: Internkommunikasjon pÄ kontoret. E: LÊrere og elever. F: LÊrere og foresatte. G: Alle lÊrere. H: LÊrere med samme fag. I: LÊrere pÄ samme trinn. J: LÊrere med samme klasse. K: KontaktlÊrere med samme klasse. L: Kommunikasjon blant elever. M: Kommunikasjon blant foresatte. AngÄende L og M: Det kan vÊre lurt Ä tenke pÄ om man skal legge litt tanke i dette. Er det noe mer man kan gjÞre enn Ä hÄpe de gir hverandre kontaktinformasjon?

Teams har en del funksjoner og fordeler som gjÞr at man bÞr legge opp til at ingen intern kommunikasjon skal foregÄ per mail eller SMS. NÄr det gjelder ekstern kommunikasjon, varierer det nok en vel fra kommune til kommune. I Oslo er Skolemelding-appen nyttig, for eksempel.

Noen punkter man bÞr gÄ igjennom:

Hva skal foregÄ i chat, og hva skal foregÄ pÄ vegger? Og i hvilke teams/kanaler?

Hvis man ikke er bevisst pĂ„ dette, tror jeg mye kan skli over pĂ„ chat — rett og slett fordi det er litt enklere. Men mye bĂžr nok egentlig vĂŠre pĂ„ vegger, av et par grunner:

  • Dersom den opprinnelige samtalestarteren er et innlegg, og samtalen kommentarer under, er det enklere Ă„ holde oversikten. Det er ogsĂ„ mye lettere Ă„ se bakover i kommunikasjonen. Hvis man ikke har vĂŠrt med i samtalen fra starten, kan en chat vĂŠre veldig uoversiktlig — og man kan for eksempel lett gĂ„ glipp av originalspĂžrsmĂ„let.
  • Du kan dempe varsler pĂ„ spesifikke innlegg. Dette er nyttig dersom en konkret samtale er irrelevant for deg, men du ikke vil dempe en hel gruppechat.1
  • Man kan lenke til innlegg. Da kan man for eksempel skrive til noen “Hei, kan du se pĂ„ dette?”, og lenke rett til innlegget. Man kan ogsĂ„ legge inn lenker til hele samtaler i mĂžtereferater (“Som vi diskuterte her, sĂ„ (
)"), osv.

Alle ansatte mÄ bli opplÊrt i hvordan man tilpasser hvilke varsler man fÄr og nÄr.

Dette er en av de viktigste grunnene til Ä bruke Teams: Man kan sette tidsavgrensninger, skru av og pÄ varsler fra spesifikke kanaler, osv. Dette mÄ man se pÄ bÄde pÄ enheter som laptoper, og pÄ mobiler.

Det mÄ ogsÄ snakkes om forventninger: NÄr kan elever og foresatte forvente Ä fÄ kontakt med lÊrere? Hva bÞr man kunne forvente av kollegaer? Her bÞr nok ogsÄ Klubben involveres.

Kanskje man skrur av varsler pÄ alt som har med elever Ä gjÞre klokka 17:00, men lar varsler fra kollegaer vÊre pÄ? Dette kan funke dersom kollegaer kun sender beskjeder pÄ ettermiddag/kveld om noe faktisk er viktig, og ellers er flinke til Ä bruke en annen god Teams-funksjon: Muligheten til Ä planlegge nÄr noe blir sendt.2

Skal man gjĂžre noe ekstra for internkommunikasjon blant elever og foresatte?

For eksempel kan det vÊre greit med en rutine hvor lÊrere lager gruppechatter nÄr elever har gruppearbeid.

Om noe mer trengs, vil avhenge litt av enkelt-skoler. Jeg synes ikke skoler skal pĂ„legges Ă„ fasilitere kommunikasjon mellom foresatte, for eksempel — men det betyr ikke at det ikke kan vĂŠre nyttig.3

SÄ fÄ verktÞy som mulig

Jeg tror det er lurt Ă„ gjĂžre sĂ„ mye som mulig i Teams og OneNote. Én av grunnene, er at det kan ha en egenverdi Ă„ bruke fĂ„ verktĂžy — og da er dette to som dekker veldig mange behov. I tillegg vil begge fĂ„ stĂžrre verdi dersom de er svĂŠrt innarbeida, og “alle” er enige i at arbeid starter (og slutter) her.

Jeg har vĂŠrt inne pĂ„ noen av grunnene til at Teams er bedre enn andre former for kommunikasjon. I tillegg til at det har en del skole-spesifikke funksjoner, er det ogsĂ„ egna som hub for deling av filer. Alle delte filer bĂžr ligge i en Teams-kanal — og sĂ„ bĂžr man synkronisere disse til filutforskeren i operativsystemet.

Men dette bringer meg videre til mitt neste poeng: Man bĂžr virkelig prĂžve Ă„ redusere antall filer.

Noen ting mĂ„ vĂŠre filer — som presentasjoner og regneark. Men noen “filer” kan vĂŠre vegg-innlegg, og mange av dem bĂžr heller vĂŠre sider i OneNote.

OneNote > Word

Av flere grunner mener jeg OneNote bĂžr erstatte nesten all bruk av Word i skolen.

Word har primĂŠrt to fordeler sammenligna med OneNote:

  1. Mer avanserte funksjoner, som referansebibliotek.
  2. Bedre til ting som skal skrives ut, siden alt baserer seg pÄ A(4)-ark.

Men disse blir, i skolesammenheng, stort sett ulemper.

NĂ„r dokumenter ikke skal skrives ut, blir det bare knotete at alt baserer seg pĂ„ ark: SĂ„nn som at en tabell blir grinete om den er mellom to sider. Dessuten kan man ogsĂ„ skrive ut, og eksportere som PDF, fra OneNote ogsĂ„ — sĂ„ slik deling er mulig der ogsĂ„, selv om det ikke er like optimalt.

Og grunnskoleelever trenger ikke de avanserte funksjonene, og da blir de bare i veien og forvirrende.

Jeg mener disse verktÞyene har sÄpass stor overlapp at man bÞr fokusere pÄ ett av dem. Og siden OneNote har noen viktige fordeler som Word ikke har (sÄnn som klassenotatblokk, og noen jeg kommer til straks), bÞr valget falle pÄ OneNote. Det er bedre at elevene (og lÊrerne, for sÄ vidt) heller fokuserer pÄ Ä bli trygge pÄ dette ene verktÞyet, og ikke splittes mellom to verktÞy med ganske like bruksomrÄder.

Jeg har laga noen OneNote-skjermbilder, med tomme strukturer, jeg skal bruke seinere. Men her vil jeg bruke ett til Ă„ vise et annet poeng:

Skjermbilde av en OneNote-blokk, som forklares under.

Her er vi inne pÄ referatet for et trinnmÞte pÄ 8. trinn 12. september. Men i tillegg, sÄ ser vi at de foregÄende trinnmÞtene kun er ett trykk unna. Lett tilgjengelig er ogsÄ andre ressurser knytta til bÄde 8. trinn, de andre trinna, og skolen forÞvrig. Dette er praktisk, enten fordi man bare vil sjekke hva som blei diskutert forrige fellestid, eller hvis man vil lenke til en annen side.

I tillegg ser vi tydelig at vi er i notatblokka “FellesmĂžter og -planer”, og da vet vi hvem som har tilgang til denne informasjonen.

Problemet med Word-filer, er at man mister sammenhengen nĂ„r man Ă„pner fila. Hvilken mappe er vi egentlig i? Hvilke ressurser er “i nĂŠrheten” av dette? Hvem har egentlig tilgang?4

SĂ„ det er sĂŠrlig tre grunner til at OneNote er godt egna til skolebruk:

  • Selve lerretet, der man skriver, er mer fleksibelt enn i Word. Dette er spesielt nyttig om man har digital penn: Blant annet kan man sette pĂ„ ruter, og bruke sidene til matematikk-hĂ„ndskrift. Man kan ogsĂ„ mer sĂžmlĂžst kombinere illustrasjoner, bilder, hĂ„nd- og tastaturskrift.
  • Notatblokk-metaforen gjĂžr at man integrerer mappestrukturer, hierarkier, systemer osv. i samme vindu — i stedet for at dette ligger i filutforskeren som noe separat. Dette gjĂžr det lettere Ă„ holde oversikt, og lettere Ă„ knytte ting sammen. Man unngĂ„r ogsĂ„ fenomenet “Uten navn (89).docx”. Man erstatter rett og slett to verktĂžy med ett.
  • Det har ogsĂ„ flere gode funksjoner for samarbeid - bĂ„de elev-elev, lĂŠrer-elev og lĂŠrere/ansatte seg imellom.

Men det har ogsÄ, sÊrlig, én stor ulempe som det er vanskelig Ä komme rundt (som Lise minnet meg pÄ): NÄr man fÞrst mÄ forholde seg til filer, er OneNote ganske knotete. For man kan legge dem ved som vedlegg - men hvor er de egentlig da? Jeg tror den beste lÞsningen er Ä 


  1. 
 forsĂžke Ă„ redusere antall filer (gjennom Ă„ bruke sider og oppslag, og lenke til disse, i stedet),
  2. og Ä konsekvent lagre filer i Teams, og sÄ heller lenke til dem fra OneNote ved behov.

(Som programvare-snobb kan jeg ogsĂ„ komme pĂ„ nok av andre ting jeg ikke liker med OneNote — men det er likevel bedre enn mange av alternativa.)

Konkret strukturforslag, teams og notatblokker, for en ungdomsskole

Her kommer et forslag til hvordan man kan legge opp en struktur. Jeg starter med et stort bilde, som kanskje er lettest Ä laste ned for Ä fÄ lese.5 Alt av navn er ikke sÄ veldig nÞye gjennomtenkt. Og tanken er at dette er det minimale antallet kanaler. Jeg ser ikke for meg at noen faktisk bruker sÄpass fÄ! For eksempel bÞr man ha kanaler for sosiale ting.

Dette er en illustrasjon av idéene som vil bli forklart under, uten noe unik informasjon.

Jeg har lagt opp til fire ulike typer team:

  1. Felles-team (for alle ansatte)
  2. Faggruppe-team (for alle lĂŠrere med et fag)
  3. Klasse-team (for ansatte og elever knytta til en klasse)
  4. Fag-team (for ansatte og elever knytta til et fag i en spesifikk klasse)

I tillegg fortalte Lise meg om at det jobbes med en lĂžsning hvor man kan lage egne team, som ivaretar personvernet, for oppfĂžlging av enkeltelever. Disse vil ta komme i tillegg.

Felles-team

Utenom ledelses-kanalen, bĂžr alle vĂŠre medlem av alle kanalene — og sĂ„ skrur man bare av varsler i trinna man ikke er en fast del av. At disse likevel er samme sted, gjĂžr det lettere Ă„ “stikke hodet inn” pĂ„ et trinn og gi en beskjed, lese om planer for tentamen, osv. Noe som kan vurderes, er om det kun skal vĂŠre ledelsen som kan lage nye innlegg i Beskjeder-kanalen, og at man sĂ„ har en annen kanal hvor alle lĂŠrere lettere kan snakke sammen. Man kan ogsĂ„ vurdere kanaler uten ledelsen, kanaler for Klubb, osv.

Jeg ser for meg minst Ă©n notatblokk knytta til dette teamet: FellesmĂžter og -planer. Ledelsen trenger ogsĂ„ et omrĂ„de hvor kun de har tilgang — og det greieste hadde kanskje vĂŠrt om dette var en seksjon i denne hoved-notatblokka. Hvis ikke, kan det lages en egen notatblokk knytta til deres lukka kanal.

Struktur i felles-notatblokka

Her vil det ogsÄ tvinge seg fram mye flere inndelinger enn jeg har lagt opp til, og forslaget mitt er kun ment for Ä fÄ fram noen prinsipper.

Skjermbildet fra tidligere. Det er fire inndelinger: Alle, 8. trinn, 9. trinn og 10. trinn. I disse er det arbeidsomrÄde, trinnmÞter og generelle planer. Blokka er Äpen pÄ en trinnmÞte-side.

Her er det altsÄ ett omrÄde for hvert trinn, i tillegg til et omrÄde som gjelder alle.

En viktig motivasjon for en del av valga jeg foreslÄr her, er at jeg, da jeg jobba som lÊrer, hadde et Þnske om at mer kunnskap skulle gÄ fra individuell kunnskap til Ä bli institusjonell kunnskap.

  • Hvordan sĂžrger vi for at Ă„rets 8. trinn fĂ„r nytte av lĂŠrdommen de som nĂ„ har 9. trinn fikk i fjor?
  • Og hvordan sĂžrger vi for at det ikke bare er noen fĂ„ personer som vet hvordan vi pleier Ă„ arrangere aktivitetsdager?
  • Hvordan sĂžrger vi for neste Ă„rs skoleball blir enda bedre enn Ă„rets?

Og jeg vil tippe du som leser dette kan komme pÄ mange andre lignende eksempler!

Det er lagt opp til det jeg har kalt ArbeidsomrÄde, som er tenkt som en slags trinnbasert kladdebok. Og sÄ er det andre steder (Generelle planer) hvor mer permanente planer, opplegg, idéer, erfaringer, osv. legges. Idéen er at denne vil bygges opp, og bli bedre og bedre, for hvert Är som gÄr. Og grunnen til at det trinn-basert, i stedet for kull-basert, er for Ä Þke overfÞringa fra en gruppe til en annen. Etter 8. klasse, flytter man inn i et nytt omrÄde, i stedet for Ä knuge videre pÄ sitt eget.

Og alt er i samme notatblokk, sĂ„ det skal vĂŠre lettere Ă„ finne og lenke til ting fra andre trinn, og for Ă„ lette overgangen mellom Ă„ra. I tillegg har jeg lagt ting som HR og Fellestider samme sted, sĂ„ ikke dette skal oppleves som “langt unna”.

OmrĂ„det jeg har kalt Badebakken skole, er tenkt som et sted hvor man bygger opp en felles database med ting som kjennetegner akkurat den skolen man jobber pĂ„. Hvordan er det annerledes Ă„ vĂŠre elev, eller ansatt, akkurat her? Hvilke ting i Ă„rshjulet pĂ„virker hele skolen? Et eksempel her: PĂ„ skolen jeg jobba pĂ„, gjorde elevrĂ„det mye hyggelig i tilknytning til “Valentins-uka” (uka nĂŠrmest valentinsdagen). IdĂ©er og ressurser til dette hĂžrer hjemme her.

Faggruppe-team

Eksempel: Matematikk-gruppa

Hvert fag bĂžr ha ett team, hvor alle lĂŠrere som har faget er medlem. Her er et forslag til struktur i notatblokka som hĂžrer til dette teamet:

Blokka er inndelt i Alle, 8. trinn, 9. trinn og 10. trinn. Et trinn er Äpent, og viser undermappene kompetansemÄl, arbeidsomrÄde, mÞter, opplegg og Ärsplan. Sistnevnte er Äpen og viser en del-tema-side.

Ting som Ärsplaner og fagrapporter har veldig lett for Ä bli noe fjernt, som lÊrere bare plikter seg igjennom nÄr de mÄ. Dersom de faktisk skal bli nyttige mÄ de vÊre synlige og tilgjengelige akkurat der man jobber til daglig.

Grunnet samme argumentasjon som med felles-teamet (og for at det skal vÊre konsekvent), er strukturen trinn-basert, og ikke kull-basert. Jeg har ogsÄ benytta bÄde inndelingsgrupper, inndelinger, sider og undersider.

Tanken bak “KompetansemĂ„l”, er at man rett og slett kopierer inn lĂŠreplanen. Og sammen med de andre omrĂ„dene, er det svĂŠrt gode muligheter for flittig bruk av lenking mellom ulike sider i notatblokka!

Klasse-team

Eksempel: 13-A (A-klassen i kullet fĂždt 2013.)

Dette er et team for elever og ansatte som forholder seg til en spesifikk klasse. Dette teamet fĂžlger elevene i alle tre Ă„ra.

Lise hadde hĂžrt om en idĂ© som virker interessant: Å ha en egen notatblokk for vurderinger, som alle fag bruker. Dette gjĂžr det lettere for bĂ„de foresatte, kontaktlĂŠrere og eleven selv, Ă„ fĂ„ oversikt. Men videre nevnte hun at det jobbes med et program/system som kanskje vil ta over denne funksjonen. Jeg har likevel tatt utgangspunkt i den idĂ©en — og da kan bĂžr denne notatblokka vĂŠre en klassenotatblokk i klasse-teamet.6

I tillegg bĂžr det vĂŠre en kanal for beskjeder (hvor kun lĂŠreren kan lage nye innlegg), en klassevegg (hvor alle kan lage nye), en lukka lĂŠrer-kanal, og eventuelt en kanal for kun kontaktlĂŠrerne.

Her kommer vi til et nytt eksempel hvor jeg ikke har helt oversikten over detaljene: Det trengs en OneNote-komponent for lÊrere med tilknytning til klassen. Men om dette kan vÊre en del av nevnte klassenotatblokk, eller om det skal vÊre en egen notatblokk knytta til en av lÊrerkanalen, vet jeg ikke. Som nevnt tidligere, tror jeg det er positivt om det blir gjengs at OneNote (og Teams) _er_ stedet man jobber. Det er _her_ man skriver ned planer, oppfÞlging, referater, m.m.

Fag-team

Eksempel: Matematikk, 13-A (matematikk i A-klassen for dette kullet)

Den siste team-typen, er fag-team knytta til enkeltfag i spesifkke klasser. Her er alle elevene og alle lĂŠrerne som har dette.

Her vil det vÊre en klassenotatblokk, som brukes til hand-outs, elevers kladdebok, osv. Her kan man ogsÄ ha et omrÄde som brukes som tavla i klasserommet, via lÊrerens enhet. Da vil elever kunne se hva som blei skrevet pÄ tavla forrige time, og det er ogsÄ lett for lÊreren Ä vise noe fra en tidligere time, osv. Teamet bÞr ellers ha samme kanal-struktur som klasse-teamet.

Dersom man har mye samarbeid pÄ tvers av klasser (med bÄde elever og lÊrere), kan det vÊre en idé at teamet heller er for faget pÄ hele trinnet. Da blir det heller hetende Matematikk 13, med kanaler for de ulike parallellene.

Oppsummert:

  • Planlegg nĂžyaktig hvor, og hvordan, ulike kommunikasjonskanaler skal vĂŠre.
  • Det er en fordel Ă„ bruke sĂ„ fĂ„ verktĂžy som mulig, og heller (bĂ„de som individ og institusjon) bli svĂŠrt kompetent med dem.
    • Og dersom man abonnerer pĂ„ Microsoft-programmer, vil Teams og OneNote kunne dekke svĂŠrt mye av bĂ„de det elever og ansatte trenger, pĂ„ en god mĂ„te. Derfor bĂžr man satse pĂ„ disse, og prioritere Ă„ gjĂžre det de egner seg til med nettopp disse programmene.
  • Bruk primĂŠrt 4 typer team:
    1. Felles-team
      • Med en notatblokk for mĂžter, planer, institusjonell kunnskap, osv.
      • Alle trinn samla ett sted, men med trinn-baserte (ikke kull-baserte) inndelinger.
      • Et eget omrĂ„de for ledelsen.
    2. Faggruppe-team
      • Tilsvarende organisasjon som felles-teamet, men for ansatte tilknytta et spesifikt fag.
    3. Klasse-team
      • Team som fĂžlger en spesifikk klasse i alle tre Ă„ra, som ogsĂ„ har alle ansatte med tilknytning til klassen.
      • Klassenotatblokk for vurderinger i alle fag.
      • Eget omrĂ„de for lĂŠrerne — og kanskje enda et eget for bare kontaktlĂŠrerne. Disse mĂ„ ogsĂ„ ha en OneNote-komponent for alt knytta til klassen og elevene i den.
    4. Fag-team
      • Team for elever og lĂŠrere som har et spesifikt fag pĂ„ en spesifikt trinn.
      • Enten ett team per parallell, eller ett team for hele trinnet, med kanaler per parallell.
  • Skriv ned mye i OneNote — med egne omrĂ„der for litt mer permanente notater.
  • Og bruk mye lenking: SĂŠrlig til OneNote-sider, og filer og innlegg i Teams,

Men det var mer enn nok ukvalifisert synsing, spþr du meg
 😼‍💹

Er det noen tekniske ting jeg har misforstÄtt? Noen behov jeg har glemt? Eller tar jeg rett og slett feil nÄr det gjelder Word vs. OneNote? Ta kontakt!

  1. OBS - denne funksjonen vet jeg Microsoft har knota med. Men den skal vĂŠre tilgjengelig. ↩︎

  2. SĂ„ noe blir sendt nesten morgen 08:15, for eksempel. ↩︎

  3. Jeg har en del tanker om hva det offentlige kan gjĂžre knytta til kommunikasjon og sosiale medier og ungdom — men dĂ©t er et annet innlegg. ↩︎

  4. Man mister litt mindre sammenheng dersom man Ă„pner Word-fila innad i Teams. Men Ă„ bruke ett program inni et annet slik, er noe jeg frarĂ„der sterkt, og det er mye bedre Ă„ bruke de fullverdige versjonene av program. Dette gjelder ogsĂ„ OneNote. ↩︎

  5. Jeg har lagt til noen kommentarer for at bildet skal fungere bedre aleine, og uten dette innlegget. Men noe av dette vil bli repetert under her. ↩︎

  6. Det kan jo vĂŠre dette nye verktĂžyet er fryktelig godt egna til formĂ„let — men det vil jo likevel ikke erstatte OneNote helt. SĂ„ da har vi et nytt eksempel pĂ„ hvor vi mĂ„ spĂžrre oss selv om det er verdt Ă„ Ăžke antallet verktĂžy for Ă„ benytte oss av noe som er bedre egna til en spesifikk oppgave. Det er det absolutt noen ganger! ↩︎