Grublerier
- Hvis du fÄr en annen idé mens du skriver et innlegg, bÞr du alltid fullfÞre denne nye idéen fÞr du gjÞr deg ferdig med den fÞrste. Dette gjelder selvsagt ogsÄ for idéer du fÄr nÄr du jobber med den andre idéen, osv.
- Dette gjelder ogsÄ for idéer innen en idé. Du kan alltid Þke omfanget av et prosjekt!
- SĂžrg for at alle verkene dine er ditt Magnum Opus.
- Men, dersom sÄ mye som én liten del av det du har planlagt ikke blir akkurat som du hadde tenkt, bÞr du forkaste hele greia. Uansett hvor mye arbeids du har lagt i det, og hvor mye verdi det likevel er der.
- Ikke legg ut noe ved mindre du har klart Ä belyse en hver nyanse, et hvert bruksomrÄde, og har dekning for alle mulige innvending.
- Du kan ikke nevne et konsept uten Ä ogsÄ forklare alt ved det, i tilfelle noen ikke kjenner til det.
đ± IdĂ©er til kommunikasjon og samarbeid i skolen
I det siste har jeg snakka litt med en gammel sjef/venninne (la oss kalle henne Lise), om hvordan man kan legge opp kommunikasjonskanaler og samarbeid i skolesammenheng. SÄ jeg har valgt Ä samle en del av tankene i dette innlegget! Noen nÊrliggende tanker resulterte ogsÄ i innlegget om Praksis-regnbuen nylig.
Mitt utgangspunkt er som en teknisk interessert lĂŠrer (sĂ„ ikke skoleleder) â med flere drĂžmmer og idĂ©er enn det jeg har fĂ„tt testet i praksis. Men jeg har tenkt mye pĂ„ dette, og erfart en del ting jeg ikke synes har virka sĂ„ godt, sĂ„ hĂ„per likevel idĂ©ene kan vĂŠre nyttig for noen. Jeg har ogsĂ„ forsĂžkt Ă„ lage et system jeg tenker skal fungere for alle â og ikke bare teknisk interesserte.
Med andre ord, gjĂžr deg klar for ukvalifisert synsing!
Planlegg kommunikasjonskanaler
Det kan vĂŠre lurt Ă„ planlegge, og skriftliggjĂžre, hvor (og hvordan) ulike former for kommunikasjon skal forekomme. Her har jeg prĂžvd Ă„ illustrere mange av kommunikasjonskanalene som kan vĂŠre relevant for en skole:
Teams har en del funksjoner og fordeler som gjÞr at man bÞr legge opp til at ingen intern kommunikasjon skal foregÄ per mail eller SMS. NÄr det gjelder ekstern kommunikasjon, varierer det nok en vel fra kommune til kommune. I Oslo er Skolemelding-appen nyttig, for eksempel.
Noen punkter man bÞr gÄ igjennom:
đ± Praksis-regnbuen
Et rammeverk for delt praksis pÄ en arbeidsplass
Idéen til dette rammeverket dukket opp etter Ä ha jobba noen Är som ungdomsskolelÊrer - men jeg tror absolutt den kan vÊre nyttig for andre arbeidssituasjoner, og andre sammenhenger man mÄ bli enige om praksis, ogsÄ!
Jeg starter rett og slett med modellen:
Dette er begreper jeg skulle Þnske vi hadde nÄr vi diskuterte nye satsinger og praksis, hvordan vi skulle hÄndtere et nytt 8. trinn, tiltak rundt enkeltelever, osv.
Drone
Jeg er drone som flyr hĂžyt -
men langt fra alle andre.
Og herfra ser jeg ikke at
bÄten tar inn vann,
at hun har mista en tann,
og at plenen er for lang.
Og det er ikke mulig Ă„ klandre
noen som ba om bil, men fikk en som
svever - men la det ikke vĂŠre noen tvil:
Her oppe er det ensomt.
For skyer er ikke sĂŠrlig til selskap.
SÄ du mÄ ta til takke med din egen galskap.
Det er et spill for galleriet,
men jeg er pÄ innbytterbenken.
FĂžler meg som BlĂŒcher:
alle roper “Senk’n! Senk’n!”
Men jeg hadde landa om jeg kunne -
eller aller helst forsvunnet.
Jeg skulle Þnske at ikke alt jeg sÄ
var det andre ikke ser - men ogsÄ kunne fÄ
se at, nÄ mÄ alle Þse, og slutte Ä slÞse
bort luft pÄ Ä fly bort fra dette sekundet.
Men jeg hadde landa om jeg kunne.
Flyplass
Lenge fÞr den forrige idéen har letta,
ruller den neste ut pÄ rullebanen.
Og fĂžr den har har rukket Ă„ sette
pÄ «Fest setebeltene», triller neste
ut hakk i hel.
Og fĂžr den har har rukket Ă„ sette
pÄ «Fest setebeltene», triller neste
ut hakk i Helvete - det er hakk i plata.
Og vi hakke mata passasjerene,
som skuler pÄ det irriterende
helikopteret som letter triumferende.
Radiosignalet er for veikt,
og bakkemannskapet i streik.
Og for dem i tÄrnet, har det tÄrna seg sÄ opp,
at flygelederen er gÄen,
og resten har sagt opp.
Men det er jo ikke lett, da -
nĂ„r piloten som er preppa pĂ„ âpropellfly til Oppdalâ,
brÄtt fÄr i oppdrag Ä mellomlande pÄ MÄnen.
Fanga
Jeg skulle gjerne ha starta pÄ middagen -
og jeg prĂžver ikke Ă„ hale
ut tida, men jeg sitter fanga i TĂ„rnet i Hanoi.
Og jeg kan (sÄ vidt) kan se deg, ut av den lille ruta,
men de bant
meg fast. Og jeg fÄr ikke komme ut fÞr jeg finner ut av
hvilken av vaktene som snakker sant,
og flyvehastigheten til en svale.
Jeg skulle gjerne ha starta pĂ„ middagenâŠ
Men celledÞra skal fÄ et malingstrÞk,
og fargen de har valgt mÄ vÊre en spÞk -
for den passer absolutt ikke til steinveggen og jordgulvet.
Og uten at jeg ser at de har noen gode grunner,
har de ikke tenkt Ă„ skrape fĂžr de grunner -
jeg kan jo ikke la dem holde pÄ med dette tullet!
Og jeg skulle gjerne har starta pĂ„ middagen…
Men bÞdlene prÞver Ä fÄ pÄ plass en fagforening,
for Ä fÄ Þkser uten sprekker,
og for Ä fÄ dekka arbeidsantrekka,
som blir fulle av flekker.
Men ledelsen Ăžnsker ingen bedring,
og sier, âNei, det er tida for Ă„ _kutte_â,
og at de mÄ slutte
Ä kreve frynsegoder  _i tillegg til_ gleden av Ä kappe av hoder.
SÄ jeg kan ikke starte pÄ middagen helt enda -
det hÄper jeg du skjÞnner.
For jeg har henda
fulle, lenge fĂžr jeg har funnet ut av
hvordan man rĂžmmer.
Angrep
Vi er under angrep.
Du mÄ vÊre stille, sÄ de ikke hÞrer oss.
For de er overalt - og vi er under angrep.
Og nÄ mÄ du hÞre her:
Det er ikke vi som kjĂžrer her -
vi er bare passasjerer.
Og kjelkene
vi sitter pÄ i, sklir om vi vil eller ikke.
HÞrer du skrittene pÄ bjelkene
over oss? Hvordan de marsjerer
hvilelĂžst fra side til side,
som om de svever,
og venter pÄ at vi skal nyse
eller lĂžpe ut i lyset
og rĂžpe at vi lever?
SÄ nÄr vi vÄkner, mÄ vi passe pÄ
Ă„ ikke tro at denne
dagen kan bli annerledes.
At det er fritt leide,
at det ikke er noen feide
mellom oss og dem.
At dette er en dag
for Ä gÄ opp og frem.
Nei, du mÄ vÄkne med ladegrep,
for vi er under angrep.
Og de slÄr til nÄr du minst venter det.
De slÄr til
nÄr noen spÞr hvordan det stÄr til,
og du enten mÄ lyve,
eller nok en gang si
at du synes det er forferdelig pes
Ă„ puste.
Og nÄr de ikke klarer Ä skyve
bort forferdelsen
nÄ du sier at du ikke ser en
variant av tilvĂŠrelsen
du kan hÄndtere.
Og at du ikke kan huske
sist du likte Ă„ gjĂžre
noe av det du liker Ă„ gjĂžre.
Men du skjĂžnner at dette
er flere
sÄ sykt lei av Ä hÞre.
Og du blir stukket i ryggen,
nÄr du uforsiktig ser inn i et speil,
og du bare ser feil,
og pĂ„ badet ljomer âStyggen! Styggen!â.
Og nÄr du kommer over et gammelt bilde,
av en smilende liten kid,
og du tenker: âHva skjedde, lille venn?â
Og du ser at alle rÄvarene du hadde,
har du svidd
til en ugjenkjennelig, svart klump.
Og du fÄr ikke lov til Ä kaste gryta
og alt tullet,
starte pÄ nytt, prÞve igjen.
Nei, du mÄ spise kullet
hver dag, og smile, sÄ de ikke ser
alt du Ăždela.
Og hvis du tror bombardementet
er over, sÄ lover
jeg at det sÄ vidt har begynt.
Og dette abonnementet
har ogsÄ, levering pÄ sÞndag.
Og de har spioner
og hemmelige agenter.
Som prĂžver Ă„ lure deg
og til Ă„ tro
at du har verdi
og innimellom fĂ„r til noâ -
og til Ä gÄ utendÞrs pÄ dagtid.
Og spionene henter
fram noe du fikk til i gÄr,
som om dét har noe Ä si
all den tid
det tross alt ikke er i gÄr i dag.
Og vi vet at gode ord (til deg)
bare er en bjĂžrnetjeneste,
som ikke har noe
med din fortjeneste
Ă„ gjĂžre, og at de som sier dem,
_mÄ_ vÊre uvitende og/eller lÞgnere.
Og fienden har ogsÄ lagt ut bjÞrnefeller.
Og hvis du ikke alltid ser ned i bakken,
med bĂžy i nakken,
sÄ hogger de til rundt leggen -
akkurat i dét du trodde du kanskje
skulle klare Ă„ gjĂžre noe nytte
for deg i dag.
Og du kan ikke bare flytte,
eller hente,
ting som kan minne om prestasjoner
fra fortid eller framtid, og forvente
at du gjĂžr deg fortjent dagens rasjoner.
Og vi vet at ingen andre
kan leve pÄ dine vegne,
og at alt som teller,
for Ä fortjene en noksÄ ren
rasjon av oksygen,
er det du fÄr til aleine.
Og det burde vĂŠre mulig
Ă„ ikke vĂŠre helt ubrukelig,
selv om du er under angrep.
Nei, sÄ du mÄ holde deg her inne
i bunkeren med meg.
Til tiden er inne,
og alle har gÄtt lei.
Umulig
NĂ„r jeg ser at det er noe
jeg ikke vet hvordan man gjĂžr,
har jeg, selv om jeg ikke har gjort det fĂžr,
klokketro pÄ at dét bare er midlertidig.
For det er presedens
for Ă„ anta at dette bare en framtidig
ferdighet jeg kan bruke mens
jeg lĂŠrer neste -
og dette gjelder det meste.
Men Ă„ skjĂžnne at bussen
gÄr 18:14, og det tar 9
minutter Ä gÄ til stoppet,
at jeg ikke bare kan hoppe
over at middagen tar litt tid,
og at den ikke kan tas i samme slengen -
Ä huske pÄ jussen,
og at det stÄr i grunnloven at jeg
fortjener skeive blikk
om jeg tar med fiskegratengen
pÄ kollektivtrafikk,
og at jeg derfor mÄtte
starte Ă„ spise fĂžr 17:58,
er helt umulig.
Jeg kan komme pÄ 400 idéer
pÄ like mange sekunder.
Og selv om kjernen
kanskje aldri munner
ut i noe hÄndfast,
kaster hjernen
min ut et sÄpass
stort nett av ledninger,
at vi vinner NM i gjemsel,
og finner koblinger
til ting andre har begravd under
et berg av glemsel.
Og nÄr et gjennombrudd
rett og slett
viser seg Ă„ bare vĂŠre et skremmeskudd,
kan jeg, som en hakkespett,
utrettelig
dunke hodet mot et skrekkelig
hardbarka problem.
Men Ä takle at nÄ mÄ vi gÄ
videre, og at dette ikke
er problemet som er mest
nÞdvendige Ä lÞse akkurat nÄ,
skjĂžnne at folk flest
helst
vil gjĂžre noe ferdig iblant,
og Ă„ ikke alltid henge seg opp i det siste vi fant,
innse at noen ting kan vi ikke gjĂžre noe med,
at jeg klatrer opp feil tre,
det er helt umulig.
Jeg kan stÄ i et rom
med 28 halvutvikla hjerner tett-i-tett,
og fÄ dem til Ä aldri glemme
at ogsÄ smÄ stemmer
har bÄde sang- og stemmerett,
Og selv om jeg synes noe er lett,
forstÄr jeg alle mÄtene det kan vÊre vanskelig -
og jeg kan fÄ dem til Ä forstÄ
at tall ikke trenger Ä vÊre sÄ
fryktelig.
Og jeg kan fange
opp nÄr noen fÞler seg fanga,
og at dette er alt for mye Ä fÄ i fanget -
enten fordi de er smÄsyke,
eller fordi de ikke vet om de i ettermiddag,
nok en gang, mÄ lage middag
til smÄsÞsknene.
Men Ă„ hindre at mine egne tanker totalt
overdĂžves av 28 000 usikre tanker
fra overalt
(om Ă„ ikke passe inn,
om at det nok vanker
stygge blikk de mÄ vasse i,
om det er var gym- eller TikTok-prestasjonen
som gjorde at invitasjonen
til overnattinga i helga uteble,
om Ă„ ikke se
om det var noe de gjorde,
som tilsier at de fortjener Ă„ bli kalt hore,
om Ä skjÞnne at de mÄ hÄndtere en brÄte
slag og spark
om noen skulle se de grÄte,
om Ă„ bruke prĂžve-tida
pÄ Ä bare skrive av
spÞrsmÄlene, for Ä ikke levere et blankt ark,
om Ă„ akseptere
at du aldri kommer til Ă„ prestere,
at voksne kun Ăžnsker Ă„ se deg falle,
og aldri vil vĂŠre noe anna
enn skapninger skapt for Ă„ gjĂžre deg forbanna,
ved Ä minne deg pÄ at alt du gjÞr,
og er, er feil, og at du bĂžr,
Ă©n gang for alle,
gi opp Ă„ bli likt,
og at det, tross alt, ogsÄ er verdi i frykt),
Ä leve med Ä ikke fÄ lov til
Ă„ ta fatt
(for dét har vi ikke rÄd til
siden vi ikke vil ha eiendomsskatt),
Ă„ leve med at 28 nervesystemer
sender engasjerte, nysgjerrige, irriterte, vakre, vaklende,
triumferende, og kvisete signaler rett inn pÄ mitt,
er min kryptonitt,
og er helt umulig.
Jeg kan dele ut âNobelpris i menneskeâ
til alle som fikser
det jeg ikke klarer. Og jeg trikser
med regnskapet
til jeg ender opp med sÄ mye gjeld,
med evigvarende inflasjon,
at jeg aldri klarer Ă„ tette gapet.
Og jeg kan ta enhver kvalitet
ved med selv,
og forkaste den som en kuriositet -
som jeg i beste fall
gir samme kjĂŠrlighet
som en installasjon
i foajéen pÄ et universitet.
Men Ă„ gi meg selv fred,
og lov til Ä ha tro pÄ
at jeg kan finne et sted
hvor jeg kan fÄ vÊre god
pÄ det jeg er god pÄ,
er helt umulig.
đ± Blymaling er fantastisk
Om “Nytte” og “Skade”
Hvorfor er folk sÄ negative til Ä ha bly i maling? Jeg mener, la oss lese pÄ Wikipedia:
Lead is added to paint to accelerate drying, increase durability, maintain a fresh appearance, and resist moisture that causes corrosion. (âŠ)
(âŠ) very popular with artists because of its density and opacity; a small amount could cover a large surface.
Og om alternativene:
Titanium white has far greater opacity and tinting strength than lead white, and it can easily overpower most other pigments if not mixed carefully. Titanium white has been criticised for leading to “chalkiness” in mixtures.
Zinc white dries slowly and creates a relatively inflexible paint film. Critics of the pigment argue that its use leads to excessive cracking and delimitation, even when used sparingly.
SĂ„ hvorfor alt hatet mot denne fantastiske teknologien?
Svaret er ganske enkelt: “Nytte” og “Skade” er helt uavhengige faktorer!
Dette blandes ofte i diskusjoner rundt KI: Folk som er bekymra for de skadelige sidene ved teknologien, sier ofte ogsĂ„ at de uansett bare er “ubrukelige hallusinasjons-maskiner”. Og andre svarer pĂ„ kritikk om skadeomfanget ved Ă„ peke pĂ„ nytten.
Nei, det er ikke "gutter" vi mÄ tilpasse skolen til
đ± RĂ„d for hvordan du kan unngĂ„ Ă„ komme til skade for Ă„ skape noe
Hvis du, som meg, innimellom blir frista til Ä lage, skrive, tegne, eller pÄ annet vis skape noe eller gjÞre noe kreativt, sÄ har jeg heldigvis rÄd. Mitt problemomrÄde er skriving (av blant annet blogginnlegg) - men forhÄpentligvis har det overfÞringsverdi til de kreative fristelsene du sliter med.
đ± Apple er ikke grunnen til at jeg kjĂžper Apple-produkter - disse folka er
I rettsaken mot Epic, i denne runda med oppmerksomhet fra EU-politikere, og flere andre ganger, har Apple gjort en ting klinkende klart: De mener all business som skjer pÄ deres platformer er deres fortjeneste - og utviklere er heldige som fÄr lov til Ä betale neste en tredel av omsetninga deres for privilegiet det er Ä ha programvare pÄ platformene. Dersom Apple forstÄr at dette forholdet er gjensidig, sÄ skjuler de det godt!
AltsÄ, jeg liker all Apple-hardware jeg har. Jeg digger til og med noe av det! Jeg liker ogsÄ operativsystemene, fokuset pÄ personvern, og mÄten Þkosystemet funker sammen. Men jeg tror jeg hadde klart meg greit med en Framework-laptop, Asus-telefon og Sony-propper ogsÄ! Det er ikke tinga Apple selv lager og gjÞr som er hovedgrunnen til at jeg kjÞper Apple-produkter. Det er alle de fantastiske tredjepartsutviklerene, som lager strÄlende programvare for Apple-platformene.
Hvorfor jeg synes Apples bot er grei
I gĂ„r fikk Apple en bot fra EU pĂ„ âŹ1.84 milliarder â for Ă„ ha gjort det vanskeligere for musikkstreamings-tjenester som Spotify Ă„ konkurrere.
Jeg har sett folk si at dette ikke gir mening, siden Spotify har en stÞrre markedsandel enn Apple Musc. Men det er ikke dét klagen handler om.
Greia er at Apple har brukt stÞrrelsen, og den generelle markedsposisjonen deres, for Ä sÞrge for at Apple Music har en stÞrre markedsandel enn den hadde hatt hvis de mÄtte konkurrere rettferdig. Apple er 80 ganger sÄ stort som Spotify. For Ä sette det i perspektiv, sÄ er det samme forhold som et nesehorn og en golden retriever. 1
Her er noen av de mindre tinga Apple gjĂžr
Min ergonomi-reise: Del 1
Maskiner, KI, og verdens viktigste spÞrsmÄl
Melding fra 2024: Jeg skreiv dette innlegget vÄren 2023, da KI-verktÞy var veldig nye. Siden da har jeg landa pÄ at jeg ikke Þnsker Ä bruke slike verktÞy til Ä skape bilder. Dette innlegget har to av disse, men siden det er kritisk til disse verktÞyene (og forklarer litt av grunnen til at jeg for Þyeblikket ikke vil bruke dem), sÄ har jeg latt dem stÄ.
FĂžrst, en forenkla historietime:
I store deler av menneskers eksistens, har teknologi (ofte i form av maskiner eller verktÞy) erstattet manuelt arbeid, og fÞrt til Þkt produktivitet. Trykkpressa erstatta munker som kopierte opp bÞker for hÄnd, telegrafen reduserte behovet for postbud, maskinelle vever fÞrte til fÊrre og fÊrre arbeidstimer per stoffenhet, og fotografering reduserte antall profesjonelle portrett-malere.
Vanligvis erstatter ikke teknologien yrkene den pÄvirker helt. For eksempel er det fremdeles mulig Ä fÄ seg en skreddersydd dress - men det er en liten del av klesindustrien, og for det meste forbeholdt de rike. Det gamle blir til nisjer, hobbyer, hÄndverk og/eller kunst.
Her er noen av de positive fĂžlgene av dette:
Problemet med en endringstrĂžtt lĂŠrermasse
Jeg skal forsÞke meg pÄ noe som egentlig er umulig, nemlig Ä snakke om en profesjon som en enhet. Det er 77.000 lÊrere i Norge, og vi er selvsagt veldig ulike. Likevel er det noe som jeg er rimelig sikker en stor del av lÊrere kjenner pÄ: En trÞtthet knytta til endring som initieres utenfor profesjonen. Pendelen svinger fra den ene til den andre sida, og metoder og lÞsninger presenteres som nye, selv om de var det store ogsÄ for 30 Är sida. Det har derfor, forstÄelig nok, utvikla seg en holdning blant mange lÊrere om at man er mÞkklei av at andre skal komme og mene noe om hvordan vi gjÞr jobben vÄr - en jobb vi har tatt mange Ärs hÞyere utdanning for Ä bli kvalifisert til, og som mange har Ärevis med erfaring i.
Men dette er skrevet om mange ganger fĂžr.
Jeg vil prÞve Ä peke pÄ et problem dette har fÞrt til. Jeg tror nemlig lÊrerprofesjonen har blitt ganske endringsresistent.